Håper du som titter innom har hatt ei fin uke, full av slike små øyeblikk som har gjort deg godt.

Et tynt lite snølag over bygda som dekker alt det mørke underlaget. Akkurat nok til at det lyser opp når kveldsmørket senker seg, ikke nok til at man trenger å dra frem snøskuffa. Vinn-vinn med andre ord. Det er herlig med et lite snødekke, gjør noe med stemningen ute rett og slett. Rusle rundt sånn mens snøen virvler rundt føttene, det er fine øyeblikk.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Mandagen. Den var fin. Da vi gjorde om deler av avdelingsmøte til et juleverksted. Først litt faglig, så et lite kransemekkings-verksted, slik at alle fikk laget sin egen bar-krans til veggen eller døra, og deretter middag sammen med gode kolleger. Nydelig syrisk mat, bestilt av en svært dyktig dame her på Bjørkelangen. Så hyggelig å gjøre noe samme litt utenom jobb, snakke om litt annet enn fargfornyelse og elever, spise, le, senke skuldrene. Fin førjulsaktivitet, fint øyeblikk.

Disse kollegene mine. Jeg har snakket om dem før, denne gjengen kvinnfolk og mann som deler kontor i C blokka. Et kontor der både tårer og latter sitter løst, et kontor hvor gode råd hagler om man trenger det, og hvor omsorgen for hverandre nesten sitter i veggene. Og vi ler. Mye! I fjor var jeg jo så «heldig» å få adventskalender av denne gjengen, en kalender hvor alle hadde laget dorullnisser til meg…Jeg har jo som kjent et litt anstrengt forhold til dorullnisser, eller annen julepynt av det slaget. Derfor var jeg glad da siste uke var åpnet i fjor, og antok at jeg slapp unna den slags i år…men neida! For nå har de lagt kloke hoder sammen, ledd høyt av egen kreativitet, og med jevne mellomrom nå havner det alternativ julepynt laget av bind og tamponger på pulten min. Det verste er jo at de faktisk har lagt sjela si i det, og gjort en innsats!!! Her snakker vi lim og glitter, og ja… intimprodukter. Masse latter, masse herlige øyeblikk. Om de til slutt havner på juletreet gjenstår å se!

Vi er så vidt igang med julebaksten. Det er liksom ikke noe som haster i år. Jeg vet ikke om det er den litt slitne formen i hodet til måsafrua, eller om det er alder og erfaring som bare tenker at “jul blir det likevel”, men det er veldig lite hektisk her i måsahuset denne førjulstia. Men, som sagt, denne uka har vi startet litt med julebaksten. Vi baker kun det vi liker, det vi spiser mest av, men så ble det snakk om et slag jeg ikke hadde hørt om før på kontoret her om dagen, en kakesort bestående av kun tre ingredienser, så da røyk jeg på ei litta kakesmell. For forskninga sin del, kan du si da…og fordi jeg var fysen. Mest fordi jeg var fysen. Greit, bare fordi jeg var fysen. Men for å komme til saken, kakene var overraskende gode, og i skrivende stund ligger to av tre igjen på asjetten foran meg, som en del av søndagsfrokosten. Tenkte det var bedre å kvele sukkersuget før det kommer. Om det virker blir det fast regel her i huset. Start dagen med sukkerkick! Bakedag, fint øyeblikk.

Omvei! Det er fint noen ganger det. De ettermiddagene man kjenner at det slett ikke har noen hast med å komme seg hjem, rett og slett fordi det er så deilig å være ute. Jeg hadde en sånn ettermiddag denne uka. Ferdig på jobb kvart på fire, ikke helt mørkt ute enda, bare sånn lett skumring, og deilig temperatur. Etter flere dager med opptil 17 minus, er fem-seks kuldegrader som våren å regne. Så da tok jeg omveien hjem, gjennom Bjørkelangen, og den gamle Tertitt-linna helt opp til hagen til måsahuset. Litt ekstra tid til å samle tankene etter jobb, litt ekstra tid til å bli litt kald på nesa, til å være alene, før man møter flokken hjemme. Herlig øyeblikk.

Juletre! Tidlig? Njah, litt, men det gjør da ikkeno. Etter avtale med skogeier stakk podene og podekjæresten ut på juletrejakt lørdag ettermiddag, og for første gang siden de ble født var ikke jeg og gubben med på hogsten. Derfor var jeg sånn litt over snittet spent på om det blei ei sånn skranten julebuske med minimalt av barnåler, eller i værste fall ei bjørk som de ville komme hjem med, men frykten var ubegrunnet. For etter en drøy time i skogen kom flokken hjem med ei flott julebuske, og plutselig slo julestemningen min ut på Richters skalaen… Så da var det ingen grunn til å drøye med pyntinga. Lørdag kveld fikk buska både lys og kuler, og julemusikken ljomet ut av høyttalerne i stua. I dag tidlig luket det gran da jeg kom ut i stua. Lykke!!! Derfor sier vi at juletreet inn, det var et fint øyeblikk!

Det aller første julekortet.  Har sagt det før, og sier det igjen, den aler fineste juletradisjonen er julekort. Det blir færre og færre på snora hvert år, kortene erstattes med tekstmeldinger eller en chat, derfor setter jeg så ekstra pris på de som dumper ned i postkassa. Nå ble riktig nok årets først kort levert på døra da, med tilhørende pakke, men gleden er like stor. Håndskrevet hilsen, opp på snora, hverdagsglede.

Også, til slutt, de små julesyslene. Litt hver kveld, eller annenhver kveld da, når jeg får ånden over meg. En kveld denne uka laget jeg lysestaker av juleepler. De knallrøde, og mistenkelig blanke juleeplene. Det har blitt en tradisjon. De får stå til eplene takker for seg, og er så stemningsfulle. Nå står det epler med lys i nesten alle rom.

Nå skal det logges av, for søndagen har mange gjøremål. Krumkaker skal stekes, smultringer skal kokes, pepperkaker skal pyntes (det er det podene som skal gjøre da), og jeg har kjøpt leire, og tenkte jeg skulle lage meg noe juletrær…Har en plan inne i hodet, men er usikker på om det blir fint i realiteten. Tiden vil vise.

Håper uken din var god, full av julestemning og fine små hverdagsøyeblikk. Ønsker deg en nydelig 3. søndag i advent.

Vi blogges ❤