Ukas små øyeblikk.

“Og sånn går no dagan.”

Søndag igjen. Det står kaldt ut fra panelveggene i stua, det trekker fra sprekken under gulvlistene. To par ullsokker på i dag, og ullundertøy fra anklene og opp til haka. Pledd, sofakrok, og varm kattepus som kun går ut døra for å gå på do, før hun hamrer på vinduet med baklabben sekunder senere. Det er kaldt! Kort oppsummert!

Men det er fint også, med den kulda. For knitringen i peisen og panelen som av og til lager lyd når den utvider seg i kulda er sånne gromlyder synes jeg. Det er lyder som gjør huset litt levende. Lyder som gjør det godt å være inne, inne med god samvittighet.

Det blir innedag i dag, tror jeg. Mulig hodet trenger luft senere i dag, men akkurat nå frister det å forbli her i ulltøyet, forankret til sofaen. Kanskje bake litt, lese, slappe av. Søndager er bra dager det!

 

Har du hatt noen fine øyeblikk denne uka?

Tror jeg starter med bursdagsbarnet mitt jeg. Skjønt, barn er han jo definitivt ikke lenger. Fredag fylte eldste poden 20. TJUE!!! En gledens dag selvsagt, men litt sorg også nesten. Stor har han jo vært lenge, men nå er han ikke tenåring engang lenger!!!! Voksen liksom. Rå rart, og så fint på samme tid. Tradisjonen tro startet vi dagen med kake og presanger før jobb, mekket favorittmiddagen, og forspiste oss på kake enda et par ganger til i løpet av dagen. Bursdag, corona-style. -funket det også. Fine øyeblikk.

Da flaskene kom til Norge! Endelig. i over et år har ungdommene jobbet med å utarbeide dette produktet. Alt fra ide-myldring til utforming, salg og det å stifte et selskap. Og på torsdag satt jeg for første gang med en av flaskene i hånda, og smilte fra øre til øre. Så innmari gøy å faktisk se på, kjenne på det endelige produktet, og vite at bak en enkelt flaske ligger det mange timer med hard jobbing. Jeg er så stolt av disse ungdommene, disse modige studentene. Og det ferdige produktet er kjempefint, god kvalitet! Igjen, Tusen hjertelig takk til ALLE som har kjøpt en flaske, og støttet de unge entreprenørene! Jeg setter så pris på det, og skulle så gjerne gitt hver og en av dere en klem! Har du enda ikke sikret deg en flaske, men ønsker deg en, finnes det fortsatt noen igjen på lager. Nettbutikken finner du HER. Og til dere som har handlet, legg gjerne ut et bilde av deg selv og flasken på Instagram når den kommer i posten, og bruk hashtaggen #MinLilleHverdagsglede. Da får jeg også sett det  ❤

At kulda trekker inn i måsahuset er kanskje ikke min favoritt ting, men å gå, i raskt tempo, tidlig på morgenkvisten, i kulda…det er ganske fint. Det er akkurat langt nok bort til jobb til å bli litt varm når man går fort, akkurat kort nok til å ikke fryse flettene av seg. Å gå i drøye ti minutter om morran, fryse på nesetippen, og glede seg til å komme frem til kontoret og rekke en kopp kaffe eller to før elevene kommer, det er faktisk ganske fine øyeblikk! Man våkner ihvertfall skikkelig, om ikke annet!

Som oftest er kollega Torunn på plass på kontoret når jeg kommer, og kaffen er klar, men på grunn av covid, og skole på rødt nivå blir dagene av og til annerledes, og jeg er alene på kontoret på morrakvisten. Først kjente jeg at det var dørgende kjedelig, på grensa til deprimerende, men så innfinner man seg liksom med situasjoner, sånn når man må, og nå er også de morningene jeg er alene på kontoret fine øyeblikk. Jeg trakter kaffe, leser nyheter på pc`n, spiller musikk, og forbereder meg på økter og samtaler med elever mens jeg venter på dagens skokk med lærere som får lov å være på skolen. Det blei alltid hva man gjør det til, så man kan like gjerne gjøre det til noe bra. En halvtime alene på skolen, fine øyeblikk.

En nydelig gave i posten. Nok en gang, ukjent avsender, signert B. Et personlig kort, med en liten personlig hilsen, referert til innlegget jeg hadde forrige uke da dagen var litt grå. Det er noe med slike håndskrevne personlige kortene. Jeg blir så rørt, og så glad. Det er en verden der ute full av gode folk, og heldig for meg er det de aller fineste folka som titter innom denne lille bloggen. Tusen, tusen takk B. Nettet er allerede i bruk, hver dag faktisk. Og når det ikke får være med på jobb, eller i butikken, da henger det til pynt på knakken i gangen ❤

Å komme hjem. Kanskje ikke noe spektakulært øyeblikk akkurat, for det skjer jo hver eneste dag, men fy flate så godt det er å komme hjem. Jeg tar meg i å tenke det hver eneste dag. Det er godt å være på jobb, så absolutt. Men det er heller ikke til å unngå at man blir sliten, særlig i disse dager. Sliten av stadig nye forhåndsregler, sliten av unntakssituasjoner, og det å hele tiden måtte være nytenkende. Men da er det jo også så ekstra godt å komme hjem! Kanskje spesielt de dagene da pusen venter på trammen, og veden ligger klar i peisen. Bare en fystikk, så brenner det. Bare et trykk på trakteren, så lukter det kaffe. Bare av med skoa og på med ullsokkene. Slenge fra seg jakka, og bare nyte det å være hjemme. Heldig er jeg som har et hjem, enkelt og greit. Hvor lite, trangt og gammelt det enn er, det er mitt! Å komme hjem, det gir fine øyeblikk hver eneste dag.

Snapchat fra en kollega jeg savner hver eneste dag. En bitteliten påminnelse om at hun savner oss også. Trenger ikke å være mer utdypende enn det. Fint øyeblikk.

Og slik gikk uka. Hverdagsuka. Mange små øyeblikk forkledd som hverdagslige hendelser. Slike øyeblikk som faktisk betyr litt mer, om man bare stopper opp og lar de få synke inn litt. Jeg har spist eplekake tre dager på rad. Små kakestykker hver gang, toppet med epler. Det blir nesten som å spise en salat, faktisk. Jeg har gått tur i det media kaller “sprengkulda”, men som i mitt hode bare heter vinter. Det har vært kaldt, passe kaldt, og “fy fader det er så kaldt at jeg dævver!” – kaldt. Jeg har sittet foran peisen i timevis, med planer om å være fordypet i en bok, men i realiteten har hjernen koblet ut med øynene har vært åpne. Jeg burde egentlig holde kurs i akkurat det, det er jo nesten en form for kunst de skillsa der. Jeg har vært både blid og sur, opptimist og pessimist. Med andre ord, et helt vanlig kvinnfolk i ei helt vanlig uke.

Nå skal søndagen nytes i ulltøy noen timer til. Resten av dagen står urørt, tipper det blir plass til noen fine små øyeblikk i dag også. Vi blogges.

 

 

 

 

 

 

 

 

6 kommentarer
    1. Sånn hverdagsuke har jeg også , det er bare sånn det er 👍 Jeg gleder meg sånn til #MinLilleHverdagsglede kommer! Like rundt hjørnet nå…. Håper det blir suksess for ungdommen, flinke de er🤩 Kos deg videre i Ulla di i dag Janne, takk for at du er du❤️ klem🌺

    2. Jeg har prøvd før å sende deg et svar, men kom ikke igjennom, men i dag virket det.
      Jeg syns det er så hyggelig å følge med på bloggen din. Jeg pleide å være på gården moren min kom fra på sommeren da jeg var liten ( Didriksborg, Løken i Høland) og vi syklet mange ganger til Bjørkelangen. Min fars onkel hadde et stort hus på Bjørkelangen, men det er borte for lenge siden. Jeg selv har bodd i USA i 50 år, men jeg husker dager som du beskriver…kaldt ute og varmt inne. Tegningene dine er så artige og jeg er glad du fikk foreviget din kunst på den fine flaska!
      Ha det godt. Hilsen Ragnhild

      1. Så hyggelig å høre fra en på andre siden av verden. Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive her Ragnhild. Jeg har mange venner i USA, men aldri vært der selv, det har liksom bare blitt med drømmen <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg