God morgen og god søndag. Jeg håper uken din har bydd deg på noen fine øyeblikk. Jeg sitter her, som vanlig, under det tykke gule teppet, og hadde det ikke vært for lodne ulltøfler hadde jeg vært enda kaldere på tærne. Det går så fort mot høsten, og det kjennes så godt på temperaturen på morningen. Å sykle til jobb tidlig på morgenkvisten denne uka har vært en blanding av “Aaah, deilig temperatur, skulle droppa jakka!”, til “Holy crap, blir jo iskald på fingra, skulle hatt vanter!”

Å kle seg om morran i disse dager er jo en risikosport, og og du er nesten dømt til å tape kampen. Iskald og frossen klokken syv, klam og svett klokken halv ti. Humøret kunne vært bedre, for da jeg stod opp i dag og satte på en klesvask (vanlig morgenritual) røk tørketrommelen….Det er ALLTID noe!!! Vi er dønn avhengig av den tørketrommelen med så mange karer som hver dag trenger rene arbeidsklær…men vi merker jo også at prisen på mat og strøm har økt! Her lukter det utetørk av minst to klesvasker om dagen til vi fått spart opp til ny. Krysser fingre for varm høstsol på tørkestativet i hagen de neste ukene. Puster med magen…fokuserer på det som er bra!

Det brenner et par levende lys på stuebordet, og en røsslyng har fått plass i blomsterpotta. Fint å kunne ta med det beste av høsten inn i stua.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Så var det ukas små øyeblikk da. De har jo ikke vært sånne enorme, eller dype, eller livsendrende denne uka heller, men de har vært akkurat mange nok , og hverdagslig gode nok til å pusle sammen en ganske så god hverdagsuke.

Ta morgen-dansen for eksempel. Det er egentlig bare en teit greie jeg startet med da skolene stengte ned under Covid, og jeg var en av veldig få ansatte som skulle være på skolen for å møte de sårbare elever som fikk tilbud om fysisk skole under nedstengningen. Da mange av dem synes det var vanskelig og uforutsigbart å skulle møte i nye grupper og noe ukjente klasserom filmet jeg korridordanse hver morgen, og sendte dem i chatten på Teams. En sånn liten påminner om at “Jeg er her, og jeg gleder meg til å se deg når du kommer!” Også har jeg egentlig bare fortsatt. For det gjør jo noe med humøret å sette musikken på full guffe, og rocke litt nedover korridoren før man låser opp kontoret og setter seg til for å starte dagen. Det har blitt et lite rituale. Ubetydelig i den store sammenhengen, men fine øyeblikk for meg!

Og når man først låser seg inn på kontoret om morran da, og ar danseføttene som slett ikke er født med rytme få hvile litt, da finnes det glede i andre ting. Denne uka er det kaffeposen som havnet på kontoret, til felles bruk. Jeg har jo som sagt en forkjærlighet for artige tekster på kaffekopper og t-skjorter, men nå tror jeg jammen meg jeg skal begynne å kjøpe kaffe med fine tekster også. Bitchfest. Digger det. Herlig øyeblikk.

Og når vi først er inne på t-skjorter med tekst. For noen uker siden fikk jeg en t-skjorte i posten som Kristin har laget til meg. Det gjør noe med humøret å kle seg i morsomme, eller litt sånn på kanten sarkastiske tekster. Enkel forskning (gjort av meg) viser at det finnes lykke i klær, og de trenger ikke være av vevet importsilke spunnet av utrydningstruede sommerfugler fra fjerne land, de kan være t-skjorter fra nabofylket! Fine øyeblikk!

Godteri-tur. På en hverdag. Det nytter liksom ikke å være så himla standhaftig på det dere kostholdet er i måsahuset Gutta er nok arvelig belastet, og ei stund etter middag en dag tidlig i uka fikk to av posene for seg at de hadde lyst på kjeks og kaffe. Kaffe hadde vi, kjeks hadde vi ikke. Så da var det bare å ta på seg skoa, og rusle bort på butikken for å handle inn litt sukker til ganen. Og nå er det jo ikke akkurat sukkeret som er den store gleden her, men selve turen. Rusle sånn i nydelig kveldssol og varm temperatur bort på butikken med to skravlesjuke poder som mer enn gjerne deler litt fra dagene sine. Skikkelig hverdagslykke for en mamma som innimellom kjenner på at gutta ble litt brått store og uavhengige.

Men så er de flinke til å la mammaen deres få ta del i livene deres likevel da, og igjen er det de små tingene. Som det å få en snap midt på dagen, fra eldstepoden som nå er veileder for minstepoden under deler av læretia. Sånn som denne uka, da de plutselig tikket inn et bilde av minsten på taket, der han for første gang var med å la takstein. Det er disse små tingene som jo gjør at jeg ikke mister dem helt, eller ihvertfall gir meg følelsen av å få ta litt del i hverdagen deres, til tross for at de blir store. Nydelige øyeblikk…selv om tanken på at de arbeider på høye tak gjør litt vondt i et nervøst mammahjerte.

Så er det de bittesmå tingene da. Som den første kaffekoppen om morningen, hjemme. Å ha tid til den, før jobb. Så godt å stå opp tidlig, gjøre seg ferdig på badet, og sette på kaffen en stund før podene står opp. Ro om morran er en undervurdert luksus! Så lite, men så fint. Nydelige øyeblikk.

Og så dro vi på tur. For gubben mente det var fornuftig å tviholde litt på feriefølelsen, selv om ferien var over for noen uker siden. Egentlig var planen å ta med bobilen ut i helgen, men vi var begge litt for slitne til å kjøre langt, og det kjentes bedre ut med tanken på å sove i egen seng om nettene. Men fredag hentet gubben meg på parkeringsplassen da jeg var ferdig på jobb, også dro vi rett til Ørje for å mate gakkgakkene. Perfekt avslutning på en noe heavy arbeidsuke. Stille vann, endre som spiser av hendene, dune andunger som sover i en klynge i sivet, og middag i sola før vi satte snuta hjemover. Nydelig øyeblikk.

Og til slutt, musikk. For i går kveld dro gutta ut gitarer og forsterkere på verandaen etter middag, og jammet sammen. Så da trakk vi ut i hagestua, måsagubben og jeg også. Bare satt der med en kopp kaffe, og trampet takta, og nøt øyeblikkene sammen med gutta. Jammen godt vi ikke har nære naboer. Alice Cooper, Bon Jovi og Bruce Springsteen, covret av måsagutta. Sånne øyeblikk kryper langt opp på lista over favoritter.

Og så ble det søndag morgen, og her sitter jeg. uten en eneste plan for dagen foruten til gjærbakst, bretting av et fjell av håndklær, og kanskje en tur ut i skogen for å lufte skrotten. Men mest av alt skal jeg nyte en fridag, før ungdommene på skolen igjen har min fulle oppmerksomhet de neste fem dagene. Håper søndagen blir god, og at uka som kommer byr deg på strålende små øyeblikk. Vært snill med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.