Så var det enda en søndag, og den kom akkurat like brått på som alle de andre søndagene dette året. Og her sitter jeg, som det vanedyret jeg er, i den samme gamle pysjen, under det samme gamle teppet, og hører på de samme gamle, velkjente lydene i måsahuset. Knitringa i peisen, klunkinga fra kaffetrakteren, og gubben som pusler rundt med smått og stort som dreier seg om bobil. Nytt bestikk vaskes og legges i bilen, samme med kjeler, kjøkkenhåndklær, kaffekopper… Plutselig ble gubben helt interiør-konge over tre kvadratmeter boflate. Han er grom da, det skal han ha. Gleder seg stort over den bobilen, det er ihvertfall sikkert. Jeg nyter dagens første kopp med kaffe, varmen fra peisen, og sorterer ukas små øyeblikk i hodet før de skal tastes ned her på bloggen.

Uka har vært god, det er konklusjonen. Mer søvn enn på lenge, og fine dager og kvelder med gode mennesker. Mandagen var bare en eneste lang feiring. Ingen sak å fylle 47 når man knapt rekker å registrere hvor gammel man blir fordi dagen ble full av gaver, og klemmer, og kaker og gratulasjoner. Så mange øyeblikk at det har tatt hele uka å ta inn alle inntrykkene. Vi startet som alltid med bløtkake til frokost, minsten og jeg. Det fine med å fylle år på samme dag er jo tradisjonene det bringer med seg. På jobben ble pulten fylt opp av gaver og koselige kort fra de gromme kollegene inne på c 12, og i klasserommene jallet bursdagssangen hver gang jeg kom in. Fine øyeblikk.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Da jeg akkurat hadde kommet inn døra etter arbeidsdagen kom et blomsterbud på døra med en nydelig bukett fra Heidi. Jeg burde egentlig kjøpe meg oftere blomster selv, for de gir jo så masse glede! Buketten står akkurat like fin enda, og pryder spisebordet. Gode øyeblikk.

Og på kvelden ble det kaker og kaffe med alle i måsahuset, samt podekjæresten, kjæreste-voffsen og pappa og bonusmamma. Bare gode øyeblikk hele bursdagen, akkurat slik bursdager skal være. 47 år….det er ikke gæli!

I anledning livsmestringsuka på skolen, har skoledagene vært litt annerledes. Undertegnede fikk i år igjen, gleden av å ha seksualundervisning for alle førsteklassingene på skolen. To pujler, over to øke\ter i auditoriet. Det er så gøy når elevene engasjerer seg og er med. Når de tør å dele tanker og tør å stille spørsmål, enda gøyere når de opplever å lære no. Målet var enkelt, alle skulle vite minst en ting mer da de forlot forelesningen enn da de ankom. Tror målet ble nådd. Fint øyeblikk.

Å se seg selv på bildene som kollega Mimmi tok senere den dagen var enda morsommere enn selve forelesningen. En ting er sikkert…om ikke denne skrotten hadde vært stappfull av selvironi, og med evnen til å le av eget oppsyn, da kunne jeg bare gravd meg ned. Tips til de hårsåre der ute, zoom aldri inn på bilder av deg selv, tatt av andre!

Dagen etter lå en eske sjokoladehjerter og en hyggelig liten melding på pulten min da jeg kom inn etter en økt ute med elever. En liten oppmerksomhet fra ressursgruppa som styrer livsmestrings-uka. Så hyggelig, og veldig passende da jeg hadde gått tre timer og nitten minutter uten sukker….så slapp jeg abstinenser den dagen. Fantastisk øyeblikk.

Første lille bobiltur i egen bil. Ikke så langt, og heller ingen overnatting, for med snøværet som var meldt tok vi ikke sjansen på det. Men, vi kjørte over grensa for en bitteliten Harry-handel, egentlig med mål om å kjøpe inn litt smått til bilen. På butikken i Sverige går jeg rett på en herremann som stopper meg for å si at han følger bloggen, også ble jeg helt perpleks, og bare lo og sa takk, før jeg kræsja i en pall med kokosboller som datt oppi handlekurven. Da tenkte jeg at det var skjebnen, så nå har jeg kokosboller for et par uker liggende i skapet…Det er så koselig når lesere av denne lille bloggen stopper opp for å prate. Jeg blir aldri vant til det, men det er likevel innmari koselig! Bobiltur, shopping og trivelig kar ved kokosbolle-pallen, fine øyeblikk!

Pelsball-kos. Å ligge på sofaen med en liten varm hårball på magen eller i armkroken, det gir fine øyeblikk det. En som tusler etter deg og venter på baderomsmatta mens man gjør sitt fornødende på do, eller en som tusler etter deg inn på kjøkkenet i håp om at det skal ramle ned en ostebit eller noe annet snadder når man smører seg ei skive. Det er så fint med besøk av en sånn liten skapning som bare vil ha kos og ro, og det gjør noe med alle her i huset. Voffsen blir et naturlig midtpunkt og en kilde til avslapning. Besøk av firbeint, fine øyeblikk.

En liten ladning juleark i postkassa, bestilt med bursdagspenger. Det er rein lykke det! Å kunne bestille noen fine mønsterark, for så å bare la de ligge fremme og nyte de litt noen dager. I dag, om tiden strekker til, skal jeg lage noen julekort av dem. Det gledes!!!

Og slik har uke flydd forbi. Små øyeblikk på rekke og rad, flere en de som blir nedskrevet og lagret. Kake til frokost og kvelds altfor mange dager på rad. Lett snøfall som lover at vinteren er rett rundt hjørnet, en telefonsamtale med planlegging at et av høstens foredrag for et bygdekvinnelag i Nittedal. Fersk suppe med lokale grønnsaker til middag, sprett nytt sengetøy og helt nye dyner, som å legge seg i en varm og lun sky hver kveld. Det er tente stearinlys i alle kroker hver kveld, fargerike skjerf om halsen hver dag. Gode samtaler med elever og kolleger, litt for mye sjokolade, en gåtur i kveldsmørket, og tær som tiner foran peisen. Tidlig morgener med møte på rektors kontor…nei, jeg jar ikke gjort no gæærnt! Fikk kaffe også, bra start på dagen. Gode øyeblikk!

Og plutselig er det søndag. Igjen. Jeg skal fylle kaffekoppen på nytt, sette en deig som skal bli ukas mange matpakker, også skal jeg nyte fridagen, uten store planer i det hele tatt.

Håper uka som gikk var grei med deg, og at du fant noen øyeblikk som gjorde deg god. Måtte uka som kommer by på smil og flir. Vær snill mot deg selv, det fortjener du. Vi blogges.