Det er søndag, og tekoppen jeg laget til frokost har blitt kald. Jeg satte meg ned, som jeg bruker å gjøre på søndags morgen, for å skrive, og dele ukas små øyeblikk. Jeg var godt igang også, så gjennom bilder av solskinnsdager og tunge renskyer, ukas beste bakverk, og et bilde av minneboka fra barneskolen som jeg fant igjen i skuffen. Men det blir ingen oppsummerling av uka denne søndagen, for kalenderen minnet meg på noe annet. I dag kjennes det viktigere å oppsummere bloggen, for akkurat i dag, den 7 Oktober er det to år siden jeg postet det aller første blogginnlegget.
Jeg satt her i akkurat denne stua, på akkurat denne plassen ved dette bordet, var 39 år 356 dager gammel, sånn ca, og ventet på den midtlivskrisa folk sier er forventet når man runder 40. Og med en kommende krise på vei logget jeg meg inn på Blogg.no, og opprettet min egen side.
Foran meg på bordet lå dagbøkene mamma skrev det siste året av sitt liv. Ærlig, vondt, sårt, ekte, og vakkert. Jeg er så glad i de dagbøkene. Der er det skrevet ned mye sykdomsrelatert selvsagt, men også små historier fra hverdagene, små hilsner til meg, fra en mamma som viste hun ikke ville være her stort lenger. Så tenkte jeg på hva som ville være etter meg den dagen jeg blir borte. Hva om jeg også skulle bli borte altfor tidlig, vil mine barn huske alle de små hverdagsglimtene? Jeg var bare dager unna å være like gammel som hun var da livet ebbet ut, og det kjentes så vondt om ungene skulle “miste” våre historier. Så begynte jeg å skrive.
Jeg kunne tatt penn og papir fatt, skrevet i bok jeg også, kun for meg selv, og mine. Men pc`n var så tilgjengelig, det var fint å kunne laste opp bilder, ha et virituelt album med minner, både skrevne og i bildeformat. Det var aldri meningen å nå ut til mange heller, det kjentes ikke viktig da. Det er fremdeles ikke det, selv om publikumet er noe større i dag enn jeg først antok det ville bli.
Akkurat det kjennes både fint og skummelt på samme tid, for selv om det er en glede i det å dele, så blottlegger man jo både seg selv og familien samtidig, med alt det medfører. Jeg har vært heldig. Det er så mange fantastisk flotte mennesker innom denne bloggen fra uke til uke, og mange av dere legger igjen spor etter dere som gleder meg stort. Responsen fra dere er nesten utelukkende positiv, og det er ikke noe jeg tar for gitt. Det kunne så fort vært motsatt, og man er sårbar på nettet, når man tillater det, og slipper ukjente inn i sin verden.
Lite ante jeg da jeg skrev innlegget om hvordan jeg flirtet med den kjekke legen i medisinrus, hvor mange som skulle lese om om flausen. For omtrent før jeg var kommet ut av narkosen hadde flere av landets aviser plukket opp og delt historien, og med sovesveis, poser under øynene og bandasje på foten ble jeg plutselig toppblogger for en dag. I løpet av 24 timer var det ikke bare et knippe nær familie og gode venner som leste de små hverdagshistoriene mine. Rart hvordan ting kan gå viralt, sånn helt uventet.
Det samme skjedde den dagen jeg våknet opp oransje av en aldri så liten brunkremtabbe, og endte dagen med et katteklor på skinka som jeg fremdeles har arr etter.
Faktisk har flere innlegg tatt meg til toppen av lista, og selv om det er like artig hver gang er jeg glad for at bloggen ikke er jobben min. Å skrive for å tjene penger, generere klikk for å få mat på bordet, måtte prestere hver dag, da hadde jeg fort mistet meg selv, og skrivegleden hadde blitt borte. Selv liker jeg best de innleggene jeg kan se tilbake på og gledes over. De innleggene som kommer rett fra hjertet…eller leveren, som skrives der og da uten noen plan, bare fordi det finnes en historie å dele. Kunne beskrive de små øyelikkene, finne tilbake til et fint øyeblikk ved å se på et middels godt bilde tatt på en solskinndag, sammen med de jeg er aller mest glad i.
Jeg elsker å skrive solskinnshistoriene, og jeg synes det er godt og skrive ut det som gjør vondt.
Det ville være så lett å skrive om bare det fine, de glade dagene, latteren og det gode familielivet, men da ville jeg malt et bilde som ikke stemmer, og det kjennes feil. For et helt vanlig A4 liv på bygda, med en helt vanlig A4 familie er ikke bare latter og glede, og det er da ikke vanskelig i det hele tatt å erkjenne. Hvordan skulle man kunne glede seg over de små tingene om man ikke måtte gjennom noen hinder i ny og ne? Mitt favorittinnlegg her på bloggen skrev vi sammen, gutta, gubben og jeg, på en dag som var både sår og fin samtidig. En milepæl for familien vår egentlig, en dag vi som familie la noe vanskelig bak oss, og gikk videre med hevet hode og lettet hjerte. Disse historiene betyr mer for meg enn gjenfortellinger av “livets glade dager”, selv om jeg virkelig setter pris på de også.
Jeg skal ikke bruke dagens innlegg på å messe om en skarve 2 årsdag for en relativt liten blogg. Ja, for bloggen er slett ikke stor i den store sammenhengen. Skrveriene mine har ikke høstet meg ei eneste krone, og ikke en eneste fet sponsoravtale, men jeg har fått noe som er mer verdt en det. Jeg har fått julekort fra kreative mennesker, varme sullsokker og et nydelig sjal fra strikkeglade damer, en spenstig treningstights fra en supertøff grunder, gratulasjoner og kondolanser, gamle blonder til syprosjektene mine, to poser kattemat fra Felleskjøpet, en lindret skrivekløe, og en drøss nye bekjentskaper på nett. Det finnes så mange gode mennesker der ute med noe på hjertet, og jeg blir like glad hver eneste gang dere deler med meg.
Jeg gleder meg til å skrive mer, dele mer av livet, både på godt og vondt.
I dag vil jeg bare takke for følget. Takk til deg som har vært med på lasset i to år, og takk til deg som leser for første gang i dag. Takk til deg som legger igjen kommentarer, oppskrifter, gode råd og saklig kritikk, både her på bloggen, på facebook, og på instagram. Takk for at du gir meg skriveglede, og uansett hvem du er , eller hvilken grunn nettopp du har til å titte innom denne bloggen, så skal du vite at jeg setter virkelig pris på det! Tusen takk.
Vi blogges.
Eg les ein del av innlegga dine. Fyrste gongen var innlegget om då du flørta med legen, men dei innlegga som treff rett i hjartet og ofte får tårene fram er innlegga frå kvardagen på godt og vondt. Takk
Brit Merete Kjerstadmo: Så hyggelig å høre. Det er jo de inneggene jeg liker aler best selv også, bare fordi de skildrer det helt vanlige livet. Vanlig er godt nok 🙂 Ha en nydelig søndag 🙂
Du skriver så godt at det er lett å kjenne seg igjen i livet.
Jeg kjenner deg ikke,men du har en fantastisk farmor som jeg kjenner.❤️
Henne som vi bare kaller fru Fjeld❤️
Da synes jeg at jeg kjenner deg litt også.
Gleder meg til å følge deg videre.
Marit Cecilie Furuseth: Fru Fjeld er bare en helt fantastisk dame, en av de jeg ser aller mest opp til og r aller mest glad i 🙂
Er jo ikke så lenge siden jeg kom over bloggen din, men det starta med brunkremen. Siden har bloggen vært fast lest om morgenen, for dine innlegg er mer befriende lesning enn VG på godt og vondt! Gratulerer med 2 års dag i bloggverden!
Eva: Tusen, tusen takk skal du ha Eva 🙂
Gratulerer med to år med hverdagsglede og sorger. Man føler nesten som man kjenner deg og familien og neste steg er å titte innom når man er forbi på de trakter… Det er vel sånn nettet har gjort med livene våre. Mange av de beste vennene har dukket opp via ett eller annet på nettet. Vennskap utvikler seg med samme interesser og sorgene halveres når man har noen å dele dem med. Man plukker opp nye ideer som man prøver ut, og blir tipset om ting man absolutt ikke skal gjøre. Bare nettet ikke tar over livet så er det kos å sette seg ned med en liten runde før man legger seg. Enten man bare snoker rundt hos andre eller man deler litt av seg selv på egen side. Lykke til videre med minst to nye år!
Heia deg Janne🙋 Du får det til altså😊 Ikke tvil om du har et skrivetalent! Så mange gode innlegg om livet og hverdagen og ikke minst humoren og selvironien din som jeg ler meg skakk av👏 Du er ei festelig dame😂 Og gjærbaskten din da!! Herregud den gjør jo at jeg selv baker mere👍 Forsett som du gjør og gratulerer med 2 års dagen på bloggen!!! Håper skrivegleden forsetter, jeg elsker dine innlegg🌸 Du inspirerer meg til å legge merke til og sette pris på små hverdagsgleder ❤️ God Søndag🍁🍂😊
Monica: Tusen hjertelig takk for nydelig tilbakemelding, både i dag, og alle de andre gangene du legger igjen noen ord. Jeg setter så pris på det. Akkurat nå elter “Bodil” sammen en ny deig, og i ettermiddag blir det kringe igjen, tror jeg da 🙂
Lillian: Tusen takk for alle gangene du “titter innom” Lillian, det gledes 🙂
Hei Janne 😊 Takk for at jeg får lese det du deler. Det blir både latter og ettertanke ❤️Du er ekte og det det er så fint. Det er mye jeg kjenner meg igjen 🤗 Gleder meg allerede til neste post. Lag en god dag 🌞🍁
Jeg oppdaget deg også med innlegget om brunkremen. Festlig! Og ofte får du meg til åle så seg skriker. Men best er de helt vanlige hverdagsskildringene av et ganske så vanlig liv. Også søndagenes oppsummering av hverdagsgledene da…. Flotte hverdagsbetraktninger, for vi har vel alle hverdagsgleder vi kanskje ikke tenker så nøye over,,,
Fine deg . Må du aldri slutte å skrive … har ledd med deg og grått med deg i to år. Du er så flink til å sette ord på ting det vi andre tenker. Lykke til videre . Gleder med allerede til neste blogginnlegg.
Gratulerer med de 2 første årene. Jeg håper det blir mange flere. Du har en så fin og god måte og skrive på, som treffer både med latter og tårer. Din fine måte og skildre hverdagsglede er unik. Ha en superfin søndag og kos deg med dine.
Nå fikk jeg nesten hjerteinfarkt altså, trodde ett sekund du skulle legge ned bloggen! Min favorittblogg! Det hadde vært en aldri så liten krise her i huset på Farmen! Men heldigvis skulle du feire 2-årsdag og vi ser frem til mange flere bursdager her på verdens morsomte, festligste, mest rørende og ærligste blogg! <3
Du gir oss de ordene vi leter etter for å beskrive følelser for det som er livene våre—- masse hverdager , dager i sorg og fortvilelse, innimellom noen festdager, ferier og helgedager.
Følger deg videre.
Gratulere med 2års jubileet Janne!
Håpe det verte mange fleire år!
Ej e ingen blogglesar, men din blogg e forskjellig; hærlig ujålete, ærlig, koselig og ikkje minst humoristisk! Gler mej til å lese kvar gong du dela et innlegg 😀
Kvardagsglede!
God søndag i Måsahuset 😉
Elbjørg: Tusen takk for det 🙂
Anne Berit: Hahaha! Sorry, va ikke meningen å skremme deg 😉 Neida, jeg skiver videre, de dagene jeg har noe å skrive om 🙂
Line: Tusen, tusen tall, Line 🙂
Eva: Tusenhjertelig takk, og takk for følget så langt 🙂
Brit: Tusen takk for gode ord Brit, og alle spor du legger igjen etter deg. De gleder 🙂
Eli: Tusen takk, Eli, og en rikig god dag ønskes deg og 🙂
Hei. «Takk for at du gir meg skriveglede» sier du, vel Takk for lesegleden du gir meg tenker jeg da☺️ For det gjør du! Ikke mye jeg leser fast, men dine tanker og ord om hverdagslige ting, familie og livet er noe vi fleste kjenner igjen. Jeg kan i løpet av et innlegg både gråte og le så tårene renner bare fordi du setter ord på det jeg/vi også opplever og kjenner igjen så altfor godt. Bare fortsett sier nå jeg! Gleder meg til neste innlegg😊
En god høstklem til deg og dine🍁
Nå hoppet hjertet mitt over syv slag, når jeg leste overskriften!! Men heldigvis var det ikke det jeg trodde i et brøkdels sekund…. Gratulerer så mye med 2 års dagen Janne 🥂 Jeg elsker bloggen din, humoren din, tegningene dine og innleggene dine👍😘 Det er så herlig å følge deg og livet ditt med måsagubben, de tre flotte guttene dine, Bodil, og alt dette medfører. Har sagt det før mange ganger, men du er enestående flink til og se og sette ord på de små (men viktige) tingene her i livet. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg har blitt inspirert av deg, nå ser jeg også mye mer av hverdagsgledene i livet mitt😘 Føler vi har så mye til felles, og at jeg på en måte kjenner deg! Gleder meg til hver søndag til bloggen din, og for en lykke det er når det dukker opp innlegg på andre ukedager også 👍😍Ha en strålende dag Janne 💕 klem fra meg 🌸
Takk for at du er ekte, Janne. Jeg håper du fortsetter med det om du blir “kommersiell”!!
Gunhild Staksrud: Tusen takk for det . Tror neppe det er noe marked for enda en kommersiell blogg,og det er nok like greit:)
Heidi: I dag må jeg ha bomma på overskriften,for du er den andre som trodde det. Uff,det var ikke meninga. Tusen takk for alle gangene du titter innom her Heidi,og for alle hyggelige ord du legger igjen:)
Elisabeth: Blir jo helt rørt her! Tusen hjertelig takk for gode ord:) ønsker deg en nydelig søndag.
Siv: Tusen, tusen takk for det,og en riktig god søndag til deg også. Nyt høstdagen:)
Gratulerer med 2-årsjubileet! Jeg har ikke fulgt deg fra starten, men en liten stund, og dine innlegg er morsomme, såre, ærlige og fine. Jeg vet at når jeg klikker inn på et nytt innlegg fra deg, så har jeg en god lesestund foran meg. Jeg er glad for at jeg fant bloggen din. 🙂
Rødhette: Tusen takk, så fint at du fant veien hit 🙂
Gratulerer med 2-årsdagen. Tiden går fort. Jeg fant deg ved at noen delte et innlegg på Facebook. Jeg holdt på å krepere av latter og har siden fulgt deg. Har lest innleggene dine høyt og vist fram tegningene dine til både min samboer, mor og søster. Du er et friskt pust blant alle de andre bloggene. Elsker ditt syn på livet og hvor åpen du er. Kjenner meg igjen i mye. Håper du fortsetter å blogge i mange år til. Klem fra meg.
Linda: Tusen takk, Linda 🙂 ønsker deg en nydelig søndagskveld.
Gratulerer med dagen og gratulerer med fineste bloggen 🌞☄🌠🌟😘
Belle: Tusen takk:)
Hei Janne.. Takk for at du deler hverdagslivet, og dine øyeblikk.. Takk for at du har gitt meg som tobarnsmor en mulighet til å tenke at jeg må huske de små øyeblikkene.. Jeg fant bloggen din når du skrev om katteklor på din manns edle deler, og jeg lo så jeg ristet.. Og både latter og tårer har det blitt av dine forfatter evner mange ganger… Takk for at du er du. Klem
Tusen takk for at du fortsatte med bloggen din ! Du gleder meg hver eneste gang jeg stikker innom her og leser 🙂
Gratulerer med dagen og takk for at du deler, vakre!
Det er en glede å følge deg, selv om det kan være ganske utmattende etter vedvarende trim av magemusklene. Og jeg skremmer naboene med uartikulerte latterbrøl. Og noen ganger snakker du til hjertet mitt.
Igjen tusen takk! Ønsker deg mange gode bloggeår. Og alt godt i livet ellers!
Stor klemmmmmmm <3
Christine lindahl: Tusen takk for gode ord,og for følget så langt. Ønsker deg en fin uke med mange fine øyeblikk:)
Nannah: Så hyggelig. Tusen takk:)
Ei_heks: Haha:) og det er alltid så hyggelig når du titter innom. Ønsker deg en flott ny uke.
Hipp hurra og gratulerer med bloggbursdag 😂🎉🎂🎈Elsker bloggen din, den tar meg med på en reise inn i hverdagsmagien – alle disse små øyeblikkene i en helt vanlig hverdag som mange er for opptatt til å sette pris på. Du setter en ny standard for blogging, og jeg elsker at du tar meg med på reisen 🙂 <3
Lene: Så kjempekoselig å høre, tusen takk:)
Hipp hipp hurra🎉🎉🎉 Gratulerer så mye med 2 års dag🤗 En herlig og fantastisk ærlig blogg, jeg ler så jeg griner innimellom😂 Jeg digger deg😄
Hei Janne. Er selv 4-barns mor (selv om 3 av mine er voksne og en er død) og jeg leser alt du blogger… Har hatt så mange latterkuler at nå blir jeg utredet for inkontinens… Og tårene satt veldig løst da dere mistet en kjær mor, svigermor, bestemor… Leser to blogger, men denne er jeg innom og sjekker for nye bidrag minst to ganger i uka… Bare fortsett med den gode bloggen du… Mannen og meg (begge er godt over 50 år) skal nok fortsette å prøve all slags bakverk etterhvert som de dukker opp… Gleder oss til fortsettelsen… Klem fra fanklubben, Berit og Thor
Berit Risvik: Blir jo varm helt inn i hjerterota av det du skriver. Tusen hjertelig takk:)
Cecilie: Tusen, tusen takk. Ha en nydelig dag 🙂
Er vel ikke en fast leser, men titter innom.
Blogger litt selv, og sier som deg at det er bra at man ikke skal leve av dette.
Befriende å lese blogg som ikke er “kjøpt og betalt”.
Inlegget ditt traff hjerterota mi i dag.
Vil forresten også gi deg stor honnør om “vekkig” av skoleungdom.
Har nok vært på siden “ærlig talt, åssen ska dom klare seg om dom må jobbe”.
Du formidlet også dette på en klimrende måte.
Ikke alle er like, og det er ikke like greit å være ungdom eller foreldre.
Ha en fortsatt flott uke
Hilsen Bente
Bente: Så hyggelig å høre at du har lest artikkelen om vekking a ungdom. Nei, alle er jo ikke A4, alle har ikke et fungerende nettverk rundt seg, og noen kommer jeg gjennom en periode av live på grunn av dette. Folk har en tendens til å mene man syr puter under armene på ungdommene, men disse ungdommene hører jo til fåtallet 🙂
Takk for gode ord, ønsker deg en nydelig dag 🙂
Herregud nå ble jeg glad!
Jeg har ikke holdt noe særlig på med scrapping de siste årene, og tenkte nå og sette meg ned igjen. Hadde da lyst til å se om jeg fant noen av de gamle bloggene jeg brukte å lese.. og jeg leita og leita etter deg, til jeg kom til å huske «måsagubben» og vips der poppa du opp! Så moro! Kan det stemme at du har drevet et annen blogg tidligere?
Stor klem fra ei som ble overlykkelig over å finne igjen strekene dine!
Lise: Hei på deg 🙂 Ja, jeg slettet Jannes hobbykrok for mange år siden, for det ble lite tid til både hobby, og det å dokumentere det for lenge siden. Men så kom skrivekløen tilbake, og en litt mer daglig blogg uten noe spes tema passet meg bedre 🙂 Så gøy at du husket “måsaubben” 🙂