God morgen fra en litt stiv kropp som nettopp har karret seg ut av senga. På denne tiden i går våknet jeg bak i bobilen, nede ved Mjøsa på Hamar. Planen var å campe i natt også, men midt oppe på fjellet ringte både sjefen og smittesporingsteamet, og selv om vi nå er vaksinert tok vi ingen sjanser. Istedet for å overnatte tilbragte vi dagen på fjellet, og brukte laaaang tid på hjemveien. Grillet på en fjelltopp, spiste sjokolade ved et vann, og kom hjem sent på kvelden, passe slitne etter en noe forkortet, men fin tur i nydelig høstvær.

I dag skal det pakkes ut, vaskes, og slappes av. Brød og boller skal bakes, og kanskje skal skrotten få lufte seg litt ute på Bjørkelangen også.  Det går jo an å nyte turområdene hjemme, når joggeskoa likevel hadde planer for søndagen.

 

Sånn som i går for eksempel. Da vi på vei over fjellet spottet et lite fjellvann nede i lia. Så da stoppet vi bilen, parkerte, fylte sekken med litt vått og tørt fra kjøleskapet, knøt på oss turskoa, og vandret nedover. Rusla forbi et par saueflokker, stoppet for å plukke litt bær i diverse bærtuer. Skvatt litt da vi runda en stein, og gikk rett inn i bakenden på en ensom ku, men fant roen igjen nede ved vannet. Hvor lenge vi ble sittende der vet jeg ikke, for ingen av oss så på klokka. Bare det alene er jo fint, ikke bry seg om klokka! Vinden, sola, skyene, lukten av fjell og frisk luft, matpakke, og lyden av fisk som vaker i vannskorpa i iskaldt fjellvann. Nydelig øyeblikk!

Mandagen. Det var en SÅNN mandag. Mandag i hodet, mandag i kroppen, mandag i lufta…overalt! Så da jeg, etter det som kjentes ut som en 48-timers arbeidsdag, endelig kunne lande i sofaen hjemme, kjentes det ut som om bursdag og julaften hadde kommet samtidig. På kanna stod det nytraktet kaffe, den ble servert av poden, og jeg kunne nyte en kopp mens kroppen sank så langt ned i sofaen i ugunstig stilling at kroppsdeler man normalt ikke forteller om på sosiale medier sovna, og med nummene! Bortsett fra prikking i lemmer, herlig øyeblikk.

«Skal vi bare dra ut en liten stund?» En av mine favorittsetninger, særlig når de kommer fra gubben. Han er sliten om dagen, etter jobb. Fryktelig sliten. Han kobler av i garasjen på kveldene sammen med minstepoden mens de jobber sammen på «prosjekt guttebil», men innimellom lokker stillheten i skogen mer. Slik som den kvelden sola varmet som om høsten trodde den var sommerferie. Så vi lot oppvask være oppvask, og kjørte til en stille plass ved Mjermen. Der ble vi sittende på en tømmerstokk i sola nede ved vannkanten. Ingen av oss sa noe, vi bare lukket øynene og lente oss bakover, og nøt kvelden. Så varmt ble det at undertegnede strippet ned til undertøyet, og la på svøm utover i vannet. Alt annet en en grasiøs svømmer i følge gubben….skjønner ikke hva han snakker om, er sikker på at jeg gled som en svane gjennom vannet. Kjølig, men nydelig! Fint øyeblikk!

Disse kollegene mine. Dere er vel lei av å høre om den i denne lille søndagsbloggen, jeg skriver jo om dem nærmest ukentlig. Men tenk så heldig man er når man er omgitt slike fine mennesker, hver eneste dag. Rause, fine mennesker! Som den dagen Ragnhild kommer med solsikker til meg, egentlig helt uten grunn. For en glede. Bare sånn «God morgen, her er noen solsikker til deg!» Finnes det en gladere blomst?  Sommer og høst pakket inn i en gul glede! En fargeklatt i stua. Måtte de bare vare leeeenge! Fint øyeblikk!

Ble ikke joe mindre overrasket eller glad dagen før heller, da kollega Marte smilte blidt og la en pose sjokolade på pulten. «Jeg tenkte på deg da jeg så denne, så da kjøpte jeg med til deg!» Burde det bekymre meg at kolleger assosierer meg med snop??? Næh, velger heller å nyte det! Sjokoladen var i hvert fall sabla god!

 

Byttet sofatrekk forleden. En sånn glede sikkert bare enkelte kvinnfolk forstår. I lang tid har de beige trekket til den gamle sofaen ligget i en eske, fordi mørkegrått var lurere med tanke på små kattepoter som stadig dro med støv, gress og leire inn, og satte møkkete poteavtrykk i sofaen. Men potene er jo ikke her lenger… Så denne uka ble det grå trekket vasket, og lagt i eske, og det beige kom på igjen. Små forandringer, men forandring fryder alltid. Ny gammel sofakrok på noen minutter, en bitteliten hverdagsglede!

Timen på brygga! Ganske så sent på kvelden satt vi oss på brygga, duppet tærne i tjernet, og ventet på at sola skulle gå ned. Vi hadde ingen spesiell grunn for å dra ut såpass sent, men alternativet var jo å brette klesvask hjemme, og da fristet det mer med en tur ut. Vannet var så speilblankt denne kvelden at vi satt der som to fascinerte tullinger både gubben og jeg. Lente oss forover og utover vannet, og laget grimaser til vårt egent speilbilde. Nevnte jeg at vi er snart 45 og 47??? Blir ikke mer moro enn man lager selv. En kveld på brygga, kaffe, solnedgang og grimaser i vannskorpa. Fint øyeblikk.

Sånn, der var uka kort oppsummert. Legg til kjølige morgener, varme formiddager, lange kvelder stille netter, med og uten søvn. Blide elever i korridorene, latter på pauserommet, og snørr og tårer til en romantisk komedie på Netflix. salat den ene dagen, kake den andre. Blide elever som lurer på om du gidder å bli med på en TikTok…og jeg som ikke har satt meg inn i hva TikTok er engang sa selvsagt ja, for hva er vel hverdagen uten litt spontan dans og latter…Var ikke helt forberedt på at lokalavisa skulle publisere dansemoovsa mine da… Jeg har valgt å kalle dansen: “En hyllest til overgangsalder og hofteprolaps!” Hverdagsøyeblikk på rad og rekke.

 

 

Ønsker alle som titter innom en strålende søndag, også håper jeg at øyeblikkene blir mange og gode den kommende uka.

Klemmer i fleng fra fjols til fjells. Vi blogges.