Jeg er støl. I kjeven. Av all tygginga. For er det noe jeg har trent denne uka så er det kjeven. Herlighet, hvor mye snop er det egentlig mulig å dytte innpå i løpet av ei uke? Jeg burde egentlig hatt litt dårlig samvittighet, men jeg eier jo ikke skam, så det blåser jeg i. Det blir bedre når hverdagen starter igjen, jeg trøster meg med det. ( og sier jeg det ofte nok blir det kanskje en viss sannhet i det også! )

Det er helt merkelig hvor fort en slik ferieuke kan gå. Jeg som hadde gledet meg sånn til lange og late dager, også sitter jeg plutselig her på tampen av påskeferien og planlegger ei ny arbeidsuke. Det er nå kjøret virkelig starter på jobb. Elever med eksamensnerver, litt panikk i korridorene, tidsfrister for lærere, siste innspurt. Men før det skal jeg nyte enda to fridager, og unne meg et kjapt tilbakeblikk på noen av ukas små øyeblikk.

Det har vært mange av dem denne uka. Skikkelig mange, og jeg har dratt frem mobilen og knipset det ene øyeblikket eter det andre. Har liksom hatt så god tid til det denne uka. Knipse, se, lukte, nyte!

 

( Blogger på rot! Med påskemarsipan i lomma! )

Ut på tur. Det er nok litt gjengangeren denne uka. Ut på tur. Skog, knaus, skogsvann, strand, sjø, og bare en tur ned på senteret på Bjørkelangen. De har jo vært knallvær hele uka, og da sitter man ikke inne. Ikke denne skrotten ihvertfall. Så har jeg erfart det også, at det går an å spise påskemarsipan mens man går. For det har jeg gjort! Hatt med kaffe på termos, og sjokolade i lomma, og kost meg nesten over alt. Turene ut handler sjelden om destinasjonen lengre, men om de små gledene på veien, uansett hvor langt man går eller hvor man ender opp. Formen er litt skrall om dagen, uten at jeg kan sette fingeren på akkurat hva. Mye hjerteflimmer, dårlig med søvn, fort andpusten og sliten, men jeg må liksom ut likevel! Og det er deilig. Naturen (og marsipan) er verdens beste medisin!

 

Havet. Herlighet for en dag. Øyeblikkene stod i kø! Det ene etter det andre. Det fineste øyeblikket var kanskje akkurat her. Måsagubben lå i en campingstol bak meg og duppet av. Magen var full av søte jordbær, hodet fullt av gode tanker, og hjertet var bare lykkelig. Jeg tror jeg stod slik i minst tyve minutter. Her nede ved vannkanten, med buksene brettet opp, og bare lot bølgene skylde over føttene helt til tærne var nesten forsvunnet ned i den våte sanden. Sola varmet, og glitret i vannskorpa, og det fantes ikke en eneste ting i hele verden som ikke kunne vente. Hvaler altså! Leverer alltid.

 

Om jeg kunne velge meg et sted i hele verden, så måtte det bli her. Vandre rundt ved vannkanten, hvit og varm sand under føttene, solvarme svaberg. Kanskje det er fint å ikke bo her. Kanskje opplevelsen bare blir enda mer spesiell av å komme hit bare av og til. Som et lite tilfluktssted innimellom, et herlig hverdagsavbrekk nå og da. Uansett, nydelig øyeblikk!

 

Den dagen jeg ble stående utenfor prøverommene i butikken og vente på podene. Fint øyeblikk, hvor merkelig det enn høres ut. Rart også, for frem til nå har ikke denne guttegjengen vært særlig opptatt av hva de kler seg i. De kunne ikke brydd seg mindre om mote og merkevare, og jeg har stort sett handlet, brettet, lagt i skuffen, og det var det. Men nå tjener de to eldste penger selv, på jobber de har etter skoletid, og denne uka ble mor bedt med på shopping. Ikke skulle jeg betale, ikke skulle jeg ha en mening, jeg skulle bare være med. En ny epoke, det er helt klart. Mamma til snart voksne karer. Uvant, men ganske så fint!

 

Litt tid alene med minsten mens de største gutta jobber. Fint øyeblikk. Som så mange ganger før, koke kaffe på bålpanna, spise grillet ostesmørbrød i folie, og spille gitar sammen. Jeg spiller enda så himla surt, og begynner å innse at musikk slett ikke ligger for meg, men poden burde hatt kongens fortjenestemedalje for sin tålmodighet når det gjelder å lære mora si gitargrepene. Jeg ga til slutt opp, la fra meg gitaren, gnagde på svidde skorper av ostesmørbrød, drakk kruttsterk kaffe, og nøt heller tonene fra poden. Metallica denne gangen. Poden har ihvertfall sansen for skikkelig musikk. Tilogmed puddelrock-sveisen er “on fleek”! (aner ikke hva on fleek betyr, men har lest det på andre blogger…vil jo ikke være noe kjipere enn dem lissom! )

 

Litt kvalitetstid med største poden også! Enda et av ukas små og fine øyeblikk. Kjøre en tur, stoppe et sted, spise litt mat, kjøre videre, skravle, le og spille ufornuftig høy 80 talls musikk mens vi korer på de feteste refrengene ( til sanger ingen andre enn oss husker, fordi jeg hørte på den ukuleste musikken på den tiden og smaken har gått i arv )  og er skjønt enige om at vi er undervurderte sangere ass! (En sannhet med modifikasjoner selvsagt!)

 

Et par turer opp til Høgåsen. Kjenne at svetten renner nedover ryggen, og at det svir litt i leggene i det aller bratteste terrenget, for så å ta en pust i bakken helt på toppen. Tenk at det finnes så mange flotte turstier, nesten rett utenfor døra, og denne uka har det vært mulig å bruke dem på dagtid fordi det har vært ferie. Luksus, rett og slett, og absolutt et fint øyeblikk! Og jada, jeg hadde sjokolade i lomma når jeg kom opp hit også. Er det påske, så er det påske!

 

Den dagen vi fikk kjøpt dress til den kommende konfirmanten! Det var fint! Nå er vi liksom enda et skritt nærmere den store dagen, enda en ting vi kan krysse av lista. Jeg tror jeg burde vært mer stresset enn det jeg er akkurat nå, for i skrivende stund er jeg overraskende rolig med tanke på hvor lite tid som gjenstår før den store dagen, og hvor mange ting som gjenstår, men det retter seg vel. Om ei drøy uke får jeg vel smått panikk, slik som alltid, og ting er tilbake til normalen. Men akkurat nå er jeg bare glad for at poden har funnet dress, og at antrekket for dagen er i hus. Fin dress, fin konfirmant, fint øyeblikk!

 

 

Det øyeblikket jeg ble stående mitt i skauen oppe ved Eksismoa og sniffe inn lukta av nyhugget tømmer.  Er i grunn ganske glad jeg var dønn alene i skogen, for jeg må jo ha sett ut som en sporhund på snerten av heroin der jeg stod med snyteskaftet tredd innimellom en drøss tømmertstokker, og dro inn pusten, før jeg salig stønnet “Aaaaaahhhh!” Så til den det måtte angå, skogbrukeren som snart skal hente tømmeret sitt, er det bare å beklage. Om det dingler en buse eller to fra stokkene dine er den nok min. Men seriøst! Har du noen gang kjent lukten av nyhugget tømmer? Nyyyydeliiiig! Fint øyeblikk, uansett hvor dumt det må ha sett ut! ( Det skal være tittelen på selvbiografien min, om jeg noen gang skriver en sånn. “Ut å sniffe tømmer!” )

 

Blåveis! Den dagen det plutselig var blått over hele bakken ute ved bålplassen bak måsahuset. Det aller sikreste vårtegnet. Det var et fint øyeblikk det!  Jeg lot de stå, enda hvor fristet jeg var til å plukke noen til innebruk.

 

Pakker på døra (i posten) den aller siste dagen før ferien startet. Jeg vet at jeg gjentar meg selv til det kjedsommelige her, men gurimalla for noen snille folk som titter innom denne bloggen. Jeg blir helt rørt. Tenk at det finnes mennesker der ute som av rein godhet tar seg tid til å sende en påskehilsen, bare fordi! Godis, lys, håndskrevet kort! For en glede! Rørt, og glad! Ukas fineste øyeblikk! Tusen, tusen takk!!!

 

Og sånn gikk uka. Det ene øyeblikket etter det andre. Mange flere kunne vært nevnt, helt sikkert. Enda en kaffekopp bak disken i Mona sin butikk, chatten med barndomsvennene på facebook, små filmsnutter av tantegullene på snapchat, to pusekatter som ligger paddeflate i gresset og nyter solsteken, eller jager fjorårets blader som virvler i den varme vinden. Sengetøyet som tørker på stativet ute, lukten av grillmat fra en eller annen nabo som har startet grillsesongen, påske-egg, sand mellom tærne, ferske kanelsnurrer, røde kinn etter timer i solen, og alle de flotte bildene og meldingene både her, på snapchat og på instagram. Jepp, jeg elsker at dere også deler av deres hverdag, at jeg får bli litt bedre kjent med noen av de som leser her inne. Tusen takk for alt dere byr på!

Jeg avslutter her. På tide å nyte siste rest av en rolig hjemmepåske, spise opp de siste marsipan eggene, og innkassere den fotmassasjen gubben lovet meg i går kveld, men sovnet fra før han fikk begynt!

Ønsker alle som titter innom en nydelig søndag. Håper den byr på mange små, fine øyeblikk!