Så kom søndagen, og den skal nytes med blanda følelser. Flott at det er søndag og fridag, litt kjipt at det allerede er siste dagen av helgen, for jeg kjenner at denne skrotten kunne trengt enda et døgn på ladning! Det er ikke til å legge skjul på at skolestarten har vært av det tøffere slaget dette året, og kroppen kjenner det. Rare greier, hvordan alt det som befinner seg inne i hodet plutselig gir utslag i stive skuldre…men, jeg har trua på at dette faller på plass. Rutiner, trygghet, faste rammer, tydelige grenser, det virker som regel til slutt. Nå er i allefall et godt øyeblikk, for det er mange timer igjen av søndagen. Mange timer i sofakroken, kanskje en rusletur i skogen, fersk grønnsaksuppe på ovnen….mange øyeblikk som skal nytes!
Til tross for i overkant mye løping i korridorene, og en litt annerledes arbeidssituasjon har de gode øyeblikkene stått i kø, som om karma jobber med å veie hendelsene litt, balansere hverdagene. Eller så er det kanskje bare jeg som leter ekstra etter øyeblikkene fordi jeg trenger dem, hvem vet. De har uansett poppet frem som kvisene gjorde i 1991. Helt uanmeldt, og overraskende….men mye mer velkomne da!
Første økt hadde knapt starta da storepoden ringte og kunne meddele at han hadde fått en spiker på øyet, og lurte på om jeg kunne bli med bort på legevakta, da synet var borte vekk…. Da er det lett å være mamma. Plutselig er ikke gutta så store lenger, og mammahjertet får sånn små-panikk. På legevakta kom vi rett inn, takk til helse Norge som stepper opp når det gjelder. Legen pusta letta ut da han så poden, for han hadde sett for seg en hel bjelke hengende fast i øyet med en spiker, men så ikke var det altså ikke. Antibiotika, en rift på øyet, litt hodepine, og synet kom gradvis tilbake utover uka. Han har vært heldig, tross uhellet, den unge tømreren. Og det i seg selv kvalifiserer til et godt øyeblikk.
Den morran jeg lot sykkelen stå, for regnet falt tett, og sunn fornuft overtalte meg til å rusle under paraplyen på vei til jobb. Jeg gikk saktere enn vanlig, litt for å klarne hodet og forberede meg på dagen, men også for å nyte lukten av sommer-regn. Ikke mange dagene igjen av den varme regnlufta nå, for høsten bringer straks med seg kald morgenluft. Rusle under paraplyen, koble av før dagen egentlig er skikkelig i gang. Fine øyeblikk.
Jeg har sagt ja til noe jeg både gleder og gruer meg til…men det det er jo ikke et ukjent dilemma for meg egentlig. Jeg har jo en favorittbutikk her i bygda, og det er ikke bare fordi den eies av ei knallbra dame og en god venninne, men fordi både interiøret og klærne i butikken er fine. Skikkelig fine. Jeg finner liksom alltid noe i den butikken jeg har lyst på. Og siste skrik for mange butikker er jo live online shopping, og Mona har bestemt seg for at “Hos Mona” skal henge seg på trenden. Men så driver hun sjappa alene da, og trengte en til å styre kamera og det digitale under sending, og en til å stå foran kamera og lede sendinga sammen med henne. Gjett hvilken rolle jeg fikk??? Dyktige Beate styrer teknologien! Jeg er jo sånn teknisk analfabet, og hvis en fjernkontroll har mer enn to knapper får jeg stressutslett… Så nå har vi harr oppstartsmøte, med kaffe og planlegging midt i drømmebutikken, og fastsatt dato or første livestream. Går ting etter planen kan du følge oss og handle deg noe fint Torsdag 14 September. Gruer jeg meg? Ja! Gleder jeg meg? Ja!!! To timer med skravling og idemyldring var i allefall skikkelig fine øyeblikk denne uka!
På fredag etter jobb rakk jeg å lage ferdig et kort som sjefen skulle få, ta meg en dusj, legge ei vinflaske i veska, og stille meg opp ved postkassa for å vente på skyss. Og skyssen kom, i form av en sju-seter full av kolleger, som skulle videre til en annen kollega, for å ha avskjedsfest for sjefen, som nå går inn i sin siste arbeidsmåned hos oss, før hun starter i ny jobb. Vemodig, men likevel en skikkelig fin kveld!
Og kvelden ble så fin. Mimmi åpnet huset for alle 16 kollegene på kontoret, vi spiste Pizza fra Fjøset, drakk vin fra kartong, lo av og med hverandre, og grein litt da Tine holdt tale for sjefen. For en kveld! Latter og tårer, og musikk og dans og fine samtaler. For en gjeng! Tenk at alle disse får jeg dele dagene mine med! Dele frustrasjon og fandenskap, latter og gleder, og innimellom flere flasker med vin og noen esker med pizza! Gode øyeblikk!
Og etter en herlig fuktig aften våknet jeg opp til frokost som hang klar på postkassa! Snakk om perfekt timing! Kikka på mobilen da jeg våkna, egentlig bare for å sjekke klokka, og så jeg hadde fått melding om morgenlevering. Fineste Mona, som “tvang” meg til å bli med på livestreaming i butikken, hadde sendt så mye godt at hele gjengen i måsahuset ble mer enn mette. Smakfullt, nydelig øyeblikk!
Jeg går rundt med den skoledagboka jeg fikk forrige uke og flirer. Blir jo helt fjortis igjen, og det er så gøy! Denne uka har flere av kollegene skrevet på venne-sidene, og jeg gliser så fælt av hvor alvorlig de tar det, og hvor mye sjel de legger i jobben. Også slo det meg midt i uka, da kollega Martin hadde skrevet ferdig sin side, at det tok 46 og et halvt år før en GUTT skrev i skoledagboka mi!!! Wiiiiiii!!!! Bedre sent enn aldri for en som ikke akkurat var noen guttemagnet i tenåra!!!! Og da lo vi veldig av det også, i tillegg til de gjennomførte og veldig interne svarene han skrev. Gøy øyeblikk!
Uka ble avsluttet sammen med fineste kollega Line. (Dæven, her er det et mønster eller??? Så godt som alle nevnte øyeblikk denne uka er med kolleger som også er venner! Hvor heldig går det an å bli?) Line hadde kjøpt billetter til Carola konsert i Oslo Spektrum, og vi dura innover til by`n for en helaften med middag og musikk. Sitteplasser selvsagt, vi er jo musikkglade, men litt makelig anlagt skal du vite! For en kveld! Vi lo fra vi satte oss i bilen på vei innover, og til hun slapp meg av. I dag er jeg støl i magen, på ekte, fordi vi har flira så himla hardt, mest av oss selv! Latter og fjas, fine samtaler, solskinn, og Carola. Enda et flashback til tenåra denne uka. Skal skrive om det i skoledagboka min!!!! Fine, fine øyeblikk. Ekstra gøy når en av dere fine blogglesere huket tak i meg for en prat midt Oslo Spektrum. Det gjør meg så innmari glad. Litt flau, men skikkelig rørt og glad!
Og slik gikk uka. Minsten stråler fordi kjæresten har sin første helgeperm fra militæret. Størsten har fått spikeren ut av øyet, sola har hatt mer tilstedeværelse enn regnet, og masse kvalitetstid med fine mennesker. Nå skal jeg mentalt forberede meg på en uke jeg vet blir hektisk, men først skal jeg nyyyte fridagen, og kanskje nynne litt på “Fremling, eller Fångat av en stormvind!” !!! Ta vare på øyeblikkene, stopp opp og nyt øyeblikkene som skjer, og vær grei mot deg selv! Det fortjener du. God søndag.
Nyt fridagen.