Det knitrer så herlig i peisen der borte i hjørnet. Jeg kjøpte tre sekker med ved på Europris på fredag, bare for å ha i helgen. Jeg er frøsen om dagen, selv om det egentlig ikke er spesielt kaldt hverken ute eller inne enda. Jeg fyrer vel egentlig mest for kosen sin del, for jeg finner jo varmen like godt i pappa sin gamle ulljakke og raggsokker også, men det er noe eget med den knitrende veden altså.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg fyra opp noen resteplanker tidligere i uka også. Den dagen himmelen åpnet seg da jeg var på vei hjem fra jobben, og jeg hadde glemt paraplyen. Fyttikatta så gjennomblaut jeg var! Maskara som ikke var vannfast var et “skikkelig godt kjøp!” (ironi!) Da jeg endelig kunne vasse ut av gjennomtrukne tøysko i gangen hjemme så jeg ut som en druknet panda. Så da fyrte jeg i ovnen. Podene hadde allerede spist middag og var på vei til jobb og aktiviteter, gubben jobbet overtid. Så digg med stua for seg selv en liten stund. Fant frem pledd og bok, laget te, smurte knekkebrød med brunost, og så for meg en times tid i stolen foran peisen.

Desverre hadde katta omtrent samme ide. Og jeg er så svak for den katta!!!! Så katta ble liggende i stolen mens jeg campet på et teppe på gulvet, med boken min og knekkebrødene…med smør…katta stjal brunosten. Og det var et fint øyeblikk. Måsafruen degradert til tjenestepike for den utspekulerte hårballen. Jeg flira godt av meg selv der jeg satt på gulvet og kikket opp på den pelskledde dronninga i stolen…svake menneske, fint øyeblikk!

Så var det den dagen jeg allerede har fortalt om tidligere i uka. Den dagen latteren satt så løst av truseinnlegget fikk kjørt seg litt skikkelig. (Du vet, tre barnefødsler på under fire år, litt sløv med knipeøvelsene, og total latterkrampe = lekkasje i underetasjen!) Og det er vaktmesterne sin skyld! Vaktmesterne og resepsjonisten. For etter den tidligere omtalte episoden der jeg overbemannet den stakkars vaktmestern med midtlivskrisen min, fikk jeg plutselig et eget skilt på kontorplassen min. Og jeg flira til jeg kunne vri opp en kvart pakke Tena Lady og ei gammal bomullstruse fra Cubus! Fint øyeblikk. Et sånt øyeblikk som egentlig har vart, og forplantet seg utover i uka. Et sånt du ler av når du tenker på det, eller møter noen av de involverte. Grei arbeidsplass altså!

Den kvelden June sendte melding og ville dra denne skrotten med på trening før jobb dagen etter! Ikke et fint øyeblikk! “Møtes utenfor Avancia kl 06.15?” skrev hun, og min første tanke var at jeg henger med feil folk. Late venner søkes!!! Så stod jeg der da, utenfor Avancia på et ukristelig tidlig tidspunkt dagen etter, og kjente at morgentrening egentlig er for idioter…eller bare de spsielt interesserte. Fortsatt ikke et fint øyeblikk!

Men så jogger man litt på mølla, hører litt musikk, og kjenner at det løsner litt i stive ledd og muskler. Så tråkket vi rundt der, June og jeg, fortsatt ganske umotiverte, og tankene var vel mer på rosinboller enn markløft, men stemningen ble bedre og bedre. Og når klokka hadde rundet en drøy time smilte vi bredt. For da var kroppen ferdig trent mens resten av verden var i ferd med å våkne, og vi kunne ta en dusj, og rusle rett bort på jobb, og frokost på pauserommet før skolen startet. Og DET var et fint øyeblikk!

Det beste med jobben min er ungdommene. Helt klart ungdommene. Disse herlige, blide, kreative, inspirerende unge menneskene. Denne uka hadde jeg en tolv timers kjøkkenvakt på leirstedet Fossheim for å fore skolens nye elevråd. Sånne dager gir meg så masse! Joda, slitne føtter, og litt susete hode selvsagt, men så mye mer enn det også. Så heldig jeg er som får bli kjent med slike fine mennesker i forskjellige settinger. Fint øyeblikk!

Det var den samme kvelden som himmelen brant! Enda et øyeblikk. De få minuttene da kveldssola setter fyr på skyene og maler hele himmelen. Å kunne stå ute da, kjenne varm men frisk høstvind rive litt i håret. Nydelig!

Sitte på stenene nede ved vannet sent på kvelden. Få med seg det øyeblikket dag blir til kveld, og min lille verden plutselig blir nattemørk. Det var også et av disse fine øyeblikkene. Når lydene nesten pakkes inn i kveldsmørket. Fint å kjenne seg litt alene, likevel vite at de man er aller mest glad i bare er minutter unna. Nydelig øyeblikk!

Årets, eller kanskje tidenes råeste gave! Den fikk jeg denne uka. Noen har kanskje fått med seg besettelsen jeg hadde av denne australske såpeoperaen i ungdomstiden.. (Ja, jeg var nerd!!! Skikkelig, skikkelig døll nerd!) Og flere har sikkert også fått med seg at jeg for et snaut halvår siden oppdaget at serien fremdeles eksisterer, og at alle episoder er tilgjengelig på nettet, OG at ungdomshelten, han jeg EGENTLIG skulle gifte meg med og miste dyden til, fremdeles har hovedrollen i serien! Uansett, denne uken skulle helten gifte seg for 11 gang, med kone nr 6…og jeg var klar for bryllup. Så hadde noen kreative sjeler forbarmet seg over meg, og snekret sammen tidenes feteste t-skjorte i annledning bryllups-episoden.

Jeg prøvde selvsagt å spille avbalansert og kul da jeg mottok den, men 14 åringen i meg, den fortapte, dødsforelska, dølle nerden av en 14 åring boblet av glede. Dette var t-skjorta jeg alltid ønsket meg, men aldri fikk! T-skjorta jeg ofret tre uker i England på språkreise sammen med en like nerdete venninne i 1992 for å kjøpe, men som jeg aldri fant! Og NÅ HAR JEG DEN!!!! Bare fordi jeg kjenner de aller kuleste folka i verden! Noen ganger er det så godt å le skikkelig. Le av seg selv, og den man engang var, sammen med folk som kjente deg på ditt aller mest idiotiske, komiske såbare, og som har sett deg bli voksen…selv om du fortsatt kanskje både er komisk, idiotisk og sårbar, men også fullstendig trygg på at det er helt ok! Fint, kjempefint øyeblikk. Den t-skjorten skal bæres med stolthet og hjertebank 😉

Trene en dag, spise boller de andre. Balanse kalles det, og jeg liker det. Alle livets goder samlet i ei uke. Nystekte skoleboller, kaffe og hele denne fine flokken min samlet i sofaen for litt familietid, det var skikkelig kos. Fint øyeblikk!

Den kvelden måsagubben, for første gang på mange herrens år dro på fest, det var også fint. Feiret 50 årsdagen til en kompis, sammen med en drøss andre mannfolk i flanellskjorte og sixpence. Garasjetema, selvsagt. Han er så opptatt av gutta våre denne gubben, være en god rollemodell, pappa på heltid. Familiemann, og alt det der. Det er flott, superflott, og vi kunne ikke vært heldigere som har han, men jammen var det et fint øyeblikk å se han løsne litt på hverdagsmaset også. Han gjør det så altfor sjelden, han trengte det nå, og derfor var det så herlig velfortjent. Fint øyeblikk, fineste måsagubben!

Og det var den uka. Nok en gang, hele spekteret. Knekkebrød og kald melk alene ved spisebordet, og latter, fjas, ost , kjeks og vin med gode venner.  Kanskje enda mer smil og latter enn vanlig, men akk, så deilig! Vi trenger slike uker. Det har vært tårer også, noen frustrerte, og noen lettrørte. Jeg har vært sliten, og jeg har vært opplagt! Litt sint, mest glad. Noe sulten, mest mett! Tilfreds, nesten kontinuelig! Det er ikke verst for ei litt klønete midtlivskjerring på Måsan. Slett ikke verst!

Håper din uke har vært full av de fine små øyeblikkene, og at kommende uke vil by på enda mange fler.

Vi blogges!