Innlegget inneholder reklame for Flaski SB.

God morgen fra måsahuset, og god søndag. Dagens antrekk, som i grunn er ganske likt alle andre dagers antrekk denne uka, tyder på at det du leser nå ikke er , eller aldri kommer til å bli en moteblogg. Her er det comfort for alle penga! Stilongs, diger ullgenser, og de lange, tykke deilige ullsokkene Gunn har strikket til meg. Fargekræsj på alt. Ser i helfigur litt ut som en middelaldrende, litt småslækk utgave av Pippi Langstrømpe. Minus museflettene…dog, vinterens mangel på egenpleie gjør at jeg straks kan lage et par heftige musefletter på leggene, men det skal du slippe å se bilde av.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Rundt omkring i måsahuset sover gubbe, unger og kjærester. Ikke mine kjærester altså. Brad Pitt er hjemme hos deg selv 😛  Fullt hus, med andre ord, og om ei stønn blir det fullt rundt frokostbordet, men enn sålenge nyter jeg å ha stua for meg selv. Eller, jeg deler med Bolla da.

Ikke for det, jeg delte jo et annet aldersforfall på instagram her om dagen…sjenanse er en egenskap jeg kanskje burde ha litt mer av. Men det var egentlig et morsomt øyeblikk, akkurat det med det forfallet. Jeg har ihvertfall ikke ledd så mye på lenge. Egentlig skulle jeg bare ta en sånn fem-minutter på sofaen, da formen et par dager på tampen av uka ikke var helt optimal. Men så våkna jeg en drøy time senere, slik man ofte gør etter en fem-minutter, av at gubben stod over meg med mobilen i hånda og gliste høyt.

“Tar du bilder av meg fordi jeg er så søt når jeg sover eller?” spurte jeg, selv om blikket han hadde tilsa at det var langt fra sannhelten.

“Neida.” svarer spermhaugen. “Jeg bare tenkte du skulle få se hvordan puppa dine flyter fra hverandre som to ofre fra Titanic!”

Og jeg lo!!! For bildene beviser at han har rett, men hvem pokker går med BH hjemme nå i pandemi-tiden da, når risikoen for uventet besøk av andre enn pizzabudet er lik null? Uansett, sannheten kan være brutal noen ganger, men den kan jammen gi litt artige øyeblikk også!

Og når man først er inne på det med kroppslig forfall. Blikket til Bolla den dagen jeg vandret rundt i stua i bare underbuksa, på leit etter stilongsen jeg viste jeg hadde lagt på et lurt sted…som vanlig så lurt at det var nærmest umulig å huske hvor. Jeg vet ikke helt hvorfor Bolla så på meg med et sånt fordømmende og undrende blikk, men da jeg kom bort til bordet hvor hun satt, og hun løftet labben og fiket til trusekanten fikk jeg mine mistanker. Mest sannsynlig trodde hun jeg hadde gjemt en annen katt, en såkalt inntrenger, i trusa, og sloss umiddelbart for territoriet sitt… Nå skal det sies at jeg ikke går rundt med en katt i underbuksa, bare en helt vanlig middels stor og ufrisert bever, men blikket til Bolla tok nesten knekken på meg, og MÅTTE foreviges. Artig øyeblikk.

Og når vi først er inne på Bolla. Det er kos med katt altså, når de ikke dømmer deg for mangel på eget vedlikehold. For den kvelden jeg lå under det gamle teppet på sofaen, forøvrig hennes favoritt teppe, og fanget mitt var fult av popcorn og bøker, da var hun søt da. Mer bedende blikk skal man lete lenge etter. Litt sånn typ “Tror du det er mulig å rydde litt plass til meg på det fanget der, eller?”. Så jeg ryddet plass, og bok ble byttet ut med pus. Og det er fine øyeblikk det, når en katt kryper opp og sovner på fanget, og man bare har all verdens tid til å gjøre ingenting annet enn å stryke den mjuke pelsen, og bare la tankene vandre. Nydelig.

Ut på tur. Det var noen fine øyeblikk det. Iskaldt, men nydelig. Minstepoden som laget kaffe på termos, pakket pølser i sekken, og dro med mora ut på måsan. Hadde håpet å se et en elg, eller et rådyr, for plassen vår utpå måsan var full av spor fra hele faunaen egentlig, men lukten av kaffe fra termos er nok ikke like forlokkende for de ville firbente som den er for undertegnede. Men det gjorde ikke mye. Det var så fint å sitte der å skravle, bare vi to, til sola gikk ned, for så å rusle hjem til måsahuset. Slett ikke lange turen, men så fint likevel. Ekstra godt å komme inn og sette seg foran flammene i ovnen, når man har vært ute i snøen et par timer.

Det er noe så innmari vakkert over den kulda. Tror det var mandagen, da jeg var på vei hjem fra jobb. Egentlig var jeg litt lei etter å ha vært alene på kontoret hele dagen, savnet kolleger og alt det der. Men så tråkker man ut i vinteren da, vet at man skal hjem, og at flokken i måsahuset snart skal samles til middag, også stiger humøret i takt med kuldegradene, og man tar seg tid til å beundre frosten på vei hjem. Stoppet opp flere ganger, måtte bare se hvor vakker kulda gjør omtrent alt bortsett fra nesetippen  min. Stopper du noen gang opp og studerer snø krystaller eller istapper? Det burde du. Ganske magiske øyeblikk..

Den dagen det fremdeles var et par solstråler som klamret seg fast til ettermiddagen, og lyste opp måsastua. Jeg synes det er litt pes når sola skinner på vinduene og avslører at støv jeg egentlig burde ha vasket vekk, men om man bare lukker øynene for møkkete vinduer og støvete gulv, da er det fantastisk herlig med striper av sol over gulvet. Jeg trenger den sola, og det lyset! Ble bare stående å nyte et par minutter, nyte at dagene stadig blir litt lengre. Nydelig øyeblikk.

Og slik har øyeblikkene kommet på rekke og rad denne uka. En hyggelig telefonsamtale med Eli, ei sånn dame man blir så glad av å høre stemmen til.

En koselig prat med en tidligere elev, det er alltid så vanskelig å slippe taket i disse unge voksne, og ekstra fint når de ringer, bare fordi.

Lukten av gjærbakst som sprer seg i huset, og nystekt grovbrød med smør og brunost!

En pakke te og en boks honning i postkassen fra ei venninne som visste at halsen var sår, den fantastiske stemmen til Maria Mena på tv`n lørdag kveld, en kjøretur med iskaffe-stopp sammen med gubben lørdag formiddag, huset fult av flotte ungdommer, musikk på full guffe til pannekakemekking, og bilder fra alle dere herlige blogglesere som har bestillt  #MinLilleHverdagsglede, og deler bilder av flaskene med meg. Det er SÅ GØY!!! Tusen, tusen takk! Fortsett gjerne å tagge meg i bilder av flasken på instagram, det er så herlig å se de i bruk. Om du ikke har kjøpt flaske fra ungdommene enda, men gjerne vil bestille kan du gjøre det HER.

Kaffe i favorittkoppen fra Marte på kontoret, varmt skumbad etter kveldstur i kulda, og tårevått gjensyn med Sound of Music bare for å grine litt over Christopher Plummers bortgang. Hverdag!

Ønsker alle som titter innom en fortsatt god søndag, og en fin ny hverdagsuke. Ta vare på øyeblikkene.

Vi blogges.