I dag er det akkurat 19 år siden gubben og jeg var på vår aller første date. Jeg husker datoen fordi mamma skrev om det i dagboken sin. Egentlig hadde jeg av ulike årsaker tenkt å takke nei. Uka før daten møtte Ronny opp utenfor leiligheten til kusina mi iført mokasiner med frynser og dusk, mørk rosa collegegenser med to reinsdyr på brystet, og en skinnjakke som bare ropte etter å bli sendt tilbake til 1982. Han stod der på trappa med det vi trodde var en rød rose til oss hver, men som viste seg å være en sammenrullet g-streng i røde blonder, tredd ned på en grønnmalt blomsterpinne og pakket inn i plast, kjøpt for en tier på kondomeriet… Det oste vel ikke akkurat erfaren damemagnet eller gentleman av frieren akkurat da, men mamma hadde sett seg lei på min drøm om et lykkelig ekteskap med daværende pop idol Glen Medeirios, og tvang meg til å takke ja! ” Du vet jo aldri”, sa mamma! .”Under alle de lagene med frynser og billig etterbarberingsvann kan det jo skjule seg en real kar!”

 

(1998-kjærestepar i tre måneder)
 

Daten, altså et julebord på Fagerborg Hotell i Lillestrøm med Bertel.O.Steen, gikk greit nok, men vi ble likevel ikke sammen den kvelden. Omstendighetene rundt mammas sykdom og det at hennes liv på daværende tidspunkt gikk mot slutten, gjorde at jeg ikke var helt klar for å hoppe med begge bena inn i et forhold. Det er i alle fall den offisielle forklaringen. Sannheten er nok heller at jeg gjorde meg litt kostbar… Ville jeg egentlig satse på en fyr med mokasiner med frynser og dusk? Kom han noen gang til å kaste den skinnjakka med ribbestrikk og “Nei til pelsdyr” button? Kunne en mann med rosa tapet og taklampe med blonder og rysjer på gutterommet egentlig være 100 % hetro?

Mamma var klokere enn hun så ut, for i dag, som sagt akkurat 19 år senere, sitter jeg her og venter på at sjarmøren med g-streng på stilk skal bli ferdig på jobb, og komme hjem til fruen.

Nettopp det fikk meg til å tenke litt i dag, på hvor mye som har skjedd på de 19 årene, hvor mye vi har forandret oss begge to, og hvor mye vi har forandret hverandre. Jeg husker vi som nyforelsket lå nede på Bingsfoss stranda og snakket om håp og drømmer for fremtiden.

-“Vil du elske meg om 20 år når jeg er gammel, grå og slapp i skinnet?” spurte jeg.

-“Jaaah..” svarte gubben. “Hvor gæærn`t får det blitt lissom?”

Der og da lovet jeg meg selv å være den dama gubben fortjener. Jeg sverget i mitt stille sinn at jeg skulle trene, spise sunt, og la lokkene vokse seg lange og blanke, slik at jeg kunne trippe rundt som en mørkere utgave av Vendela Kirsebom, og gjøre gubben stolt i all fremtid!

Det gikk ikke helt som planlagt.

Et av målene var å alltid bruke litt sexy undertøy eller lårkorte nattkjoler med tynne stropper i florlett silkestoff.

 

I natt sov jeg med raggsokker fra Europris og denne flanellnattskjorten med knappestolpe som ikke kan kneppes helt igjen grunnet den midtre dobbelthaka!

Ronnys drøm om å dele seng med en kvinne florlette blonder utgikk for flere år siden. Sist jeg tredde på en g-streng smatt den så langt opp i tarmen at den stod i fare for å nappe med seg både hemorider og ryggvirvler da jeg dro den av, og med en minimal trekant av hvite blonder foran,  liknet det som skulle fremstå som en luksuriøst innpakket venusgrotte  istedenfor på en fengslet bever på desperat jakt ut av et forseggjort fiskegarn… Keisersnittarret over den fengslede beveren minner om et av Picassos tidligste mesterverk, og får Frankenstein til å se ut som en svensk Hollywood frue. Vi kjører derfor flanell, av den typen pappaen i “Huset på prærien” brukte, og lar den tanntråden av en g-streng bli liggende nederst i skuffen.

 

Det ble ikke akkurat noen Vendela Kirsebom lokker på hodet heller. I disse dager trengs det desperat en ny hårklipp, da ulla på toppen for hver dag som går minner mer og mer om den beslektede fengslede beveren lenger ned under nattskjorta. Etter to dager med manneinfluensa og mangel på personlig hygiene og stell, er det vanskelig å se hva som er pannelugg og hva som er øyenbryn. Det skjer noe ved fylte 40 år. Håret på hodet vokser stadig saktere, men mengden av uønsket hår andre steder på kroppen øker. Gi meg to dager uten pinsett, og jeg garanterer deg et monobryn som ville få Thomas Alsgaard til å dø av misunnelse!!! Drivhuseffekten som dannes mellom de ulike lagene med dobbelthaker lover også godt for uønsket skjeggvekst, og fortsetter hormonene kampen mot østrogenet er jeg garantert jobben som julenisse på senteret hver adventssøndag i Desember!

Til tross for alt dette makkverket i våken tilstand har jeg likevel vært av den oppfatning av at under alt dette finnes fremdeles den litt yndige 20 åringen jeg engang var, og jeg har vært helt sikker på at om natten, når alt dette synlige forfallet drukner litt i nattemørket, har Ronny strøket meg over nybarberte deler av kroppen og tenkt at jeg fremdeles er den kvinnen han forelsket seg i for mange, mange år siden.

(illusjonsbilde lånt av Google) (i tilfelle du var i tvil om dette egentlig var meg)

I

 

Men også her har jeg tatt grådig feil, noe et videopptak Ronny gjorde i helgen så tydelig beviser. Ikke mye Tornerose over denne kjærringa nei!!!

Jeg vet ikke hva som har skjedd, men et eller annet sted på veien de siste 19 årene må jeg ha mistet et lass østrogen , for Måsans svar på “Tornerose” drar tømmerstokker som en bryggesjauer, og skrur du opp lyden når du ser denne videoen garanterer jeg at du skremmer faen på flatmark! Her skvatt ihvertfall fem kattunger veggimellom, skjærene tok av fra furua utenfor kjøkkenvinduet, og fjortisen dro ut kontakta til internet fordi han trodde det tordna…

At gubben på slutten av videoen klarer å stille langfingeren oppi det største neseboret jeg noen gang har sett vitner jo også om at romantikken i dette forholdet mer eller mindre kan vurderes som dødt!!!

Så sånn går no dagan…med kropp som forfaller og brutte løfter…

En rask titt ned på bare legger vitnet bare om enda et brutt løfte om å opprettholde kvinneligheten, da jeg ikke lenger kunne se hvor legghårene slutta og ullsokkene begynte. Nå må det skikkelig redskap til pers for å vinne tilbake selvbilde og romantikken vi hadde den ettermiddagen på Bingsfoss stranden for mange,  mange år siden. I ovnen står en skinkesteik å godgjør seg, litt plaster på såret for en sulten mannemage, og mens sausen putrer i gryta skal jeg høvle over leggene , og krysse fingrene for at til tross for forfall og løftebrudd, vil blanke legger friste  gubben nok til å “høvle over” litt annet i kveld også!

 

Så får vi håpe og tro at noen timer iherdig innsats på badet er nok til å holde på gubben et par år til.

 

En ting er ihvertfall sikkert.

Det drømmende blikket gubben har på bildet, selv 19 år etter den aller første daten, tyder på at det fremdeles er håp for ekteskapet.

(så sant han ikke drømmer om Vendela Kirsebom da!)