Min første tanke da jeg våkna opp i dag: “Kan man egentlig fylle en søndagsblogg med ukas øyeblikk, om man har vært innafor husets fire vegger i sånn ca 90 % av uka?” Svaret får jeg snart, når jeg begynner å skrive. Så får vi se da, hva den mentale minneboken oppe i skallen klarer å hente frem av øyeblikk ra uka som gikk, når nesten hele uka har vært tilbragt her hjemme.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Et av ukas fine øyeblikk er akkurat nå, slik som det pleier å være på søndagsmorgener i måsahuset. Det knitrer litt i veggene, treverket lager lyder i kulda. Det knitrer i peisen også, ganske lik lyd, men laget av en helt annen temperatur. Føttene er varme, pakket inn i ull og pledd, grillet foran peisdøra. Huset er stille enda, og vil nok være det en stund til, kjenner jeg podene og deres søvnmønster rett. Voffsen til podekjærsesten ligger ved siden av meg og forventer å bli klødd bak øret. Ro, varme,pelsdyr og søndag. Fint øyeblikk.

På kjøkkenet står et brett rundstykker i ovnen, snart klare for avkjøling og felles frokost når podene våkner. Felles frokost skjer ikke så ofte lenger, derfor er det ekstra koselig de dagene vi får det til. I går lå alle poder og podekjæreste å sov da jeg smelte ammen ei svele-røre, og stekte grove sveler på takka. Lukta spredte seg opp i andre etasje, og sakte men sikkert kom morratrøtt ungdom ut fra hulene sine, og satte seg ved bordet. Akkurat sånne øyeblikk er så gode. Når frokosten varer i over en time, fordi man blir sittende rundt bordet og skravle, med kaffekoppen i hånda, og lave skuldre fordi det er helg, og manko på stress. Om ikke så altfor lenge forlater nok podene redet, og slike øyeblikk uteblir. Jeg nyer det så lenge jeg bare kan.

Å gå hjemme en uke, fordi legen har sagt det, det er vanskeligere enn man skulle tro. Det er så prenta inn i meg, det at man skal opp om morran, og på ærbe! Jeg forstår jo at kroppen trenger hvile for å hente seg inn. Teoretisk sett skjønner jeg det. Men så sier samvittigheten noe annet. Jeg blir jo helt dust i topplokket. Føler at jeg gjør no gæli om jeg går på butikken for eksempel…. Onsdag kveld, da landa jeg litt. Først da klarte jeg med god samvittighet å sove litt lengre enn halv sju, hvile på sofaen i løpet av dagen, tillate meg å ikke gjøre noe. Rar følelse, men god også. Formen er sakte men sikkert stigende. Slappe av helt er tydeligvis undervurdert, hvem skulle trudd det lissom? Mandag er siste undersøkelse i første omgang, tirsdag er det tilbake på skolen. Jeg gleder meg, men kjenner for første gang at noen dager hjemme var rett for helsa. Den sitter langt inne å innrømme ass.

Å rusle sånn hjemme gir rom for å være litt kreativ. Det er lett når man kan legge inn kaffepauser akkurat når man vil. Jeg har laget litt kranser denne uka. En hjertekrans i bjørk, en bestilling fra en kollega, i bytte mot to Troika og en pose julemarsipan. Så har det blitt noe bar-kranser til døra ute, til døra på uthuset, og en som ikke har noen plass enda. Spørs om den ikke får ny eier til uka, det er jo begrensa hvor mange kranser man trenger selv. Jeg gikk for det enkle i år. Bare masse grønt, litt kvist og noen kongler. Jula bringer med seg nok dill-dall til at dørkransen kan holdes enkel. Kaffekopp, smultring, og et spisestuebord fult av granbar. Kranse-verksted helt alene. Ganske så fint øyeblikk!

Jah, også malte jeg kjøkkenet en formiddag. Det er ikke svære eller mange veggene da, så noen stor jobb er det ikke, men jeg har tenkt på det en stund, og nå var det plutselig tid til det. Våkna kl seks, begynte å male halv syv, nytt kjøkken innen klokka var ett. ( Fryktelig god på å slappe av serru!!!) Da gubben kom hjem sa han ikkeno. Ikke fordi han ikke likte fargen ellerno, men fordi han ikke så det. Ja, for det er jo fint lite forskjell på mørkegrå, og lysegrønn… Mannfolk ass! Fint lite interessert i interiør den gubben der. Men jeg er fornøyd da. Kjøkkenet føles lysere, litt renere, og forandring fryder. Ny farge på veggen, gøy øyeblikk.

Har starta på et lite DIY prosjekt til, men er usikker på om det ferdige resultatet lir noe å rope hurra for. Det gjør ikke noe egentlig, prosessen er gøyal uansett om det havner i huset, eller på bålet bak i skauen. Planen er en gedigen lampeskjerm av treverk. Den skal dekke de to eksisterende lampeskjermene, også skal toppen pyntes med grambar, kongler og julekuler. Den skal bare henge oppe i Desember da, for å gjøre stua litt lunere. Men som sagt. det kan like gjerne hende hele lampeskjermen blir ved, og at vi grille pølser over den istedet. Time will show. Men som sagt, sånne prosjekter er artig, fine øyeblikk uansett endelig resultat.

Gubbe har shoppe snøstjerne til vinduet. Sånne skal jo lissom ikke opp før advent, MEN…teknisk sett gjelder jo det julestjerner, og ikke snøstjerner. Det er jo to vidt forskjellige ting. Ikke sant??? Så jeg hang den opp, bare for å se åssen den så ut, også ble den hengene, bare fordi…jeg har ikke noen unnskyldning, annet enn at jeg bare måtte! Og det ble så koselig i vinduet at to av podene måtte sette seg under det for å kjenne på julestemninga. (i shorts og t-skjorte, fordi de nettopp hadde vært på trening) Så satt vi der i sofaen, jeg og gutta, og spilte wordfeud under snøstjerna som slett ikke er julestjerne, og kjente på stemninga, og fikk nesten lyst på pepperkaker… Om du leser mellom linjene her, så står det med svær skrift: JEG GLEDER MEG TIL DESEMBER!!!!

Og på plassen under trappa ligger alle julegavene nå ferdig pakket og klare, og bare venter på å deles ut om noen uker. De aller siste ble pakke inn denne uka, og alt av julegaver er nå fiks ferdig, og det er så deilig. Og når gavepapiret er så fint, da tåler de å stå til utstilling ei stønn.

Se der ja! Da ble det noen øyeblikk denne uka likevel da, til tross for pålagt hvile og hjemmetid. Jeg har testa ut ei snorkepakke jeg har bestillt, og sjelden følt meg mindre sexy!

Jeg har testa sånn migrene apparat, og det funker faktisk overraskende godt, selv på en ihugga skeptiker som meg. Heller ikke dette apparatet hjelper på sex-apealen min…

Vi har fått låne podekjæreste vofsen en kveld, og kost oss med den lille loballen, jeg har vært skikkelig husmor og fylt opp fryseren med bakst av flere sorter, jeg har hvilt mer enn på lenge, og kjent litt på stresset fordi jeg har hvilt for mye. Jeg har vært logget på Teams for samtaler og veiledning med elever, gått lange turer i skogen, og kjent litt på tristheten over å ikke være med kolleger til Amsterdam. Så mye, på ei uke hjemme.

Håper uken di var god og gav deg grunner til å smile, også håper jeg at uka som kommer byr på fine små øyeblikk. Vær raus med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.