Jeg sitter bare her og nyter stillheten. Den beste tiden av søndagen er akkurat nå. Når resten av måsahuset sover. Når varmen fra peisen endelig begynner å spre seg i i stua, og det eneste lyset kommer fra et par blafrende stearinlys på bordet. Det lukter kaffe. Satte på trakteren og kokte vann til te istedet. Samma det, blir straks kaffetørst alikevel…
Planene for denne søndagen er som for de fleste andre søndager. Mest mulig hviletid, minst mulig BH! Kroppen er fremdeles ikke helt i vater etter dose nummer 3 på torsdag, men det kommer seg. Litt mindre hodepine i dag, og helt feberfri.
Fredagen derimot var en litt annen historie. Natt til fredag kom feberen, og alle andre synlige tegn på en sånn litta vaksine-reaksjon. Jeg skylte ned et par paracet på morgenkvisten likevel, og ruslet mot jobben. Var et par elevsaker jeg ikke ville overlate til noen andre. Fikk unna det aller viktigste, og kastet inn håndkle i andre økt. Tredde på boblekåpa, og ruslet hjemover. Stivfrossen, men innmari godt med luft likevel. Så ble det sofatjeneste, fra tidlig formiddag til sen ettermiddag. Og minstepoden ruslet bort på butikken, med mitt kort, og handlet inn smågodt, for jeg har hørt det skal være bra for sånn vaksine-greier… Så ble den litt kjipe fredagen et ganske fint øyeblikk likevel. Pakket inn i tykke pledd, horisontalt på sofaen, med formiddagshvil, ettermiddagshvil, og nok godteri til en gedigen barnebursdag… Kunne vært verre!
Og nå, men jeg skriver dette, flirer jeg. For nå har jeg fått tatt bilder av gaven jeg fikk av Cecilia A, som jeg fortalte om forrige søndag. Tadddaaaaa…. Helfigur, i papp, av helten over alle helter fra de grusomt flaue men herlige ungdomsårene. Stefan Dennis, eller Paul Robinson, fra såpeserien Neighbours. Hvor hun har kjøp den, eller fått laget den aner jeg ikke, men FOR en gave!!! Hadde jeg fått denne i hus som 14 åring hadde jeg aldri forlatt rommet mitt! Denne karen derimot, har fått lov til å bli på jobben inntil videre. Jeg er stygt redd for at en noe umoden måsagubbe vil tegne bart på han, eller noe annet teit, dersom han får bli med hjem. Tenk å få dele arbeidsdagene med den kjekkasen…heldige meg. Elevene var litt uenige…mente han var i overkant “sykt gammel lizzom”…ungdommen nå til dags!!! Gjenkjenner ikke kvalitet når de ser det!!!
Den dagen jeg ikke falt på isen. Ja, for enkel forskning tilsier at jeg i senere år er bedre på det motsatte… Skulle bare ut i kontieineren på jobb med en pappeske ull av søppel, og oppdaget at hele den delen av skolegården lå ustrødd og speilblank foran meg. Å sjonglere en pappeske over holke uten å falle er seier nok i seg selv for en uten medfødt balanse, så da esken var kastet to jeg noen seiersrunder over isen på vei tilbake mot klasserommene. Ble litt revet med, tok fart, sklei, prøvde meg på et par piruetter…var i grunn helt dronning på isen, ihvertfall i mitt eget hode, helt til jeg kom på at bak alle de 21 vinduene med persienner satt hele skoleklasser med fritt utsyn til min nye lekeplass, også ble jeg akutt flau over egen skøyteoppvisning, og ruslet med hode bøyd mot c-blokka. Men før det, før jeg skjønte at jeg var iakttatt, hadde jeg et sabla fint øyeblikk. Dronning på isen….skulle vært ballerina!
Den dagen jeg ble sittende på kontoret og se alle som gikk forbi vinduet skvette fordi de følte seg beglodd av en pappfigur av Stefan Dennis! Gøyale øyeblikk!!!
Jeg er ikke kjent for å være standhaftig med slankekurer, verken i Januar eller de resterende andre 11 månedene, og godt er det, for denne uka har skrivebordet på kontoret, til stadighet blitt fylt opp av kioskfavoritter fra rause kolleger. Fy flate for en herlig gjeng jeg jobber sammen med. Rause, gærne, fine, snille…og alle vet hva jeg liker aller best. (kan jo hende jeg har nevnt det en gang eller fler)
I tillegg til alt snopet fulgte det med en bukett tulipaner. Mammas favorittblomst. Hver gang jeg har tulipaner i hus tenker jeg på mamma, fine øyeblikk. Knitrende tulipaner, lovnader om vår og lysere tider. Også Tine da, fine kollega Tine som er så raus med ord. Så derfor, snop, tulipaner og håndskrevne ord på kort, så fine øyeblikk.
Helfigur i papp av Stefan Dennis…Lurer på om jeg har nevnt det tidligere i dette blogginnlegget… Uansett, verdt å nevne igjen. Fiiine øyeblikk!!!
Mosaikken. Altså, reint kunstverk på parkeringsplassen. Det var en sånn iskald, tidlig morgen mens jeg prøvde å holde balansen over holka på parkeringsplassen på vei til jobb. Dypt konsentrert, armene rett ut, blikket festet rett ned…også, på enden av parkeringa måtte jeg bare stoppe opp og ta innover med et sånt nydelig mosaikkmønster i isen. Smeltet, sprukket, og fryst, fuget av virvlende nysnø, og fantastisk vakkert. Meter på meter med kunstverk. Fint øyeblikk.
Nevnte jeg at jeg har fått helfigur i papp av Stefan Dennis? Jeg gjorde det ja?? Okei!
Da vi pakket termosen, en pose deig til pinnebrød, og ruslet bak i skogen til bålplassen vår for å bare sitte på et saueskinn og se inn i flammen, grille pinnebrød, og drikke kaffe. Ikke for kaldt, men ikke akkurat varmt heller. Trær tunge av snø fra nattens snøfall, snødryss som ble liggende i bare et snaut døgn. Nytes det som nytes kan, mens man kan det. Enkel filosofi, enkle gleder. Fine øyeblikk.
Hverdagsuka. Slektstreff på fuglebrettet rett utenfor kjøkkenvinduet, kvitring og solsikkefrø! Den fremmede katta som ruslet overlegent over gårdsplassen, og minte meg på hvor mye jeg savner en pus i huset. Ti minutter med øving på gitar mens spagettien koker, eleven som spurte om en samtale bare fordi det var lenge siden vi hadde “chatta irl” (jeg tror jeg vet hva det betyr…), latterkrampe på det nye kontoret da strømmen gikk fordi vi kokte kaffe og te samtidig, og jeg datt av stolen…ikke spør meg hvordan jeg fikk det til!!!
Luft i hodet når hodet er litt fult, og to netter med søvn mellom flere søvnfattige. Små gleder, små fine hverdagsgleder. Nå skal jeg brette opp ermene, bake litt rundstykker og fylte horn til ukas matpakker, og klippe stilken på tulipanene mine så de holder i enda noen dager. Tipper søndagen blir fin!
Håper din uke også har slengt til det et og annet fint øyeblikk, og at uken som kommer byr på enda flere. Vær snill med deg selv! Vi blogges ❤
Hverdagsgleder 🙂
Godteri, tulipaner og pappfigur – utetid og stillhet 🙂
Og fullvaksinert!
Lag deg en fin søndag 🙂
Ååååååå… Da jeg så bildet av den godteriskåla måtte jeg bare innom og se nærmere på disse nydelige sjokoladebitene som lå der. Du som jeg savner norsk sjokolade, – særlig de med puffet ris inni…mmmmmm… – og melkesjokolade selvfølgelig. Men, men… Nå i disse pandemi-tider så får jeg vente ennå en stund før jeg får kommer meg til Norge og innta disse herlighetene. Vi har ikke dette her i Spania og sjokoladen her er ikke den samme, selv om den er grei nok.
Mitt herligste øyeblikk må være i går… Gubben på dagstur med en kamerat, alene tid på mor, en kopp te og stearinlys på bordet. Plutselig ringer det på og ei venninne og hunden hennes kommer innom. Det er altså så gjensynsglede for hunden ( og meg !) og og han spurter inn….. For så å sette seg rett foran skapet i gangen. Der har han nemlig en egen hylle med leker og hundegodteri 🥰 Han vet så inderlig godt at der vanker det godsaker! Etter godbiten, kommer han og legger seg i armkroken min for å bli klødd en times tid 🤣 Det er hverdagslykke det 😘 Jeg koste meg like mye som han tror jeg ♥️ Lag deg en fantastisk søndag Janne, tusen takk for nok et herlig innlegg og start på søndagen ♥️ klem 🌺
Mitt herligste øyeblikk må være i går… Gubben på dagstur med en kamerat, alene tid på mor, en kopp te og stearinlys på bordet. Plutselig ringer det på og ei venninne og hunden hennes kommer innom. Det er altså så gjensynsglede for hunden ( og meg !) og og han spurter inn….. For så å sette seg rett foran skapet i gangen. Der har han nemlig en egen hylle med leker og hundegodteri 🥰 Han vet så inderlig godt at der vanker det godsaker! Etter godbiten, kommer han og legger seg i armkroken min for å bli klødd en times tid 🤣 Det er hverdagslykke det 😘 Jeg koste meg like mye som han tror jeg ♥️ Lag deg en fantastisk søndag Janne, tusen takk for nok et herlig innlegg og start på søndagen ♥️ klem 🌺