Som en sval bris på en varm sommerdag, flyktig, men godt, også er det over. Sånn var sommeren.

Gikk den raskere i år enn i fjor? Og året før det, og året før der igjen? Jeg tror det, det kjennes da unektelig sånn. Jeg ruslet hjem siste skoledag i Juni, med veska full av kontorartikler, og hjertet fullt av minner, klar for lange, late, solfylte uker. i morgen rusler jeg tilbake på jobb, med veska full av nyspissede blyanter, og blanke notatark. Og tiden imellom da og i morgen, alle dagene med sol, strand, sjø, fjell, og sene kvelder, de rant forbi. Og her sitter jeg, og lurer på hvor de ble av.

 

Klage kan man ikke. Det sies jo at tiden flyr i godt selskap, og at det er når man trives man ikke merker at tiden går.

Så hva ble sommeren da, annet enn et blaff av dager som forsvant under den blå himmelen?

Den ble god!

Sommeren ble mil etter mil på landeveien i svigerfar sin bobil, bare gubben og jeg. Side om side på oppdagelsesferd steder vi aldri før har vært.

Sommeren ble klart grønt vann omkranset av fjelltopper med snø, og blåklokker som svaiet i vinden.

Sommeren ble softis på brygga innerst i Geirangerfjorden, mens bena dinglet bare cm over gjennomsiktig fjordvann.

 

Sommeren fisking fra båt, uten et eneste napp. Heldigvis, for fisk på kroken er skrekken for ei pyse som meg.

Sommeren ble fergeturer, med kaffe og svele på dekk, med sola i fjeset og vind i håret.

Sommeren ble barnslig lek i snøen på fjellet. Snø er alltid litt gøyere om sommeren. Det er loven lissom!

Sommeren ble påfyll i vannflaska fra rennende bekker.

Sommeren ble brusende fossefall, og skjelvende ben på store høyder.

Sommeren ble vaksinedose nummer en og to, tenk å være så heldig.

 

Sommeren ble vind så sterk at kroppen ikke klarte å stå oppreist.

Sommeren ble sol på kritthvite strender.

Sommeren ble både markjordbær og marihøner på stå, kun en av delene stod på menyen selvsagt. Det ble ferske boller og kaffe, grillmat og gatekjøkkenmat, kaker og salater.

 

Sommeren ble store poder i lite basseng, sene kvelder med kortspill og fine samtaler, bilturer og gåturer, latter og tårer.

Sommeren ble kjærestetid.

Sommeren ble turistattraksjoner og bortgjemte perler.

 

Sommeren ble sol, bading, lett hjerte, gode tanker, fine dager, lyse netter. Sommeren ble god. Og nå er den over. Ihvertfall er ferien det, og lufta i de tidligere morgentimene er allerede friskere, kjøligere, og nettene mørkere. Men det går fint. Alt til sin tid. Og uten hverdagen som står for døren, uten jobb, rutiner, mørke kvelder og kjølige morgenener, hva hadde vel sommeren vært da?

For det er jo alt det som gjør sommeren litt annerledes som gjør den så fin. Jeg pakker årets sommer inn i hjertet, og gleder meg til å dra minnene frem med jevne mellomrom utover høsten og vinteren. Nå skal arbeidsveska pakkes, for i morgen skal denne skrotten tilbake på jobb. Jeg gleder meg til noen dager i selskap av gode kolleger før skolen neste uke igjen fylles opp av flotte tenåringer. Jeg tror det blir et bra skoleår. Med så mange sommerminner i sekken er noe annet utenkelig.

Hva var ditt fineste øyeblikk denne sommeren?