God morgen og god søndag. Det sa bare svosj denne uka også, og så var det søndag igjen. Hektisk var uka som gikk, og hektisk blir uka som kommer, MEN, det blir den siste uka før sommerferien starter, og hvis jeg tviholder på den tanken, så blir dagene som kommer overlevbare.
Skrivende stund er, som vanlig, et av ukas fine små øyeblikk. Varm kaffe i kruset, nystekt rundstykke med smør og brunost, og lukten av sommer siver inn gjennom åpne vinduer i hele første etasje. Podene sover, ullteppet varmer knærne, og på badet går dagens første vaskemaskin. Helt utrolig hvor fort det hoper seg opp med klesvask når man har litt for mye annet å drive med et døgn eller to….
Har uken din bydd på noen gode øyeblikk da?
Fridagen på mandag var kjærkommen! Det gjør noe med skrotten når den får en ekstra fridag. Vi pakket sakene våre og satte snuta mot sjøen. Litt nedtur når vi kom frem og det ikke var mulig å parkerer slik at vi kunne være på stranden slik vi hadde tenkt, men det er jo så mange flotte plasser ved sjøen. Vi endte opp på et svaberg, ble sittende der noen timer. Ro i sjela, rett og slett. Sitte sånn å se utover havet, høre bølgene slå mot steinene, kjenne sola varme i ansiktet, og lukten av salt sjø og varme svaberg. i mitt neste liv skal jeg bo ved sjøen. Eller på fjellet…. Eller så må jeg bare bli lottomillionær i dette livet, og kjøpe hytte begge steder. Hadde funka det og. Uansett, en dag ved sjøen, fine øyeblikk.
Tjue års bryllupsdag. Vi tilbragte dagen slik vi tilbringer dager best. Hverdagslig og godt. Vi var på jobb, spiste middag, betalte regninger, og kjørte et lite stykke til der vi gikk hånd i hånd som nyforelska ungdommer, og gikk tur der. Ikke like nyforelska selvsagt, bare lykkelig over å fortsatt dele livet med en bestevenn. Det ble en god kveld, med fine øyeblikk.
Den største gleden den dagen var uansett alle meldingene vi fikk fra ungene utover kvelden. For etter noen litt tøffe uker og dager hadde de sitt livs opplevelse den kvelden! Pappa, altså podenes morfar tok med seg alle gutta til Oslo for å reise på konsert med Alice Cooper. En drømmedag rett og slett, for disse tre podene. For morfar er over snittet kul å henge med, samme humor, samme musikksmak, og overdrevne kule historier fra “gamle dager”. De var på pub, restaurant, og konsert med et av de aller største idolene, og fikk oppleve at en barndomsdrøm gikk i oppfyllelse. Nå er jo ikke dette min opplevelse, eller mine øyeblikk, men å se noen du er glad i glede seg så stort over noe, det er jo nesten enda bedre enn å være der selv. Herlige øyeblikk.
Så er det disse bitte-bitte små øyeblikkene da. De som bare skjer, og sekunder etter er de over. Jeg har skrevet om de før. Det kan være et smil fra en du går forbi. En liten hånd fra en barnevogn som vinker til deg i butikk-køen. Lukten av løvetann som åpner seg igjen etter regnet. Eller som denne gangen, meter etter meter med vissen løvetann. Og jeg ble gående å beundre synet. En hel grøftekant full av disse nesten gjennomsiktige bomullsdottene so bare venter på et vindkast, slik at de kan fly fritt. Jeg er ikke bedre enn at jeg plukket meg en, blåste på den og ønsket meg noe. Den som intet våger, intet vinner, ikke sant? Fint øyeblikk.
Fredagen. Altså, det var klart for årets sommerfest for personalet på skolen, og temaet var P! Min første tanke var selvsagt å komme som en penis, for så umoden er jo hjernen min, men så fant noen av oss på avdelingen at det hadde vært gøy å gå som Pink Ladies fra filmen Grease, så da ble det sånn. Vi fant jo tidlig ut at snittalderen på jentene i gjengen var såpass høy at navnet Pink Tena Ladies ville vært mer treffende, men alder er ingen hindring for å ha det gøy!!! Og gøy ble det. Rosa bobler i glasset, rosa jakker og rosa hår. Og høy stemning selvsagt, med masse latter og fjas fra en passe sliten lærergjeng som er klare for årets sommerferie straks.
Da talen var holdt. Jeg sa ja til å holde tale, men angret som vanlig da det nærmet seg… At jeg aldri kan lære, og bare si nei! Men, spist er spist, livets første takk for maten tale ble holdt, og jeg overlevde. Og da kunne skuldrene senkes og festen nytes. Fint øyeblikk!
En koselig kveldstur med en kollega. Vi ruslet i akkurat passe “dette er ikke ei treningsøkt” tempo inn til Stig-tjern, og ble sittende der i kveldssola en time og drikke kaffe fra termosen. Fine samtaler, nydelig vær. Så ruslet vi videre runden rundt vannet, og jeg ble akkurat passe svett på ryggen og rød i toppen. Slike øyeblikk er så gode, og gjør det bare ekstra godt å strekke ut føttene på bordet når man kommer hjem.
Og slik gikk uka. Enda en helt vanlig hjerdagsuka bundet sammen av små fine øyeblikk. Kake i lunsjen, en bunt rabarbra fra hagen til Torunn i sykkelkurven, slitne med glade unger, sol, regn, varm kaffe og rosinboller i solveggen etter jobb. Nydelig.
Nå skal jeg fikse litt på en PowerPoint, og forberede meg litt til et motivasjonsforedrag jeg har sagt ja til å holde for kommunens veiledere i morgen. Enda en ting jeg angrer på, men som sikkert kommer til å gå helt fint. Ønsker deg som titter innom en strålende søndag. Håper uka blir god og øyeblikkene mange. Vær snill meg deg selv, det fortjener du. Vi blogges ❤