Ukas små øyeblikk.

God morgen. Solglimt gjennom soveromsvinduene i dag tidlig gav lovnader om enda en nydelig sommerdag. Jeg kjenner at hodet er i feriemodus, selv om kroppen ikke har kommet dit helt enda.

Straks er kaffen ferdig traktet, og en kopp står klar til å bli med meg ut på trammen. Frokost ute, barføtt på trappa, og Bolla som jager sommerfugler, og hisser på seg ei kråke eller to. Sånn har det vært nesten hver morgen denne uka. Frokost ute før jeg rusler på jobb. Skikkelig fine øyeblikk, nesten sommerferiefølelse.

I skrivende stund er det halvannen uke igjen av skoleåret. Jeg gleder meg til ferie. Gleder meg skikkelig, og kjenner at det skal bli godt etter et langt og  annerledes skoleår. Jeg gruer meg også. Nok en gang skal jeg si hadet til elever som slutter på skolen vår for godt. Heldigvis for meg vil mange av elevene dukke opp på skolen igjen til høsten, men ja, jeg kjenner at det er mange det skal bli tungt å ta farvel med, selv om de er klare for å sendes videre.

Denne uka startet vi filmingen av et nytt prosjekt for Albatross Films. En satsning fra Javier, som er hjernen bak prosjektet. Hvor det ender opp hen, og hva det vil brukes til vil tiden vise, men denne uka filmet vi altså første sekvens, til første episode, og jeg fikk intervjue en av disse fine ungdommene jeg stadig snakker om.

Marte er ei sånn jente som kommer under huden på en, og nå er hun straks ferdig med tre år på videregående. Vi har blitt godt kjent på disse årene, så det var ekstra stas å intervjue henne, tilbringe en time sammen på skolens område, snakke, le, og grine litt. Glemte jo nesten av kameraene var der. En sånn fin ettermiddag med sol, fine samtaler, også kjentes det ikke ut som jobb i det hele tatt. Vi avsluttet med en kopp kaffe og en is nede i parken da kameraene var skrudd av. Fin ettermiddag, fine øyeblikk. Lykke til med alt du skal fremover Marte, jeg er skikkelig stolt av deg!

Den dagen jeg glemte nøklene mine på kontoret, og var førstemann hjem. Så ble jeg sittende der da, ute i hageteltet på verandaen, og vente på den av podene som kom først hjem og kunne låse oss inn. Vanligvis ville jeg blitt litt smått oppgitt og irritert på meg selv, men det var egentlig ganske behagelig å bare slenge seg ned på sofaen, lene hodet mot putene og bare lukke øynene litt. Sitte der som et slakt i skyggen, og ikke ha mulighet til å starte på haugen med klær som skulle brettes på badet, eller gulvene som burde vært støvsuget. Egentlig burde jeg glemme nøklene på kontoret flere ettermiddager, for det var jammen meg et ganske fint øyeblikk.

 

Sommeravslutning med folka på kontoret. En liten samling fredag kveld, for vår lille kohort. Vi er heldige som fikk det til, et stort pluss at mange på kontoret er ferdig vaksinert. Vi trengte denne kvelden! Samles utenom jobb, grille litt, leke litt, skravle litt, danse litt, spille litt, le en hel masse! For herlighet som vi lo. Kan faktisk ikke huske sist latteren satt like løst i noen sammenheng. Særlig fint var det å ha Line med på festen, for fra høsten er hun hos oss på fulltid, og når dama med verdenes mest smittende latter er med på laget er det duket for tidenes skoleår! Største poden var sjåfør, og jeg har ikke vært like sent i seng siden julebordet med jobben i 1997. For en nydelig kveld, og for en flokk fantastisk fine mennesker. Glede!

Line med latter`n ❤

Bryllupsdagen. Du veit du har vært gift ei stønn, når ingen av oss husker bryllupsdagen, men kommer på det tre dager senere, og ingen vil innrømme at de har glemt det. Det ble ingen store romantiske gester dette året, ingen blomster eller sjokolade. Men vi fikk oss en god latter da…det er vel i grunn en bekreftelse på kjærleiken det også, at man har det godt nok til å glemme merkedagene.

En hel dag ved elvebredden. Lørdagen fartet vi til fossen igjen. I et par timer lå vi på hver vår klippe under fossen. Jeg sovna, gubben vaket i vannet, overraskende varmt vann forresten, og timene gikk grådig fort. Så tok vi på sekk og joggesko, og klatret litt i terrenget nedover elva, og ente opp ved elvebredden der vannet renner litt roligere. Satt oss ned på gresset, lot føttene dingle rett over vannskorpa, og spiste matpakkene som gubben hadde smurt. Han var nemlig litt tidligere opp lørdags morgen enn den festløven her, som hadde danset halve natta. Perfekt lørdag i mitt hode. Rennende vann, solskinn, en andefamilie som “raftet” nedover elven, også avsluttet vi med middag ute på vei hjem. Nydelig dag, nydelig øyeblikk, og noen ferske sol-fregner rikere.

OMG!!!!! Den dagen det lå brev i postkassa fra den andre siden av verden. Først kobla jeg liksom ikke helt brevet sammen med skribenten, men da jeg snudde konvolutten og så avsenderadressen kortslutta hodet, og min indre 14 åring trengte seg på, og plutselig stod jeg der med brevet i ei hånd, den andre hånda på sykkelstyret, og dansa fetere enn Kevin Bacon gjorde i Footloose.  Stefan Dennis, helten over alle helter fra tenårene, kjekkasen fra favorittsåpeoperaen Neighbours, og han som jeg egentlig hadde planlagt skulle være far til alt mitt avkom, hadde ikke bare skrevet et to siders langt brev, han hadde tilogmed tatt seg bryet med å skrive det på norsk. Noe gebrokkent, og tydelig oversatt fra Google, men likevel…jeg ble sjarmert. I senk! Sklir jo nesten av stolen her jeg sitter når jeg tenker på det! Har kjøpt ei ny ramme, en sånn dobbel en, for å kunne ramme inn hele brevet. Skal henge det ves siden av det andre brevet han skrev i fjor. “Fangirling” her, seriøst lissom, men sabla kult øyeblikk altså!!!!

Unnskyld meg mens jeg bare dør litt på meg en smule…

Og slik var hverdagsuka. Mange fine små øyeblikk fordelt på soldager, fire regndråper, førstehjelpskurs, et par is, en pizza fra pizzabakeren, tur i skogen, middagshvil i en stol på gresset,  nyvaska tøy på snora, nysgjerrig sau som helst ville inn i bilen, pusekatt som nektet å forlate senga vår ei hel natt, lunsj på pauserommet med storfint besøk av fantastisk gode, fine Eli, og en kopp kaffe bakerst i butikken til Mona mens jeg ventet på en pode som var på shopping på egenhånd.

 

Nå venter den nest siste uka før skoleferie, og timeplanen er travel og tettpakket. Litt i meste laget for en som funker aller best med mye egentid, men det gir jo også rom for mange fine øyeblikk da. Jeg er spent på hva som venter. Håper søndagen din blir fin, og at uka som kommer byr på fine øyeblikk. Vi blogges.

 

 

5 kommentarer
    1. Jeg er så glad jeg har denne tiden med bloggen din hver søndag, jeg storkoser meg💕 Herlig uke på deg igjen🤩 Skjønner godt at det er vemodig å vinke farvel til elevene dine…. Det virker jo som du kommer innunder huden på ungdommen og har et unikt forhold til de🥰 For en fantastisk jobb, og kunne hjelpe, forme og prege ungdom til flotte mennesker 💕 For en plass dere har ved fossen! Skjønner godt at dere vender tilbake dit ja…. Håper søndagen din blir helt strålende, akkurat som deg 🥰 Klem 🌺

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg