Ukas små øyeblikk.

Årets korteste helg. Startet i dag tidlig, slutter i kveld. Joda, jeg vet det var lørdag i går, men det ble ikke akkurat en fridag. Gøy var det da! Rett før sommerferien sa jeg ja til å være konferansier på “Piknik i prestegården”, et stort musikkarrangement i regi av Aurskog Sparebank i forbindelse med 175 års jubileet. Og FOR et arrangement det ble. Drøssevis av gode musikere på scenen etter tur, noe for alle aldere, helt til midnatt. Det ble mange timer på scenen for min del, 12.00 til midnatt, litt ut av komfortsonen denne gangen også, men du verden så gøy, og for en ære å bli spurt. Jeg storkoste meg!!! Kjentfolk på scenen, ukjentfolk på scenen, kjentfolk bland publikum, latter, og masse, masse god musikk i alle varianter. Definitivt et av ukas fineste øyeblikk. Et øyeblikk som varte et halvt døgn. Det er ikke gæli sånn på tampen av uka, verdt å ofre en helgedag for, tross alt!

Onsdag fikk jeg vaksinedose nummer to. Fremskyndet flere uker på grunn av skolestart. Fikk en melding tirsdag, sprøyta på onsdag. Effektivt, proft…og jeg kjenner på en takknemlighet for å være ferdigvaksinert. Litt bivirkninger denne gangen. Et drøyt døgn med feber og hodepine, men slett ikke verre enn at et par paracet og noen timer på sofaen virket herlig lindrende. Så bivirkninger til tross, det å være fullvaksinert får lett plass under ukas små øyeblikk.

Litt ugreit at første arbeidsdag etter ferien var dagen etter vaksina, med tanke på formen, men jeg spiste kokt egg og ibux til frokost og tuslet bort til skole i tidlige morgentimer. Det var fint å se kolleger igjen. Skikkelig fint!!! Og selv om jeg kastet inn håndkle etter halv planleggingsdag var det godt å være i gang. I midten av neste uke kommer elevene tilbake. Jeg gleder meg til å se igjen kjente fjes, og til å møte nye fine ungdommer. Skolestart, fint øyeblikk!!!

Storepodene. Akkurat i det du tror smågutta har blitt mannfolk, og du kan senke skuldrene og nyte at ungene er store, fornuftige og ansvarsfulle, så kommer de i det de nå kaller 20-års-krisa, og går rett i barndommen igjen. Av en eller annen grunn var tanken på voksenlivet så skremmende at de bestemte seg for å gjenoppta en hobby de egentlig hadde lagt på hylla, fant frem skateboardsene sine, og med livet som innsats snekret de “ramper på plattingene, og jobber nå iherdig med å brekke ben, armer og kraniet….. Hva er det med gutter???? Akkurat i det du tror de har blitt litt lure, så går de hen å motbeviser det på ei planke med kulelager og hjul…. Når det er sagt, morsinstinkt og beskyttertrang til tross, det er herlig å se selv store unger leke, høre latteren, og innimellom få lov til å blåse på et skrubbsår eller to! Jeg trodde jeg ikke lenger skulle få høre: “Mamma, se på meg nå!!!”, men der tok jeg grådig feil! Fine øyeblikk!

Den siste feriemorgenene. Den siste dagen klokka ikke ringte halv syv om morgenen. Våknet tidlig likevel, og nøt å bare ligge i sengen, kjente brisen fra det åpne vinduet over senga, og så gardinene  blafre akkurat nok til å slippe inn litt sollys. Noen minutter til….den tanken, nydelig. For aller siste gang denne sommeren.

Timen i gresset. Høres ut som en hobby-hippie, jeg vet det, men en ettermiddag mens sola varmet fikk jeg så lyst til å bare ligge i gresset. Myse opp mot bomullsskyene, høre på musikk, og bare slappe av. Som sagt, så gjort. Det to selvsagt bare et nanosekund før jeg hadde selskap av en over snittet kosete og noe innpåsliten pusekatt, men så herlig likevel. Så lå vi der i gresset, side om side, Bolla og jeg. Jeg vifta med tærne, hun vifta med halen, og begge hadde hadde pollen i værhårene. Gubben betraktet oss med jevne mellomrom fra kjøkkenvinduet, og himlet ironisk med øya, men hva gjorde vel det. Vi kosa oss vi, Bolla og jeg, den timen i gresset. Fint øyeblikk!

Kjøretur med gubben, den siste feriedagen. Først til Kløfta for å tilfredsstille gubbens lyst til å sikle på bobiler i bobil. sjappa, middag på veikro, og så en tur innom kirkegården i Sørum på vei hjem. Vannet litt på graven til mamma og svigermor, ruslet litt rundt og mintes mammaene våre, gamle naboer og bekjente. Fin dag, fine øyeblikk.

Også gakkagakkene til gubben da. Kunne jo ikke la de siste feriedagene gå hen uten en liten tur til Ørje for å hilse på “kameratene”. Med sekken full av fuglefrø, fartet vi det det lille sommerparadiset, og ble sittende i et par timer på stranda og på steinene, mate, og snakke med endene, og bare nyte sommerdagen. Det er en helt egen ro over slikt. Se disse skapningene svømme, vagge rundt, bruse med fjøra, og spise rett fra hånda. Sjelefred på en måte, rare greier, men fine øyeblikk. Skikkelig fine!

 

Noe så enkelt som en kopp kaffe. Fredag ettermiddag. Det ble en lang arbeidsdag med planlegging, møter, og workshop, før alle ansatte spiste pizza i Aulaen, og praten gikk utover ettermiddagstimene. Å komme hjem da, tråkke ut av jobbklærne, og inn i joggebuksa og hettegenseren, lage en kopp kaffe med masse fløte, tenne stearinlys på bordet, pakke seg inn i et pledd innerst i hjørnet av sofaen, og stenge verden ute litt, det var helt nydelig!!! Kjenne skuldrene senke seg, vaksinefeberen slippe taket, og vite at “manuset” til lørdagens jobb var unnagjort, slik at fredagskvelden bare var fri…herlig fredagsfølelse, og herlig øyeblikk.

Kakekvelden. Storepodene og en podekjæreste hadde forlatt huset for noen timer, og igjen hjemme i måsastua satt minsten, gubben og jeg, og brått ble vi fysne på kake alle sammen. Så da ble det kake. Ikke det at vi satt igang med spontan kakebakst sent på kvelden, men poden fikk øvelseskjøre bort på butikken med papsen, så handlet de kaker litt på måfå mens jeg kokte te, også ble det kakekveld i sofakroken, med kortspill og kos. Sånne kvelder!!! Når vi får lyst til noe, bare gjør det, og koser oss. Fine små øyeblikk!

 

Og slik gikk uka. Feriedager og arbeidsdager. Sol og regnbyger. Trær langs veien til jobb som bugner av store klaser røde rognebær. Lurer på om jeg skal rusle meg en tur i dag, og plukke noen kvister til vasen på bordet. Et og annet blad på tilfeldige busker som skifter til høstfarger. Tidlig, men fint likevel. Jeg elsker tiden som ligger foran oss nå.

 

Ønsker alle som titter innom en fin-fin søndag. Måtte uke som logger foran oss bli proppfull av hverdagsøyeblikk.

Vi blogges.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

3 kommentarer
    1. Det er deilig med ferie, men det jaggu greit med hverdagene også! Deilig og komme i rutine igjen👍 Dose to på meg nå til tirsdag. Er veldig spent, veldig mange på jobben har blitt dårlige av den, krysser fingrene for at jeg ikke skal inn i den statistikken!! Kakekveld, det hørtes veldig hyggelig ut, er man fysen så er man fysen🤩 Ønsker deg en strålende dag Janne og lykke til med skolestart 👍 Heldige er de som har deg som lærer og kollega 🥰 Klem🌺

    2. Det er deilig med ferie, men det jaggu greit med hverdagene også! Deilig og komme i rutine igjen👍 Dose to på meg nå til tirsdag. Er veldig spent, veldig mange på jobben har blitt dårlige av den, krysser fingrene for at jeg ikke skal inn i den statistikken!! Kakekveld, det hørtes veldig hyggelig ut, er man fysen så er man fysen🤩 Ønsker deg en strålende dag Janne og lykke til med skolestart 👍 Heldige er de som har deg som lærer og kollega 🥰 Klem🌺

      1. Så sant, Heidi! Hverdager er OK, selv om jeg kjenner på kroppen at akkurat denne helgen ble litt vel kort. Heldigvis er søndagen og hviletime lange. Lykke til med dose to, krysser fingrene for deg 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg