Ukas små øyeblikk.

Marsipankaka står i kjøleskapet, en skogsbærpai står på benken og avkjøler seg, og lassagnen steker i ovnen. Om noen få timer er huset fult av familie, klare for å feire poden som ble 17 på torsdag. Slike dager er så fine, de dagene familien kan samles, drikke kaffe, spise litt, skravle litt. Oftere og oftere tenker jeg på det, hvor heldig jeg er som har mine tanter og onkler, som bare to rollen som tanter og onkler for podene våre, da vi ikke har søsken selv, hverken måsagubben eller jeg. Joda, en familiebursdag blir en fin avslutning på en uke med mange fine øyeblikk.

 

Finest før den ble stekt, men smaker nok desidert bedre etter 😉

 

Jeg lever enda på fredagskvelden. Middag med jentene, barndomsvennene, vi fire ukule fjortisene som nå er sånn passelig småkule førtiser. Jentene som kanskje var de dårligste på håndballaget, men likevel hadde det mest gøy på både trening og kamp. Jentene som kunne snakke om alt, kaste stjålne blikk på de kjekkeste gutta i niende, drømme seg bort i Beverly Hills 90210 og Austraske såpeoperastjerner, og likevel ende opp som brukandes kvinnfolk. Så fint å kunne ta på seg den oransje blusen, bedre kjent som “gå-bort-blusen”, den som egentlig er for fin for vanlige kvinnfolk som meg, ta på lipgloss, hyre største poden som privatsjaffør, og sette snuta mot barndomsbygda for en aften.

Skamløs selfie med trutmunn i gammel Volvo. Jepp, sånn har det blitt, når kvinnfolk over førr skal på “by`n”!

 

Vi møttes på Sørumsand, i de koselige lokalene til Trine, spiste nydelig mat og delte en flaske bobler mens skravla gikk og latteren satt løst. Det er en rein vitamininnsprøytning de gangene Marit er hjemme fra jobboppdrag ute i den store verden, og vi kan samles til sånne kvelder. Jeg digger disse damene, alt de var, og alt de har blitt. Heldig er jeg, rett og slett, som fremdeles har de i livet mitt.

 

Når baren stenger snart men du fortsatt har penger igjen å bruke… Neida! Gry, Marit og Tove. Ukule fjortiser, men dødskule førtiser! Og maten hos Trines på Sørumsand kan anbefales!!! Mett enda!

 

Torsdagen var også fin. ( Hmmm, litt usikker på hvordan det ble sånn, men det ser ut til at jeg gjennomgår uka baklengs her!) Å kunne vekke den mellomste poden, klype han litt i kinnene og rufse han i krøllene, og si med sånn påtatt koselig mammastemme at “Tenk at det er 17 år siden du kom til verden!”  Og han bare “Off, ikke et ord om sånn vaginal fødsel og pyntesting, og navlestreng a! Pleaaaase!!!” Kake til frokost, egen kake til å ha med på skolen, et lite lass pakker, kyss, klapp og klem. Fin dag, fine øyeblikk. Vemodig at han blir så stor, men fint også. Gromme poden min.

 

Når du ikke er sponsa av ballongfabrikken, OG du pakker inn bursdagsgavene i julepapir fordi du har glemt å handle noe annet…Årets mor!

 

Den dagen jeg var full av energi, selv etter jobb, og la ut på en treningstur i skogen før middag. Men halvveis på runden rundt Eidsdammen gikk plutselig lufta ut av ballongen, og tunga hang som et slips langs bakken, og ALT jeg klarte å tenke på var den halve sjokoladekaka som stod i kjøleskapet hjemme. Og akkurat da jeg sleit som mest ble det bråstopp på stien, for to trær hadde veltet i kryss, og plutselig ble jeg sånn brått “finne seg sjæl” menneske som tror på skjebnen og karma og alt det der. For det måtte jo bare være et tegn på at det ikke var meningen at jeg skulle trene mer den dagen. Så når skogen prøvde å stoppe treningen min bare ga jeg opp, snudde og gikk hjem, og spiste kake i badekaret! Og det synes jeg var et fint øyeblikk. Du kødder ikke med naturen lissom!!

 

Hindre er til for å hindre. Når naturen ber deg stoppe, snu, løpe hjem og spise kake. Da gjør du det! Du kødder ikke med naturen ass!

 

Den dagen hoppet over frokost, fordi jeg somla så fælt på morgenen at jeg ikke rakk det, og etter to økter på jobb hadde jeg så mye å gjøre at jeg måtte ta igjen litt pc arbeid i midttimen, også var jeg dødssulten, men hadde glemt lommeboka hjemme, så både kantina og en tur på butikken var uaktuelt. MEN, så kom jeg på at jeg var surrete dagen før også, for da hadde jeg husket å smøre matpakke, men glemt å spise den, så den lå i kjøleskapet på kontoret, og aldri før har seige knekkebrød med gulost og paprika smakt bedre. Og det var et fint øyeblikk, faktisk! Matpakker er undervurdert! Helt sant, selv de som er en dag gamle!

 

Når du er helt utsultet, men likevel poserer på sånn sexy fotoshoot med matpakka før du spiser, bare fordi du vet du kommer til å skrive om det på bloggen…

Kvelden jeg og June stakk bort i kultursalen for å se noen av elevene våre i en teaterforestilling basert på gammel bygdehistorikk. Det var et fint øyeblikk. Den nye kultursalen på skolen er bare så fantastisk flott, og for en gammel amatørteater-entusiast var dette et kjærkommet hverdagsavbrekk. Fin kveld, fint øyeblikk! Det er nesten så det frister å gjenoppta gamle kunster, og bli med i en lokal teatergruppe igjen.

 

Litt kulturelt påfyll en hverdagskveld.

 

De gule krokusene (tror det er det de heter), blomstene som popper opp i skråningen ved bussholdeplassen. De har gitt meg fine øyeblikk hver eneste dag denne uka. Vårfølelsen kommer kastet over meg når jeg går forbi, både til og fra jobb. Tenk at noe så lite kan bety så mye, bare fordi man stopper opp og ser etter. Det er fristende å plukke med en, sette i et glass på bordet hjemme, men ennå har jeg motstått fristelsen, bare fordi de er så flotte der det står i grøftekanten.

Små, gule, gleder.

 

Å våkne opp tidlig, men bare bli liggende i sengen, på armen til gubben. Det er fint. En fridag, all verdens tid, ikke noe som haster. Småprate litt, sovne litt igjen, småprate litt til før vi tar fatt på dagen. Fint øyeblikk.

 

Ikke akkurat nyforelska lenger, men fint likevel.

 

Gjøre om litt i stua. Arvet et par hyller og et gammelt speil av tante Mariann. Små skatter hun ikke lenger har plass til, men som skal glede meg i lang tid fremover. Gleden av å kunne fornye litt hjemme uten at det koster noe. Det er litt herlig!

 

Godt brukt, men fult brukbart.

 

Men nå må jeg logge av, selv om det sikkert er flust med andre små øyeblikk jeg kunne klemt tur meg en søndags morgen. Kaffen skal kokes, salaten skal skylles, potetene skal gratineres og spekematen skal danderes på fat. Vi leker ikke familiebursdag lissom. Her skal folk reise mette hjem i ettermiddag, og da må måsafruen få ut finger`n før gjestene inntar måsahuset.

Håper du har hat en nydelig uke full av hverdagsøyeblikk. Ønsker deg en riktig god søndag.

Vi blogges.

6 kommentarer
    1. Wow for en pai😊😊 Den var lekker! Du er en kunstner på kjøkkenet🙋
      Kos dere med bursdag og god søndag🌸

    2. De bakverkene dine Janne, altså jeg bøyer meg i hatten🤩 heldige er de som er i selskap hos dere i dag👍jeg har også bakt i dag, skal feire 80årsdagen til min kjære mor i dag💕 for en fin uke du har hatt, og når jeg tenker over det sånn som du gjør, så har jeg også hatt det! I morgen er det en ny uke , med nye muligheter. Jeg gleder meg allerede til å høre om din! Nyt dagen, og nok en gang gratulerer til Martin 🇳🇴 klem

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg