Snedig overskrift der altså. Prøvde meg på en sånn litt fiffig blanding av Oktober, og over, og ut… Greit da, så blir jeg aldri noen stor dikter, men ute, det har jeg vært i dag!
Høsten er og blir min favoritt tid, Oktober er den beste måneden. Slik har det alltid vært. Oktober som barn betydde høstferie, bursdag, hoppe fra sølepytt til sølepytt hele veien til skolen i nye langstøvler, og bukselommer fulle av de vakreste skattene grøftekantene hadde å by på. Kongler, løv som glødet av høstens vakre farger, kakao ved kjøkkenbordet sammen med mamma etter skolen, og varme nye strikkegensere fra bestemor på Sørumsand.
Mye har forandret seg siden den gang, mye har forblitt det samme. Høstferie har jeg enda, en av fordelene ved å jobbe i skolen. Bursdag har jeg også denne måneden, selv om jeg nå deler dagen med den misnte poden. Sånn sett er bursdagen enda bedre. Den største gaven fikk jeg for straks 15 år siden, og jeg gleder meg til å snart feire dagen med gromgutten nok en gang.
Det hender jeg fremdeles lar meg friste, og hopper fra sølepytt til sølepytt hele veien til skolen. Kakao ved kjøkkenbordet sammen med mamma er ikke lenger en del av Oktober, men minnene er likevel nære og kjære. Bestemor på Sørumsand strikker ikke lenger kofter og gensere, men sokkene hun strikket til meg til jul i fjor, de har jeg på meg akkurat nå. Og fremdeles har jeg, slik som den gang, lommene fulle av høstens små skatter, funnet i grøftekanten og på stien, under Oktober sin aller første skogstur.
Så godt å stikke kalde og våte føtter ned i et par varme sokker. Jeg har nettopp kommet hjem. Kroppen verker litt etter noen uker med dårlig form, men hodet har aldri vært klarere. Høstluften sørger for det. Jeg brukte to timer på den lille runden som vanligvis tar meg tre kvarter. Det er helt greit. Det gjør meg ingenting å tusle rundt slik, det er jo ingen ting som haster i dag uansett.
Jeg kokte kaffe, pakket med kekkebrød med brunost, de to rutene med mørk sjokolade som var igjen fra helgen, snuste litt på det lille nøstet i kattekurven ved sofaen, også tråkket jeg avgårde.
Ut i skogen for å sanke energi, små skatter, og for å fange følelsen av høst og barndomsminner på kamerarullen.
Har du gått sakte gjennom skogen noen gang? Sånn på høsten? Har du stoppet opp, snust inn lukten av våt jord og fallent løv? Har du satt deg ned, lett etter alle de vakre motivene, fanget dem? Har du strøket tommelen over en klase sopp, holdt fingertuppene i bekken av regnvann til de blir isende kalde, latt et vått høstblad tørke i håndflaten, eller lagt deg på ryggen i en seng av myk mose og kikket så lenge opp mot de høyeste tretoppene at du nesten blir svimmel?
Det gjorde jeg i dag. Jeg ble våt på tærene, våt på knærne, og svett på ryggen. Jeg ble kald i baken, kald på nestetippen og varm i kinnene. Og jeg drakk kaffe fra den gamle trekoppen, spiste sjokolade ved Stigtjen, fanget essensen av Oktober med et gammelt kamera som nesten faller fra hverandre, og nå sitter jeg her. Med kalde føtter som henter varme fra tykke sokker, med sekken og lommene fulle av små skatter, og hodet fullt av både gamle og nye minner.
Straks skal jeg lage meg noe fint av mosen jeg plukket med meg hjem. Men først skal jeg kose litt til med nøstet i kattekurven, drikke litt mer kaffe, lene meg bakover og nyte at det enedelig er Oktober. Den beste måneden!
Hvilken årstid er din aller beste?