Det handler om prinsipp, og ikke stort annet. Eller jo, det handler om lovverket også. Rett skal være rett.

Si at naboen din har skaffet seg et flak av en gammal Chevy Bel Air, 57 modell. Naboen sitter på terrassen, tilstede, men delvis skjult bak en levegg. Nøklene til den nye doningen står i tenninga, så du stikker av med bilen. Lenge cruiser du rundt i bygda, stopper ved et veterantreff, presenterer bilen som din egen. Skryter litt av hestekreftene, høster ros for godt ivaretatte originaldeler, og blankpolert panser. Du soler deg litt i glansen, alltid hyggelig å få ros for bilen din, ikke sant.

Det er bare det at det er ikke din bil. For du har ikke spurt naboen om å få låne den, eller få den. Du så at nøklene stod i, og så ditt snitt til å bruke noe som ikke var ditt, til og med presentere det som ditt eget.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Tyvlånt, rett og slett. Noen vil til og med gå så langt som å kalle det tyveri.

Det finnes regler for sånt. Du tar ikke en annens jakke fra garderoben på treningssenteret fordi du synes det er kaldt ute.

Du spiser ikke matpakka kollegaen din har liggende på pulten, fordi du er fysen.

Og…Du stjeler ikke andre bilder fra nett, og bruker det, uten å spørre, kreditere eller betale.

Mange har fått med seg hjertesukket mitt fra i går. En bloggleser, en av disse faste innom-titterne, sendte meg et bilde fra en ledersamling for NAV i Trøndelag, med min illustrasjon på storskjerm, brukt i en intern presentasjon.

Så hadde det altså skjedd igjen. Et av mine bilder, mine tegninger, brukt i en setting der jeg verken var forespurt eller kreditert. Det er ikke første gangen, det skjer overraskende ofte, og det til tross for at lovverket er tydelig på nettopp dette.

At det var NAV denne gangen som hadde tråkket over, plumpet uti med begge beina, det er egentlig ikke av så stor betydning for saken, til tross for at jeg, som lider av kronisk sarkasme og har fagbrev i dårlig humor, helt klart så ironien i at de som er så opptatt av lovverket, her hadde bommet så til de grader på nettopp det.

Engasjementet etter hjertesukket mitt på instagram og bloggens facebookside var overveldende. Det ropes om fakurakrav, anmeldelse, stå på krava, alt det der. Noen er sinte, noen er frustrerte, også har du de som har ei høne å plukke med NAV av personlige årsaker, og som gjerne vil ha bensin til et allerede knitrende bål.

Selv vil jeg bare opplyse. Igjen. Opplyse om at normal folkeskikk, OG lovverket, sier at man skal spørre først, skaff tillatelse, ellers regnes det som tyveri.

Mange spør om å bruke mine illustrasjoner til ulike formål. Jeg sier nesten alltid ja! Det er jo tross alt et kompliment, at noen setter så pris på, eller finner glede i akkurat min strek, nok til å ville bruke den.

Min intensjon med bloggen, historiene og illustrasjonene var tross alt aldri å tjene penger. Jeg har jo en helt vanlig A4 jobb på dagtid, tegning og skriving er kun en avslappende hobby.

En engasjert og dyktig journalist fra lokalavisa Indre Akershus Blad ville gjerne se nærmere på saken. Selv var jeg klar for å la det ligge, utblåsningen min i går var nok for meg. Konfliktsky vil mange si. Jeg nekter ikke for det, jeg er det. Ei heller er jeg kampklar nok til å gå i bresjen for liknende urettferdighet gjort andre. Ja, for jeg vet jeg ikke er alene om å få bilder ed opphavsrett misbrukt.

Så jeg snakket med journalisten. Om han så nyhetsverdien i saken, så ja vel.

Og journalisten stilte gode spørsmål, konkrete, ikke ledende, og slikt setter jeg pris på. Og som dyktig pressemann hadde han også tatt kontakt med NAV for en kommentar, og i løpet av noen timer ringte NAV trøndelag.

En beklagelse, oppriktig nok, vil jeg tro. Han virket i hvert fall trivelig på telefonen, og vi snakket lenge. Det er ikke første gang illustrasjonen min er brukt i interne NAV samlinger…Nei, de vet ikke hvor glippen har skjedd. Ja, det skal undersøkes. Nei, det skal ikke gå ut over enkeltpersoner, og ja, de skal få fortsette å bruke tegningen min.

Joda, jeg vet jeg kunne sendt en saftig faktura. Tjent noen kroner på andres feilsteg, og om jeg hadde sendt faktura hver gang noen opplyste meg om at noen stjeler mine illustrasjoner, da kunne jeg ha handlet all den ostepopen jeg måtte ønske, og mere til. Men en oppriktig beklagelse, og normal folkeskikk veide i dag mer enn grådighet. Dumsnill? Jeg? Sikkert! Men dumsnille folk er folk de og! Så vær grei om du kommenterer, vær så snill. Jeg er ferdig med saken, for denne gang. Neste gang er en annen sak, da blir det fakturert.

Og sånn helt på tampen. Skulle du ha lyst til å bruke noen av mine illustrasjoner, så send meg en melding. Som sagt, jeg sier nesten utelukkende ja.

Og til NAV….dersom jeg noen gang skulle ha bruk for noen av deres tjenester, så noter dette bak øret:

Legg gjerne godvilja til…såpass skylder dere meg!