Ukas små øyeblikk.

God morgen, god søndag.Det er lyst inne, lyst ute. Enda det er tidlig på morgenkvisten. Håper du har en strålende morgen, og at uka har bydd på masse fine små øyeblikk. Sitter her meg de vanlige knekkebrødene, fulle av smør og brunost, og det ryker fra te-koppen. Den lukter som vanlig bedre enn den smaker, men med tre og en halv t-skje suketter har jeg et ørlite håp om at den straks smaker som godteri.

Om en stund skal jeg filme et lite klipp på Aur Prestegård…eller egentlig skal jeg filmes. Et aller siste intervju med en lokal artist, et av de siste klippene som skal med i filmprosjektet til Javier. Vi har premiere for næringsforeningen og kommunene neste torsdag. Nervepirrende, og gøy.

Det betyr at jeg i dag, på en SØNDAG, hviledagen, også for puppene, på et eller annet tidspunkt på putte en BH på skrotten. Litt kjipt, men overlevbart. Det betyr i det minste at søndagens fineste øyeblikk enda ikke har hendt, og det kommer definitivt til å være det øyeblikket BH`n forsvinner seinere i dag.

Det har vært en typisk hverdagsuke, og med viruset fortsatt litt hengende i skrotten har jeg vært mer sliten enn jeg liker å innrømme. Det har betydd at dagen i stor grad har vært over i det jeg har kommet hjem fra jobb. Altså jobb, sofa, seng. I den rekkefølgen. Men det kunne vært verre, og jeg var heldig med relativt milde symptomer, tross alt..

 

Til tross for en noe slækk skrott var det herlig befriende å komme på jobb mandag morgen, for som jeg har skrevet før er det lite som går meg mer energi enn arbeidsplassen min! I bloggen forrige søndag skrev jeg noe om at jeg egentlig burde hatt min egen tiara, og mandag morgen ruslet kollega Tine inn på kontoret med nettopp en Tiara i hånda! Da snakker vi folk som som innfrir ønsker da!!! Og selv om tiaraen var lekker, og selvfølgelig svært kledelig på den prinsessen jeg tross alt er, så innser jeg jo nå, at så enkelt som det er å komme med spesifikke ønsker, burde jeg nok sikte litt høyre. Jeg skriver derfor nå at det neste som bør innfinne seg på pulten min på kontoret er en stor bunke kontanter!!! Sånn ca nok til en ny hjørnesofa fra IKEA! (og nå er jeg skrekkelig spent på hvem av kollegene som har trukket vinnerloddet om å innfri prinsesse Jannes ønsker den kommende uka!)

For noen uker siden nevnte jeg også i en liten setning (jeg husker ikke helt sammenhengen), at jeg i flere år har leita etter en sånn Pippi genser. Forrige søndag fikk jeg en melding fra Marianne. Hun hadde ryddet i skapet, og hadde en slik Pippi genser som hun lurte på om jeg ville arve! Nå snakker vi bærekraftig hverdagslykke nå!!!! Det tok ikke mer enn halvannet døgn før jeg kunne hente genseren på posten, og den passet PERFEKT! For en glede! Så to dager denne uka har jeg tuslet rundt i Pippi genseren min og følt meg som verdens sterkeste urokråke. Hadde det ikke vært for tiaraen min hadde jeg helt glemt alle manerer, og garantert løpt rundt i bygda og løftet tilfeldige hester og småkjeltringer over hodet! Tusen, tusen, Takk Marianne!!!

Jeg har lært enda ett nytt grep på gitaren. Små gleder, jeg vet det, men når formen er tilpasset horisontalt sideleie på sofaen de fleste kvelder, er det nettopp de små gledene man verdsetter mest. Slik som å endelig mestre et nytt grep. God på gitar blir jeg aldri, for musikk er ikke min greie, uansett hvor mye jeg ønsker at det var det. Jeg tror det bare er sånn, at noen er født umusikalske. Jeg er en av de. Derfor, nytt grep, fint øyeblikk. (Selv om jeg nå har glemt de to forrige grepene jeg har lært…)

Noen er født usportslige også. Jeg stiller sterkt i den kategorien og! Målet på morgentreningen denne uka var å slå hjul. Mener bestemt å huske at jeg var dødsgod på det i sånn 8-10 års alderen.  Enkel forskning, og et tappert forsøk, viser at det har jeg vokst fra meg. Hadde trenings-rommet for meg selv torsdag morgen, masse rav plass, mange muligheter….feila stort. Resultater er et lettere forstuet ego, og en litt øm skulder. Men man vet jo ikke om man kanskje har et skikkelig godt skjult talent før man prøver….jeg prøvde. Artig øyeblikk.

Så er det alle disse andre små øyeblikkene da. De som sammenlagt lager helt vanlige, men gode uker. Morgenvisittene fra de to ekornene som hver dag spiser frokost på fuglebrettet utenfor kjøkkenvinduet. Storfint besøk kalles det. De er så fine disse bustehalene. En har hvit flekk på brystet, den andre ser ut som en pop-stjerne fra 80-tallet med høy pannelugg og overlegen holdning. Begge er søte, og ganske så uredde når det gjelder folket i måsahuset. Nå kan vi fylle frø på den ene siden av fuglebrettet mens de sitter stille og venter tålmodig på den andre siden. Fine øyeblikk.

Den kaffekoppen etter middag. Når man kan legge beina litt høyt, stirre meningsløst med tomt blikk inn i flammene i peisen, og bare senke skuldrene helt, vel vitende om at man faktisk ikke trener å bruke hodet til noe annet enn å ha det plassert på skuldrene, helt frem til dagen etterpå. Gode øyeblikk.

 

Og slik var uka. Jeg har sovnet i stolen i solveggen ute på plattingen, etter arbeidsdagen. Jeg har handlet inn til, og allerede fylt opp påskeeggene til podene, godt med alt som er gjort. Jeg spist meg mett på vafler før middag, gått tur før kveldsmørket har lagt seg over bygda, funnet hestehov i grøfta, og ledd høyt av gubben som ble sur bare fordi jeg slapp en lydløs liten jentefis…Sarte mannfolk, tåler ikkeno.

Nå skal jeg finne frem den fordømte BH`,n, og forberede meg på dagens utflukt. Med litt flaks blir det tid til bakst i dag også, og kanskje en halvtime i solveggen med kaffekopp og sjokolade.

Håper uken som gikk gjorde deg godt, og at uken som kommer byr på fine øyeblikk. Vær snill med deg selv. Vi blogges.

 

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg