Ich habe tissen!

Jeg visste med en gang jeg møtte gubben at han var mannen i mitt liv. Eller, kanskje ikke med en gang, for jeg var ikke videre imponert over den siste overlevende forhistoriske hockeysveisen, ei heller var jeg spesielt begeistret for de digre mokasinene med dusk og de hvite tennissokkene med røde og blå striper han hadde nedi de mokasinene, men mannen grodde på meg! Det var noe med den litt ukultiverte bondske guttesjarmen, den litt sjenerte fremtoningen, og den enkle væremåten som til slutt vant meg over.

Måsagubben er og blir seg selv, i ett og alt. 100 prosent ekte, finnes ikke tilgjort. Det du ser er det du får, og det du får er en romslig og hårete bauta av en mann. En som aldri har skrytt på seg å være spesielt kultivert, bereist eller rik på penger, men snill som dagen er lang, med en helt egen evne til å få mye ut av lite, tilfreds i møkkete arbeidstøy, og med kjærlighet i bøtter og spann til de han er glad i.

 

Vi er like på mange måter, ulike på andre. Alt i alt, en bra match. I alle år har jeg sagt til meg selv at det er ulikhetene våre som gjør at det funker. For i mitt hode har han vært den stødige, ryddige, mens jeg har vært den kreative, rotete.

Han kan fikse bil, jeg kan lappe hullete arbeidsklær. Han er god i matte, min styrke er språk. Du skjønner sikkert tegninga. Vi utfyller hverandre. Vi har hver vår greie.

 

1997. “prinsesse” Janne møter kongen av hockeysveis!

 

Det er og blir oss to. Selv ikke seks dager sammen i en trang bobil langs smale norske fjellveier kan klare å skille oss, selv om det å, som to passelig tjukke middeladrende arbeidsfolk, skulle dele en kvadratmeter boflate i ei snau uke selvsagt byr på noen utfordringer.

 

Det å bruke bobildoen for eksempel, det er litt ugreit. For det første er den så liten at man må gå ut for å skifte tankegangen. Om man skulle være så heldig å klare å klemme den litt utrente stive kroppen ned i en tilnærmet 45 graders vinkel slik at skrevet treffer doringen, en doring som for øvrig ikke er laget for en kvadratmeter kjerring-ræv fra Måsan, er det fremdeles mye som skal på plass før man kan begynne å trykke både foran og bak. Den ene armen må henge vertikalt langs veggen ut mot sittegruppa, den andre armen må ligge horisontalt over vasken. Venstre fot må ligge i kryss over høyre lår, og hodet må stikke drøye 7 cm utenfor døren, noe som da vil si at den ikke kan lukkes, og en noe som helst form for privatliv mens man gjør sitt fornødende er utelukket.

Nå skal det sies at veggene rundt doen likevel er laget av to-lags bølgepapp med kontaktplast, og er omtrent så lyddempende at selv om man mot formodning skulle ha fått lukket døren under en real tarmtømming, ville man likevel fra utsiden høre hver prutt og fjert.

Når du må være en ni år gammel rumensk olympiamester i turning med falsk pass for å klare å vikle deg ned på bobildoen.

 

Nettopp derfor, og fordi måsagubben er utstyrt med en overluftig tarm som ikke egner seg for tettbebyggelse, ble vi enige om at all bæsjing skulle forgå på camping toaletter langs strekningen, og at tissingen, så langt det lot seg gjøre, skulle foregå på samme sted, og i nødstilfeller i gjengrodde grøftekanter langs landeveien.

 

Måsagubben er av den primitive sorten, type huleboer, og hadde tilsynelatende ingen problemer med dette. Jeg derimot, oppdaget etter snart 20 års ekteskap at jeg nok har giftet meg noen klasseskiller nedover, og at jeg har litt høyere standard hva tømming av kroppens avfallsstoffer angår.

Likevel er det merkelig hvor fort man tilpasser seg den noe primitive levestilen som kommer med det å være dronning av bobil. Slik må det jo nesten bli når man i sin storhetstid gjorde unna tre barnefødsler med ni måneder og et kvarters mellomrom, og siden da kun sporadisk har husket på knipeøvelsene gynekologen anbefalte. Dette har resultert i en kronisk slark i vaginaen og en vertikal anti-selskaps blære med sporadisk lekkasje, noe som går dårlig overens med en innebygget forkjærlighet for kaffe og Pepsi Max på bilturer. Selv den kultiverte, språkdyktige måsafruen ble til slutt godt kjent med snaufjellets grøftekanter, og mestret raskt tissing i fristil med lav huk og svak urinalstråle som ikke treffer skoa.

 

Grøftekant-tissing i frittstående vinkel med lav stråleføring. No problem!

 

Dette var likevel ikke noe jeg hadde planer om å dele med gubben, da jeg tenker at noen hemmeligheter er det greit å ha i et ekteskap, for ikke helt å miste piffen. Derfor tillot jeg meg selv å gjøre et nummer ut av den noe primitive og ukultiverte måten han stadig slo lens på under turen, mens jeg, hver gang jeg kjente trangen til å late vannet dro en liten hvit løgn og fortalte at jeg bare skulle plukke en neve multer…

 

Så med verdigheten stadig i behold, og så tissetrengt at jeg nesten var gul i øynene ba jeg gubben stoppe bobilen slik at jeg kunne plukke «multene», og satte kursen mot ei litta steinrøys mens gubben sjekket GPS`n før neste stoppested.

Bak ei litta røys, og med så lav huk at lyngen kilte lett rundt hemoroidene sukket jeg henført da jeg endelig kunne åpne slusene. Så lenge hadde jeg holdt meg at da jeg på få sekunder ble omringet av fem-seks ekstremt nysgjerrige og selskapssyke sauer med bjelle, hadde jeg null sjangs til å knipe strålen i påvente av at de skulle gå videre, og måtte bare la det stå til.

Vifting med armene og et høylytt «sjusjhh!!!» hjalp ikke, sauene ble stående i flokk rundt meg til siste dråpe var ute. Det var ikke før jeg høynet vinkelen på knærne med ti grader og gjorde meg klar til den karakteristiske ristingen av undelivet i mangel på dopapir at saueflokken virket bråskremt, delte seg på midten, og til syne kommer en mann med nyplukket blomst i en sliten rallarhatt, med speilreflekskamera med 40 cm objektiv pekende rett mot mine flagrende vaginale vinger!!!

 

Tysk bobilturist og hobbyfotograf møter ullen høne fra Måsan.

 

Jeg ser at mannen skvetter så han detter bakover i lyngen i det blitzen blinker, før han kaster armen foran øynene, snur seg over på magen, reiser seg og løper, mens han roper:

« Scheiße!!! Entschuldigung bitte!!!!»

 

I mitt hode, og det til tross for tre år med tysk i grunnskolen, og utallige kvelder med Derek på NRK i ungdommen, oversatte jeg raskt Scheiße til skit….kanskje på grunn av situasjonen jeg var i da han så meg. Derfor følte jeg en unaturlig stor trang til å forklare meg, la han vite at jeg ikke satt der og dreit langs veien, og løp etter han med buksene delvis nedpå knærne mens jeg veivet med armene, pekte på underlivet og ropte:

«Ich Scheiße nicht!!! Ich habe tissen!”

 

 

Vel oppe på grusveien over fjellet løp turisten med rallarhatt og speilreflekskamera mot en bobil med tyske skilter som stod parkert bak foran måsagubben, og inne i bilen satt en dame, en sånn skikkelig tysk «diesel Dorris» og så forskrekket på gubben sin, deretter en forskremt saueflokk med bjeller,og til slutt på meg som kom halvt påkledd løpende etter, pekende på buskas brutalis, mens jeg forgjeves, og atter engang ropte på gebrokkent tysk «Ich habe tissen!!!»!

 

Tissetrengt kvinne forsvarer seg seg selv!

 

Bilen med tyske skilter spant av gårde raskere en «Il Tempo Gigante», og la igjen vår knøttlille bobil i en sky av grus og sauemøkk.

I førersetet satt måsagubben og ristet på hodet, så lugn som bare en måsagubbe kan være. Stille og saktmodig hevet han et øyebryn mens han kikket min vei, og spurte rolig : « Har du plutselig begynt å ta knipeøvelsene på alvor, og plukker multer med slufsa nå eller?», før han starter kjerra og kjører videre mot Fagernes.

 

Et eller annet sted i Tyskland sitter en naturfotograf med tre blinkskudd fra Norgesferien. To av en flokk beitende bjellesauer som spiser multer, og et av ei litt sjelden forskremt og ullen måsahøne med delvis nyflådde ferskenfargede «vinger».

 

 

Igjen på fjellet ligger en flokk sauer med en akutt post traumatisk lidelse og ser frem til får-i-kål sesongen, og en stor dose av min verdighet. Tror kanskje ikke gubben giftet seg over sin klasse likevel. Jeg er i hvert fall en erfaring rikere. Bobilferie er ikke for pyser!

Auf Wiedersehen.

25 kommentarer
    1. Bare digger dæ.
      Sitter her flirer av det du skriver….det e bare så j…..godt skrevet😀😀Å de tegningene e bare GULL verdt!!!😂😂😂

    2. 🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣Jeg kan da ikke si mer denne det…. Her ler jeg så tårene triller! Du er og blir bare helt herlig Janne😘 Og den kongekommentaren til måsagubben… Altså, den glemmes aldri🤣. Jeg er så glad når det kommer bonusinnlegg fra deg utenom søndag, you made my day👍 I dag skinner solen igjen, og jeg føler jeg har sommerferie i dag og ikke høstferie🌞 Nå kan jeg gyve på med resten av dagens gjøremål med ny giv, takket være deg Janne🥰 Ha en strålende dag Janne 😘 Klem 🌺

    3. 🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣Jeg kan da ikke si mer denne det…. Her ler jeg så tårene triller! Du er og blir bare helt herlig Janne😘 Og den kongekommentaren til måsagubben… Altså, den glemmes aldri🤣. Jeg er så glad når det kommer bonusinnlegg fra deg utenom søndag, you made my day👍 I dag skinner solen igjen, og jeg føler jeg har sommerferie i dag og ikke høstferie🌞 Nå kan jeg gyve på med resten av dagens gjøremål med ny giv, takket være deg Janne🥰 Ha en strålende dag Janne 😘 Klem 🌺

    4. 🤣😂🤣😂 Ler så jeg griner her jeg sitter og leser. Du har en fantastisk evne til å skrive og ikke minst illustrere. For en opplevelse det må ha vært for tyskeren. 😄🤣

    5. You make my day…Ler så snørr og tårer triller og resten av familien har fått bekrefta at eg er ikkje helt normal…
      Ser for meg ansiktet til Tyskaren som endelig har fått lov å komme til Norge igjen,når han blir traumatisert for livet 🙂

    6. Sitter på en restaurant i Kristiansand å venter på lunsj. Tenkte å lese for gubben. Rekker ikke lese mye føre han sier STOPP. Trur dette egner seg best som høytlesing på rommet sier han, idet latteren kommer (beskrivelsen av sitting på toalett) Men kjennskap til gubben latterbrøl, leser eg for meg selv mens eg strever for ikke å le høyt. Så her blir det høytlesning på hotell rommet i kveld. Du/dere er gull

    7. Hahaha🤣en fantastisk fortelling som alltid Janne!😆👌🏼Ler så her må det knipes for alt hva det er verdt!!😁Og din beskrivelse av måsagubben var skremmende lik min gubbe, ikke no rart vi faller som fluer😉Ble helt varm jeg☺️Kunne ikke vært min foruten🥰 Ønsker dere en deilig dag i solen☀️Og gleder meg til neste innlegg🤗
      Klem til dere

    8. Snakk om å få bilder i hodet a – jeg dør litt på meg her🤣🤣🤣🤣
      Sier bare «takk» for at du legger igjen sånne små øyeblikk – så vi andre har noe å leve på, og le av!!
      Sender også en takk til den sindige karen du deler bobil med, for dagens feteste kommentar😂

    9. Jeg ler så tårene triller og magen verker🤣🤣🤣🤣🤣🤣er jo nesten så en er midt i historien din. Fantastiske historier du kommer med😊🤣😊

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg