Følelsesmessig kaos, takk for meg! Kanskje det holder for bloggen denne uka. Nervene er bittelitt frynsete, til tross for at jeg har gjenvunnet delvis kontroll. Jeg burde skrevet på eksamen, ikke på bloggen, men hodet er så proppfullt av tanker om at “dette fikser jeg ikke”, at det garantert er lurt med en pause.

Det er et godt øyeblikk akkurat nå. Stille i huset, podene sover, gubben tusler litt på kjøkkenet, jeg har varm kaffe i koppen, og knekkebrød med brunost på asjetten. Det er godt å senke skuldrene. Dagen foran meg består av ingen andre planer enn å skrive på eksamen som skal leveres førstkommende fredag. Om det blir varmt nok flyttes “kontoret” ut i hageteltet, luft rundt øra er sikkert ikke så dumt.

Eksamen ble lagt ut fredag morgen, og det tok meg hele dagen å egentlig sortere oppgaven, og lande på et tema. Først på ettermiddagen fikk jeg kladdet ned en slags innledning, og laget et tankekart. Det var ihvertfall en begynnelse, og det kjentes ut som om jeg fikk landa litt. Det var et godt øyeblikk. I morgen har jeg studiedag, og planlegger å skrive det meste av dagen, og hjernen min spiller på lag.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Så hjelper det jo litt på humøret at kollega Mimmi jogget (Ja, hun jogget…vi er veldig ulike sånn!) innom med en pose full av eksamenmotivasjon. Makan til glede, alle favorittene. Skal knerte den ølen når eksamen er levert…før det tar jeg ingen sjanser!

Mandag var endelig alle kolleger som har vært på reise med elever utenlands tilbake på kontoret. Det i seg selv var gave nok, men jammen hadde de ikke med seg gaver i kofforten også. Martin kjenner meg godt. Neste for godt, og hadde shoppet med et skilt så treffende at det nesten er skummelt beskrivende. Digger det! Morsom tekst, litt for sant, og nå henger det på veggen over pulten, som en stille men real advarsel til alle som har lyst til å klage før morgenkaffen. Digger det!

Så godt var det å være tilbake med alle kolleger at jeg ruslet ned på Rema i lunsjen, og kjøpte kransekake til avdelingsmøtet, bare for å feire! Skal ikke kimse av kransekake altså! Prøvde å si at det var i anledning konfirmasjonen jeg aldri hadde, men det ble ikke noen gratulasjoner eller pengegaver av den grunn! Uansett, kake bestående av 35 % mandler…det er nesten en hel av fem om dagen det! Slankemat! Jeg spiste mer enn en ring, for å si det sånn. Godt øyeblikk.

Tirsdagen var preget av uro for minstepoden som har vært syk lenge nå. Han var sengeliggende på femte dagen, og legen, og legevakta hadde stillt forskjellige diagnoser, gitt antibiotika, tatt vekk antibiotika, deretter  sagt at det eneste han trengte var mat, drikke og hvile. Mammahjertet sa noe annet, og da formen dalte ytterligere tirsdag kveld fikk vi endelig lov å komme på legevakten kl 22. Etter flere timer ventetid ble vi tatt inn på laben, og under en blodprøve fikk han et illebefinnende og ble bevisstløs. All kunskap om førstehjelp etter diverse kursing fra kollega Martin kicket inn, og først da poden etter en stund våknet, og adrenalinet var på vei ut av kroppen var jeg skjelven. Det er så vondt å se barna så syke, selv om de på papiret er voksne.

Han ble hentet med ambulanse og lagt inn på Ahus. Mens jeg ventet utenfor legevakten på måsagubben da vi skulle kjøre etter ambulansen til sykehuset, klokken 02.00 om natta, lette jeg desperat etter noe positivt, bare for å stagge den verste skjelven. Gatelysene! Herlighet så glad jeg var for gatelysene. Å stå dønn alene i mørket, midt på natten, likevel kjenne at vårlufta er frisk, og at gatelysene skinner, det var beroligende. Godt øyeblikk. Tenk så lite som skal til.

Etter å ha ligget inne et halvt døgn, med væske, næring, smertestillende og antibiotika, steg formen, og ettermiddagen 17 mai fikk vi hente poden hjem. Som pårørende uten krav på særlig informasjon er jeg ikke særlig imponert, MEN…poden ble utrolig godt ivaretatt, og det er jeg så innmari takknemlig for. Nå venter noen uker med ro for poden, for han er medtatt, men formen er stigende. Kyssesyke og streptokokker. Magefølelsen var rett, takk og pris for at vi ikke ga oss, og for at han til slutt fikk den hjelpen han trengte.

Etter halvannet døgn uten søvn var ikke feiring det som stod på lista over gjøremål på 17 mai, men minsten ville så gjerne se kjæresten i russetoget. Derfor, lykkelige over å ha han hjemme, kledde vi oss i finstasen først klokken halv fem, og kjørte ned til gågata for å se podekjæreste, og mine elever i russetoget. Og når man knapt har sovet eller spist på 24 timer, da blir man jammen meg lettrørt! Så jeg vinket til elever, fikk klemmer i fleng, og mer eller mindre grein meg gjennom hele seansen! Sliten, men du verden for noen fine øyeblikk.

Vel hjemme skiftet vi til pysj, enda sola lå høyt på himmelen, og så spiste vi is på terrassen, mens storepodene hadde besøk av vennegjengen, og drakk champagne og spilte kubb nede på gresset. Mens flaggene blafret i vinden sovnet jeg under teppet i hageteltet, til lyden av feststemt ungdommelig latter og fjas, og med en pode på bedringens vei ved siden av meg. Ukas beste øyeblikk.

Solsenga på himmelsprett-dagen. Det var digg det, særlig etter kaoset dagen før. Gresset svaiet så vidt nedenfor plattingen, lukten av løvetannen som sikkert burde vært luket vekk kilte i nesa, og gubben snorket i en stol i skyggen bak meg. Så himla avslappende å kjenne sola varme skrotten, og bare ligge som et slakt og kjenne at våren nesten var helt sommer. Deilig øyeblikk.

Også har vi grilla, for første gang i år. Samme dagen som jeg klippet gresset. Det ga skikkelig sommer og helgefølelse! Mer er det ikke å si om den saken. Herlig øyeblikk.

Og slik gikk uka. Vi har turet rundt for å finne en jakke til gubben…han er som en utålmodig fireåring i butikker, så jeg har virkelig fått testet tålmodigheten. Vi har gått fra panikk til lettelse på 24 timer, spist middag ute, og fyrt i peisen inne på kjølige kvelder. Jeg har jobbet, og jeg har hatt fri, spist grønnsaker og is i samme måltid, løpt på asfalten langs gangveien om kvelden, og ruslet rolig langs linna og laget fløyter av løvetannstilker på ettermiddagene. Jeg har tegnet og sendt avgårde en bestilling til et nydelig par som har jubileum, fått gode nyheter og triste nyheter. Hverdager, på godt og vondt, mest godt.

Nå skal søndagen nytes og brukes, hodet skal tynes, og kroppen skal hviles, om den komboen lar seg gjøre. Håper uka som gikk ga deg gode øyeblikk, og at uka som kommer gir deg enda flere. Ha en riktig flotters søndag, og vær raus med deg selv, Det fortjener du. Vi blogges  ❤