Man skulle nesten tro at skrotten ville stille seg inn på feriemodus, og automatisk sove litt lenger denne søndagsmorgen, men den gang ei. Jeg var lys våken lenge før jeg egentlig hadde lyst, likevel er humøret på topp. Tanken på ei uke påskeferie nå er herlig!

Vi hadde planer om å reise på hytta i påsken, men så kom vi på at vi aldri har hatt hytta, så da røyk jo den muligheten… Jeg er uansett, som alltid, klar for å kose meg hjemme, og gubben har uansett ikke mer fri enn de røde sagene. Hjemmepåske er fint det også. Aller mest gleder jeg meg til å senke skuldrene, for uansett hvor mye man trives i en jobb er det godt med pauser også. Fredag sa jeg hadet bra til papp-mannen min på kontoret, men gleder meg selvsagt til å se han igjen etter ferien.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

På asjetten ligger knekkebrød med brunost, og i koppen er det rykende varm nype-te. Noen ganger tenker jeg at jeg har matvanene til ei 98 år gammal tante. Nype-te er liksom ikke akkurat trendy, men ganske så godt. Minner meg om mormor, og søndagsfrokoster rundt det brune kjøkkenbordet, med utsikt over hagen og fuglebrettet morfar hadde snekret. Rart hvordan smaker og lukter kan fremkalle gamle minner, og gjøre noe med hele deg. Akkurat  nå er et fint øyeblikk.

Peisen knitrer. Akkurat slik den gjorde fredag kveld. Det var da roen virkelig senket seg i denne skrotten, og hjernen faktisk koblet at den kommende uka er fri. Jeg hadde ruslet hjem fra jobb, en ganske travel dag, mekket vårull middag til hele flokken, satt på ei klesvask, støvsuget gulvene. Så fyrte en av podene i peisen, stearinlysene ble tent, og så sank jeg sammen i stolen foran peisen, med en bok i fanget, og lesebrillene langt nede på nesa. Så langt nede at de falt ned i fanget da jeg bråsovnet et øyeblikk, og hodet falt litt forover. Det var et ganske så fint øyeblikk.

Morgentrim. Fortsatt har jeg en lang vei å gå før jeg gleder meg TIL å trene, men har kommet dit at jeg synes det er overraskende digg når treninga er OVER! Derfor må nesten denne ukas morgentrim også med i blandt de fine øyeblikkene. For tiden er vi bare to kolleger som har hengt oss på denne morgenrutinene, og mellom vektløfting, situps og squats er det også fryktelig mye latter og fjas. Fine øyeblikk, hver gang.

Og, det aller beste med hele treningsgreia!!! Det er å låse deg inn på kontoret etter en dusj, sette på kaffetrakteren, og ha skikkelig god tid på kontoret før jobb. Sitte der på plassen min, lese nyheter på nett, planlegge noen økter, forberede noen elevsamtaler, si God Morgen til gode kolleger, og nyte kaffe. Alt dette før skoledagen starter. Det er bra start på dagen det, og slikt gir fine øyeblikk.

Konsert med podene. Nå om dagen er de helt i ekstase, alle tre podene, for under mandagens lille feiring av husets 20 åring bestilte morfaren til gutta billetter til seg selv og podene til Alice Cooper konsert i Juni. Derfor har “Poison” ljomet fra alle kriker og kroker av måsahuset denne uka, og gitarstrengene på alle husets gitarer har gått varme. En av de fineste tingene jeg vet er å sitte i sofaen på kvelden, og høre en av podene klimpre på en eller annen gitar. Det er noe med lyden, og roen det gir. Kjente låter, og noen egenkomponerte. Det er alltid så herlige øyeblikk.

De aller minste øyeblikkene. De som ikke har noen betydning i det lange løp. ikke et øyeblikk man deler med noen. De helt ubetydelige små tingene som får deg til å stoppe opp bare et par sekunder, for så å gå videre, uten at verden har merket noe. De teller jo, de også. Den morgenen det var så kaldt at vanndammene hadde fått en skorpe av tynn is. For tynn til å skli på, uten å plumpe, men akkurat tykk nok til å knase under føttene om man tråkket forsiktig på dem. Jeg stoppet, jeg tråkket, og det knaste. Slike øyeblikk liker jeg!

Det har vært en grå uke, sånn værmessig, og jeg innrømmer at jeg har savnet sol, og blåere himmel. Likevel var det ganske så vakkert den ettermiddagen vi ruslet en liten runde for å lufte skrottene, gubben og jeg. Bygda er litt beige om dagen, føler jeg. Beige gress som venter på farge, beige greiner som venter på knopper. Fint likevel, på sitt vis. Kveldstur med gubben, over brua, så stien hjem, ganske så fint øyeblikk.

Noen ganger kjører vi litt sånn på måfå, gubben og jeg. Bare for å komme ut en tur. Spesielt fint de dagene det er litt vått i lufta, og det ikke frister å rusle gatelangs. Denne uka havnet vi på Mc. Donalds, og to desserten der. Frappe til meg, milkshake til han. Kjøre langt for å fylle kroppen med søtsaker…ikke spesielt bærekraftig for miljøet eller kroppen, men en sånn frappe er verdt å synde litt for innimellom. Fine øyeblikk. Noe godt i plastkopp, musikk på radioen, fine samtaler, fine øyeblikk.

Og det var den uka, mer eller mindre. Selvsagt kan det også nevnes at jeg har fått is av et par elever, russekort av den flotte og bittelitt stolte jentegjengen på påbygg, jeg har holdt kurs for en gruppe flotte ungdommer, spist sjokolade fra påskeegget til gutta, bestillt hullete jeans som er aaaaltfor ungdommelige for denne middelalder-rumpa, matet ekornene, og danset til Bon Jovi med moppen som mikrofon. En helt vanlig hverdagsuke, proppfull av bittesmå, fine øyeblikk.

Ønsker deg en nydelig søndag, og en strålende påskeuke. Snakk pent til deg selv. Vi blogges!