Mens gubben fyller opp det lille kjøleskapet med vannflasker, ost, og enkelt kjøttpålegg, setter jeg meg i passasjersetet og leser bak på coveret på den nyinnkjøpte boka. En sånn god gammeldags husmor-roman i pocket utgave fra bladhylla på Coop`n.  Kjapt skumleser jeg sammendraget og smiler for meg selv.

«Hotell-mogul og milliardær Rodruigez er besatt er lærerinnen Jaqueline, og er villig til å gjøre alt for å få henne. Dette bringer dem ut på en romantisk reise, men vil Jaqueline la seg imponere? Og enda viktigere, vil hun falle for hans sjarm, og la seg smi i hymnes lenker?»

Jepp, dette er utvilsomt perfekt lektyre for nok en bobilferie med gubben. Litt hverdagsflukt må man ha, noe litterært å fordype seg i dersom vi, gubben og jeg, skulle bli litt slitne av hverandres selskap. Vi sitter tross alt relativt tett i en liten Fiat, så en kulturell hverdagsflukt i form av lettleste romaner er slett ikke å forakte.

 

«Rodruigez og Jaqueline» tenker jeg…ikke helt ulikt Ronny og Janne. Greit nok da, så er kanskje bare forbokstavene i navnene våre de samme, men hvem vet, kanskje er kjærlighetshistoriene våre ganske like.

 

Vi har ikke engang kommet oss ut på motorveien, før jeg ikke lenger kan motstå fristelsen til å smuglese litt i første kapittel. Som en godt gift middelaldrende kvinne hvis ungdomskjærlighet nå er en middelaldrende mann med grålig hår og lo i navlen, fortiden i førersetet i svigerfars bobil, ikledd sokker i sandaler, og med en forkjærlighet for lange spaserturer på Biltema, er det bare på sin plass å drømme seg bort litt, ikke sant? Dessuten er denne delen, denne første strekningen av bobilferien velkjent og kjedelig terreng. Så ja, mens gubben konsentrer seg om kjøringen setter jeg på meg lesebrillene og leter etter likhetstrekk mellom den mystiske førføreren Rodruigez, og den lodne bilmekanikeren, Ronny!

 

Rodruigez titter bort på Jaqueline, og tar henne i å se drømmende ned på landskapet som åpner seg mens flyet synker sakte under skylaget. Hun er så vakker at det nesten knyter seg i magen hans. I kveld skal hun bli hans, noe annet er nesten u-utholdelig å tenke på. I kveld skal han vise henne hjemlandet sitt, ta henne med på tavernaen og spise middag på et bord i hjørnet av restauranten. Han vil nyte hennes selskap alene, vandre hånd i hånd med henne på den hvite stranden, og kysse henne under stjernene!»

 

Ronny myser over rattet i Fiaten og glaner irritert på skiltet på høyre side av veien! «Men det var da som faen da!!! Enda en bomring!!! Også har veien vært HØLETE i flere kilometer allerede! Politikera i det bondelandet her skal tyne folk for penger for hver eneste kilometer vi kjører, men vedlikeholde veien, NEI DET GIDDER DEM IKKE!!!» Så vrenger han bilen inn på en sidevei, stiller inn GPS`n og gliser lurt. «Nå skal vi spare penger nå mor!!!» gliser han stolt, og finner en alternativ bakvei som er 23 kilometer lenger, men som ikke inneholder en eneste bomstasjon!!! « 26 kroner spart!!! Det er penger rett i lomma det!» ler han høyt, og klapper på lommeboka i brystlomma….  Av erfaring vet jeg at det er best å nikke, gi tommel opp, og la gubben kjøre bakveien! Ingen ting gjør mannen gladere enn å spare 26 kroner. Så langt er det stor forskjell på Ronny og Rodruigez….

Jaqueline ser seg rundt den lille tavernaen. Fra vinduet kan hun se stranden, og ute maler solen havskorpen gyllen der den er i ferd med å gå ned i horisonten. Rodrugiez smiler til henne fra den andre siden av bordet. «Jeg tok meg den frihet å bestille til oss.» sier han, i det kelneren kommer frem med en flaske champagne, og to asjetter med et eksklusivt og nydelig anrettet utvalg av sjømat. «Det går bra.» smiler hun sjenert, og kjenner hun får gysninger langs ryggraden da hun under bordet kjenner foten hans stryke henne langs de bare leggene.»

 

«Grill eller wiener????» Jeg kvekker til, blir dratt ut av fantasiverdenen i det den hårete, furete arbeidsneven klasker meg lett på låret, og blir liggende der. «Hæ???» svarer jeg, har ikke fått med meg at vi har stoppet engang. «Lunsj vel!» sier gubben, og nikker mot en litt sliten bensinstasjon. «Grill eller wiener? Jeg spanderer, sparte penger på å unngå den bomringen i stad veit du!

«Okei…Wiener!» svarer jeg: «Jeg går på do mens du handler!» På en offentlig do på Toten prøver jeg å ikke sammenlikne helten fra romanen, og bobilentusiasten jeg er gift med. Han sørger i det minste for at jeg ikke går sulten tenker jeg, og tankene vandrer til sjømat-buffeen i boka. Men wiener blir bra det. Jeg fikk i det miste velge fra menyen selv. Rett utenfor dodøra sår gubben og gliser bredt mens han vifter med ei lompe surra rundt to grillpølser foran ansiktet minn. «Det var to for 20 på grill, så da blei det det! Penger spart veit du!» sier han entusiastisk, og setter seg ned på en vinglete krakk for å nyte måltidet, mens eimen av offentlig toalett langs norsk landevei ligger tjukt over rasteplassen.

Rodruigez smiler til den eldre kvinnen, og betaler for en rose som han gir Jaqueline. Smilet i den eldre kvinnens ansikt er ubetalelig. «Signe deg, min gode mann!» sier hun. Jaqueline forstår at han har betalt alt for mye for en liten blomst, kun av sitt gode hjerte.

 

Ronny stønner høyt, og slår oppgitt ut med armene. «Si meg en ting, planla hele pensjonistforeningen rullatorfestival midt i fotgjengerfeltet bare fordi dem visste at akkurat jeg skulle kjøre her akkurat nå eller???»  sukker han oppgitt og peker mot en eldre kar som rusler over veien.

 

« I det fjerne høres en svak, men intens summing. «Det er gresshoppene sier Rodruigez og smiler mot henne. De synger om kvelden. Er det ikke vakkert?»

 

«Men faaen å mye mygg det er her a!!!» sier Ronny og veiver etter ei litt sliten flue som surrer rundt over dashbordet.

 

«Jaqueline legger forsiktig sin hånd i hans der de rusler langs stranden, og sakte drar han henne nærmere. Er det etterbarberingsvannet hans hun lukter? Lukten av sandeltre, sitrus, og noe mer, noe maskulint, noe som bare er han, vibrerer i nesen hennes.

 

Det vibrerer lett i sjåførsetet ved siden av meg, og jeg vet hva det er lenge før lukta sprer seg! «Sorry, jeg måtte bare. Må være de grillpølsene i stad!» sier Ronny, og ruller skamfullt ned vinduet på førersiden!

 

«Jeg har bestilt en suite til oss» sier Rodruigez, og kikker ned på Jaqueline i det heisdørene åpner seg i 35 etasje. Jaqueline har aldri i sitt liv sett noe så vakkert. Dette må ha kostet en formue. Utsikten fra balkongen er magisk!

 

«Vi fricamper vel i natt!» sier Ronny, og skuer utover fjelltoppene. «Billigere det! Og denne utsikten er HELT GRATIS!»

 

Jeg sitter med husmorstumpen godt plantet i en campingstol og leser, mens gubben ruller ut markisa, og lokker på saueflokken som beiter bare et titalls meter fra Fiaten.

 

«På den store himmelsengen midt i rommet ligger en nattkjole av delikate italienske blonder. Jaqueline stryker forsiktig fingrene over det tynne stoffet. Prislappen henger fremdeles på. Har Rodruigez bestilt denne til henne?

«Ronny romsterer i ryggsekken. «Har du huska å pakke sokker til meg? roper han.

 

På balkongen tar Rodruigez av seg den skreddersydde dressjakken og legger den varsomt over skuldrene hennes så hun ikke skal fryse. Lukten av etterbarberingsvannet ligger rundt henne, og pakker henne inn i en trygg og mandig sfære. Det kjennes så godt å være nær han.

 

Ronny lener seg over meg og løfter høyre arm. «Lukt her!» sier han, og dytter armhulen opp i nesen min. «Lukter det svette, eller går denne t-skjorta en dag til?» Intimsonen min kjennes som et kveldende fengsel!!!!

Rodruigez stryker henne forførende i nakken. Jeg har tappet et bad til deg sier han, og fører henne inn på badeværelset. Det dufter herlig av lavendel og jasmin, og dampen gjør atmosfæren i rommet u-utholdelig intim.

 

«Du får jo ikke plass innpå det lille badet, så jeg trakk dushodet ut av vinduet, og satt shampo`n på den steinen der!», sier Ronny, og peker bak bilen. «Gjøkke no om du tar en rask dusj ute, ingen som ser deg her! Vær rask a! Ikke bruk opp alt varmtvannet, tenkte jeg skulle skylde av meg litt dritt etter deg! Tråkka nettopp i sauemøkk serru!»

 

Under en lunka og tynn dusjstråle, midt i en tue umodne multer, står jeg med øynene lukket og skylder shampo ut av håret mens jeg tenker på det siste avsnittet jeg leste.

«Rodruiges satt bak henne i badekaret og masserte duftende lavendelolje på skuldrene hennes da hun kjente hånden hans gli gjennom vannet, og sakte over venusberget hennes. Hun kjente pusten hans mot nakken bli tyngre, og stemmens hans ble dyp og hes da han sa: «Du er den vakreste kvinnen jeg har sett!»

 

Med shampo sviende i øynene, og med tankene på en italiensk forfører kjenner jeg noe lett stryke over eget venusberg, eller «spetakkelfjæra» som gubben kaller det, og tenker umiddelbart at kanskje gubben mot alle odds har funnet frem romantikeren og forføreren i seg likevel. Så jeg vrikker meg litt nærmere kjærtegnene, smiler, skylder såpa ut av øynene, åpner dem forventningsfullt, og skvetter himmelhøyt da jeg stirrer rett ned i ansiktet på en sau som på leten etter umodne multer har forvirra snuta bort i feil måsadott! Jeg hyler så saueflokken løper som forskremte lemmen over vidda, trekker pusten dypt, og teller til ti.

Nei, Ronny og Rodruigez er slett ikke like, annet enn at de deler forbokstav. Men når sola går ned over fjelltoppene, når sauene beiter normal måsa på trygg avstand, og mygglysene er tent, mens jeg kryper inn i armkroken til gubben og trekker et solid magadrag av ekte norsk fjelluft, da tenker jeg i mitt stille, dog noe forstyrrende middelaldrende husmor-sinn, at jeg er akkurat der jeg skal være likevel. På bobilferie med min store kjærlighet. Min store, hårete, furete, litt småsvette, økonomiske trygge kjærlighet.

Og om du synes fårikålen smaker litt bittert kommende høst kan det jo henne den har forsynt seg litt grådig av litt dårlig frisert mose i sommer. Beklager på forhånd.