Ukas små øyeblikk.

God morgen, og god søndag. Her ryker det fra kaffekoppen, og Bolla vet snart ikke hvor hun skal gjøre av seg om ikke en bit brunost fra det knekkebrødet på asjetten ramler ned til henne på gulvet. Jeg tror brunost for Bolla er som ostepop for meg. Eller Troika…eller lakris…uff, jeg har for mange laster.

Uansett, søndagen kjennes som alle andre søndager. En grov gjærdeig har ligget til heving i kjøleskapet i natt, for storepodenes ferie er over, og i morgen starter matpakke-kjøret for de unge tømrerne igjen. Derfor blir det bakst senere i dag. På benken står en diger skinkesteik, og ei bøtte poteter klare for skrelling. Det blir skikkelig søndagsmiddag i kveld, og forhåpentligvis mange rundt bordet. Minstepoden jobber hele neste uke også…16 år, og ikke en eneste dag fri i sommerferien. Arbeidskar den poden.

Jeg begynner på jobb på torsdag…egentlig onsdag, da det blir to møter den formiddagen, i forbindelse med jobben, og et konferansieroppdrag jeg har til lørdag. Derfor var jo uka som gikk den siste hele sommerferieuka, og heldigvis var den full av fine små øyeblikk.

Vi startet uka på landeveiene, opp i fjellene. Dura rundt med bobilen og tok inn synet av Ringebu, Alvdal, Lillehammer, Rondane, Gålå og Skeikampen. Fin rundtur, masse stopp, nydelig natur. Fjellet lokker. Det er liksom dit vi drar når vi ikke har en planlagt rute.

 

Per Gynt veien, fra Skeikampen til Gålå. En av mine favorittveier i hele landet. De forskjellige grønnfargene i fjellet, de blå fjellene i det fjerne, utallige små fjellvann nede i søkkene. Jeg blir aldri mett av synet eller den friske lufta. Bruke lang tid på strekningen, flere stopp, gåturer nedover eller innover i fjellet, alle fantastiske små øyeblikk.

Den kvelden på campingen, da gubben kom ut av bilen med en eske napoleonskake. Sånne overraskelser!! Det er de beste. Nå skal det sies at hullete fjellveier, og et par heftige bråbrems for saueflokker som fortsatt går etter den kjente trafikkregelen “førstemann til mølla” hadde gjort at kakestykkene hadde fått litt hard medfart der i bobilkjøleskapet, men smaken var jo den samme.

Nytter ikke være kresen på camping, si!!! Så da satt jeg der, pakket inn i det gule teppet fra 1973, på en campingplass nede ved elva, og spiste en tilsynelatende ferdig tygget napopleonskake, og koste meg som om det skulle vært buffet på kongens slott. Gubbens snikfotografering av fysen kone bekrefter vel egentlig akkurat det! Fantastisk øyeblikk! Happy wife, happy life!

Det gule teppet ja. Om verden hadde gått under, og jeg hadde fått muligheten til å ta med meg en ting, da tror jeg jammen et hadde vært det gule teppet. Varmt, godt, mjukt, passe slitt, og samma hvor mye man tørker ostepop-pulver fra fingrene på det, så synes det ikke! Jeg elsker det teppet. Trenger ikke jakke, så lenge man har en overdimensjonert sutteklut fra det glade 70-tallet. Fine øyeblikk.

En neve her og en neve der! Det er den tiden på året. Blåbær i bøtter og spann, dinglene på hver eneste tue langs stier, og midt oppe på en fjellknaus. Gubben har egentlig bare gitt opp, og innfunnet seg med at hver eneste strekning vi begir oss ut på innebærer stadige plukkepauser, etterfulgt av en litt umoden kvinne på 44 og et halvt som rekker tunge til gubben og roper “Er tunga mi blå nå????”  Blåbærtuer og plukkepauser. Fine, fine små øyeblikk!

Nuts. I 1992 var jeg på språkreise i England, og på sjokoladeautomaten på skolen vi gikk på hadde de denne sjokoladen. Det gikk noen mynter på den maskinene, for å si det sånn.  I en liten periode på den tiden gubben og jeg var sånn passe nyforelska fantes den også på noen bensinstasjoner rundt i landet, og gubben fikk også dilla, men så forsvant den plutselig, og vi har ikke sett den på mange år! Men hipp-hurra for internet, for denne uka havnet en liten bestilling i postkassa vår, utsendt fra Danmark. Mest for nostalgiens skyld, men også for å se om den var så god som vi huska, eller om vi liksom har jaget den opp i hodene våre! I dag skal det smakes, etter middag. Podene også. Gleder meg, tror det blir et sånn fint lite øyeblikk!

Dagstur til Hvaler og Skjærhalden. Det blir liksom ikke sommer før vi har vært der, gubben og jeg. Så vi benyttet dagen da værmeldingen lovet oss solskinn, og duret avgårde. Slike dager altså!!! Noen timer på herlige Storesand. Bare ligge langflat på det gule teppet, grave tærne ned i sanden, og bare nyyyyte varmen, og lukten av salt sjø. Samle runde steiner og blåskjell, lage bilder i sanda, og leke slik man gjorde da man var liten. Hjernen min har ikke helt innsett at jeg blir 45 i Oktober…

Rusle ned til Skjærhalden, og spise Pizza på Losen. Tradisjon, hver år, gjerne et par ganger hver sommer. Nydelig mat, og denne gangen ekstra hyggelig betjening som viste oss til bordet også. Takk for praten, og takk for maten, om du titter innom bloggen i dag. Vi koste oss!. Softis på brygga før vi satt kursen hjemover igjen, mette, glade, med litt sand mellom tærne og i underbuksa, og passe røde på nesa. Sommerdager på sitt aller beste.

Å sitte på stenene nede ved vannet, og mate endene. Eller gakk-gakkene da, som gubben insisterer på at de heter. Noen burde få fugleleksikon til jul, og med noen mener jeg gubben. For småfugl er pipp-pipper, og ender er gakk-gakker. Men uansett hva man kaller dyra, så gir det fine øyeblikk. Svaberg, skvulpende vann, solnedgang, og ender så tamme at de spiser fuglefrø rett fra hånda. Sitte slik, side om side, dingle med bena, og bare være. Det er fint det!

Å gå langsomme turer når kveldsola henger lavt på himmelen. Ikke stresse, ikke jogge, ikke ha noe mål med turen annet enn å puste inn kveldslufta, snakke sammen, og høre insektene summe i gresset. Å rusle forbi en liten vakker skapning i åkeren er bonus på slike kvelder. Stå helt stille, nesten redd for å puste i frykt for å lage lyd og ødelegge øyeblikket. Slik ble vi stående i ett minutt eller to, bare stirre på hverandre, like nysgjerrige på hverandre. Noen ganger lurer jeg på om dyra, i likhet med oss, når de kommer tilbake til flokken om kvelden, begeistret forteller at de så folk ved stien, at menneskene stod helt stille og bare stirret på dem, og de var kjempesøte, før det blar frem mobilen og viser bilde av oss!!! Det hadde vært noe det! Fint øyeblikk!

Og der har du uka, eller, ihvertfall noen av øyeblikkene den brakte med seg. Her kan legges til sene kvelder med gamle filmer, powenaps midt på dagen, middag langs landeveien og midt oppe på vidda, bading i sikalde fjellvann, kose med en lodden pusekatt, nystekte fylte horn til kvelds, lange samtaler ut i de sene nattetimer med snakkesalige poder, og ungdommer samlet rundt spisebordet for en matbit før de farter videre til hva enn det er ungdommer farter til en sommerferiekveld.

Nå skal denne skrotten ut av pysjen…ihverfall gjøre et forsøk, også kan søndagen begynne. Den siste sommerferiesøndagen for i år. Håper uken din var god, og øyeblikkene mange. Vi blogges.

 

 

 

 

 

 

2 kommentarer
    1. Siste dag i ferien for meg i dag…. Fire uker har gått, men det føles som om jeg bare har hatt en og en halv!! Men når jeg nå sitter og oppsummerer og tenker over hva vi har gjort, skjønner jeg jo at det har gått fire😂 Sommeren 2021 har vært alldeles nydelig 💕 I neste uke flytter minste barnet til en helt annen kant av landet for å studere, og mor driver i disser dager å psyke seg opp til det. Begge ungene ute av redet på et år, det er hardt det altså🥰 Men også bra, det er jo sånn det skal være. Ny tid for henne som student, skaffe seg minner og nye venner, det går bra ♥️ I dag skal siste feriedag nytes! Selv om jeg ser at husmoren har tatt inneoppgavene litt lettvint i en periode nå…. Ha en strålende søndag Janne 🥰 klem🌺

    2. Hei😀
      Selvfølgelig innom… søndagens høydepunkt🤪
      Koselig å servere deg( dere) på hvaler…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg