“God ferie da!”, sa folk. Joda…ferie er godt det. Hvilepuls, late dager sand mellom tærne. Men så er det nå engang sånn da, at denne frua gifta seg med en sånn motorentusiast, og avkommet har arvet de genene som skriker etter fart, spenning og bensinlukt. Ferie har vi, for så vidt, og selv om den definitivt startet med sand mellom tærne…og alle andre mulige steder på kroppen for øvrig, startet den med langt fra hvilepuls og late dager.
( Hvis du lukker øya, og øra..og skrur av hjernen…da er det nesten som å være på stranda. Nesten. )
For sand er ikke nødvendigvis synonymt med strand, i hvert fall ikke for denne familien. Men, det er da fullt mulig å kose seg, selv om ferien ikke er like instagram og facebookvennlig, like misunnelsesverdig som gjennomsnittet av ferier flest. For det ble verken salt sjø eller paraplydrinker den aller første feriedagen, men sand, det ble det. I øya, mellom tenna, i lungene, og i alle kroppens hulrom som egentlig ikke bør nevnes på en sånn familieblogg. La oss bare si det sånn at alt fra knærne og opp fikk sånn naturlig peeling, og at det fremdeles støver når jeg fiser…og nyser.
( Når du er støvete helt opp i eggstokkene…og ikke fordi de er ubrukt heller… )
For vi starta ferien på en gudsforlatt crossbane rett over svenskegrensa, sik at gutta fikk noen etterlengtede timer på sykkelen. For våren ble ikke slik vi hadde planlagt, og alle treningstimene vi skulle ha ble satt av til venting. Å miste en kjær er vel så tungt i forkant av dødsfallet, som det er i etterkant, og alt annet blir for en periode satt på vent. Men nå er vi i gang igjen. Endelig. Altså, endelig for gutta, og bare litt sånn…meh… for mor. For det er ikke til å stikke under en stol at det hadde kjentes enda mer ut som ferie om all denne sanda hadde kommet med et snev av sjølukt og en paraplydrink, men så er det nå mye glede i å se gutta glade også da. Og gutta var glade! Gladere enn på lenge.
( Noen ganger lurer jeg på hva de skal med hjul, når de ikke engang bruker dem. Helikopterpropeller, det hadde passa bedre. )
For mens vi nå starter oppkjøringen til høstens løp, kjører gutta, alle sammen, for aller første gang i nytt kjøretøy. Ingen støvler er trange, og alle bukser er foreløpig hele, bare fordi fantastisk snille Lene på Alf Graarud Motor verdsetter idrettsgleden, og har kledd opp gutta i nytt utstyr. Det finnes ikke noe galt i å arve brukt utstyr, men for tre poder som alltid har stilt til start i gamle filler er det unektelig stas å kunne tre på seg trøyer og bukser som både er nye og hele.
( Når man i en alder av 16, for aller første gang, skal innvie sprett nye støvler og kjørebukser. Blir reint våt i øyekroken av slikt! )
( Svett og støvete, men veldig fin da 🙂 )
Det er fint å stå på sidelinjen, heie, og se at all egentreningen gutta har lagt tid i mens vi voksne har hatt andre forpliktelser denne våren har gitt resultater, for i mer en 30 varmegrader kjørte de lange heat uten pauser, og rundetidene var gode. Det lover godt for løpene til høsten.
Vi gleder oss til høsten. Takket være alle dere som har valgt å støtte Nordvang Motorsport med grasrotandelen, og dere som har støttet på Vipps, skal gutta i år få delta på de løpene de vil, de som de selv velger, og ikke bare et utvalgt løp, fordi midlene ikke tillater mer. En dråpe i havet for de store klubbene, men for oss er disse midlene helt avgjørende, og det er vanskelig å skulle sette ord på hvor mye støtten betyr for oss. Tusen, tusen takk! Jeg skulle så gjerne gitt hver og en av dere en klem, bedt dere med på løp, vist dere hvor mye det betyr for gutta. Idrettsgleden er til å ta og føle på, bildene sier litt, men langt fra alt.
( Bestekompiser og konkurrenter, og alle gjør sitt for å støve ned mora og fotoapparatet! )
Så kort oppsummert var ikke de to første dagene av ferien så ille gæli likevel. Sand, men ikke strand. Hvilepulsen kunne vi se langt etter, men moro, det var det, og i dag…i dag blir det stranda!
( Skrudde av hjernen (var ikke så vanskelig for denne dama ) og latet som jeg var på stranda. )
Vi blogges!
Bildene dine viser idrettsglede gjennom skjermen, og når man vet at tre unge menn får gjøre noe de elsker er det enkelt å la grasrotandelen gå til ekte glede ;). Hadde byttet for lenge siden dersom jeg hadde visst om at dere var en del av det, så det er sikkert lurt å fortelle om muligheten oftere.
Så selv om det blir lite strand på mor, ønsker jeg dere en fortsatt flott sommer der sør!
Lene: Det er vanskelig å fortelle om noe ofte, når man er litt redd for at det skal oppfattes som tigging, men at grasrotandelen har hjulpet oss enormt denne sesongen, det er det ingen tvil om. Det stod mellom å legge opp, eller fortsette, og takket være tippemidlene ble det en sesong til 🙂 I dag blir det treningspause, og strandliv. Gleder meg 🙂
Jeg lar gledelig min grasrotandel gå til de flotte gutta som driver ekte idrettsglede, og ikke til de store lagene!
Er så flott å se bildene for de er godt dokumentert den ekte gleden! Håper du nyter strandlivet litt når du får sjans til det. Nyt sommeren det skal jeg. Sola skinner i dag og værmeldingen virker lovende. Fotojakt på kveldsol på meg i kveld. Får bare håpe at det ikke blir overskyet.
Syns det er så koselig hver gang jeg har levert tipping (og regner med å bli millionær) og får opp “takk for støtten” fra dere 🤗 Hils gutta dine så masse, her byttes det ikke grasrotandelsmottaker hvertfall. Og god sommer videre. 🙂
Grete: Tusen hjertelig takk. Håper du blir lottomillionær:)
Eva. Blir strand og kveldsbad i efta,først grillings og sol. Ha en nydelig dag,og god kveldssoljakt:)
Da har i alle fall gutta fått drømmeferien da 😉 Men blir du aldri litt bekymra av å se gjengen sveve over deg sånn?
Visste forresten ikke at dere var registrert som grasrotmottaker, da må eg inn og endre der 😉 Må jo støtte bloggkollega vettu :p
Doc&Dask: Bloggkollega!!! Fett,beste tittelen på cv’n,og takk for grasrot. Jo,har hjertet i halsen hver gang de kjører,blir liksom aldri helt vant til det…
Så kjekt å se! Nytt tøy, ny sesong. Mams og Paps er med og heier, hva mer kan en ønske seg? På stranden kan du dra når som helst, de er store nok nå, til å klare seg selv. Poden her er i utlandet på treningsleir, opplading til NM. Jammen ble han ikke oppdaget som modell i Tigerstaden. Far sier nei, for noe tull, poden er i tenkeboksen, usikker…. jeg hadde blitt glad om det ble ja, da ville usikkerheten kanskje blitt bedre, Mestring, det viktige og mektige ordet. Det er det jeg tenker på nå. Å kunne se at en mestrer ved trening, at en ikke gir seg! Hilsen en mams uten den store mestringsfølelsen selv, men som ser hvor utrolig viktig det er. Guttene dine, som backer hverandre opp, som gleder seg over lite. Du skriver så bra Janne, jeg blir alltid sittende å reflektere. Og le😁, fis med støv i😂, det er du det vakre gode deg. Venter hver dag på innlegg fra deg, leser kun din blogg. Ta en dag på stranden idag, de 4 guttene kan sikkert mekke seg mat selv også. Du kan ta deg litt egentid, og pønske ut noen nye innlegg😇😂
Line: Tusen takk for herlig tilbakemelding. Det ble både grilling,strand, solnedgang og bading i går,det var skikkelig herlig,og da blir nattesøvnen ekstra god. Mestringsfølelse betyr så mye. Jeg kjente ikke på det før i godt voksen alder. Heier på gutten din,og håper han hopper i det!!! Det hadde vært gøy!!!