DIY kopp-hylle.

Lørdag assa, nesten like bra som fredag. Sjelden har helgen kommet på et bedre tidspunkt, for kroppen er støl, og hodet fullt av “bomull”. Planen var å kjede seg litt i dag. Jeg tenker alltid på det når hverdagen er litt hektisk, og timene mellom jobb og sengetid bare blir mirakuløst borte i et virvar av hverdagssysler, hvor deilig det skal bli når jeg får tid til å “kjede” meg.

I dag var planen frokost-pysj-lunsj-fortsatt i pysj-lese-middag-dusj og ny ren pysj. Planen holdt til frokost. Det var jo plutselig strålende vær, og med maur i røven kriblet det etter å kjede seg litt mindre, eller kanskje bare utsette kjedingen litt.

 

( Lørdagsfrokost. Hjernen skjønner ikke at den spiser sjokolade når man blander den med havregryn og banan, derfor tar den ikke opp kaloriene i kroppen. Genialt! )

Gutta hadde allerede planer. En skulle ha kjæresten på besøk, en skulle treffe kompiser og suse litt rundt i bygda, en skulle rydde litt ved bak i skogen og måsagubben skulle bure seg inne i garasjen og ta en “Reodor Felgen”…altså ikke komme ut før klargjøring av blanke duppeditter var ferdig montert på diverse kjøretøy i påvente av årets crossløp kommende helg.

 

 

( Måsagubben murer seg inne (bokstavelig talt) i skuret… Jeg mistenker egentlig at han murer meg ute! )

 

Jeg utsatte kjedingen bittelitt og lusket litt rundt haugen med resteplank under furua, og det gikk som det måtte gå når det er flere dager siden forrige kreative krumspring. Jeg smuglånte verktøy fra eldste poden, lurte måsagubben til å sette frem kappsaga, og satte i gang med et aldri så lite DIY (Do It Yourself) prosjekt.

 

( Litt sånn “røfflig” øyemål, bare vi proffer fikser det! 😉 )

For lenge har jeg ønske meg en åpen hylle til favorittserviset fra GreenGate, de blå jeg har snakket om her på bloggen tidligere. De er så fine at de er slankende å spise fra, da hjernen er for opptatt med å beundre porselenet til å telle kalorier. Samlingen begynner å bli stor, og selv om jeg har et høyskap i stua til kopper og kar, ønsket jeg meg en åpen hylleløsning til spisestuedelen av måsastua.

 

( Slankekopper. Bli`kke kaffe latte-tjukk når koppene er så fine! )

Selvgjort er velgjort, og om det skulle slumpe til å bli sånn sjarmerende skakt, så passer det til denne gamle kåken, da det meste her er både vindkjeft og slitt, men likevel akkurat passe hjemmekoselig for en familie på fem.

Det gikk som det pleier når fruen får akutt skapertrang, og timene avsatt til kjeding smøyg avgårde. Etter saging, banking og skruing ble hylla pusset litt røft, og fikk en omgang med malekosten. Mens første strøk tørket klippet jeg like gjerne plenen, og fordi jeg gjorde det iført sports-BH lurte jeg kroppen til å tro det var ei real treningsøkt, og den forbrant hele frokosten, og den kommende dosen ostepop jeg har spart til kveldskosen.

 

 

Utover ettermiddagen fyltes huset opp av ungdom fra hele bygda, og fordi undertegnede går litt opp i kreativiteten på dager som denne, gikk de for lut og kaldt vann. Her ble det dårlig med kokkelering og servering, så vi tente like godt opp småkappet etter snekringen i bålpanna, surret bacon rundt en drøss grillpølser, og lot ungdommen kokkelere sitt eget middagsmåltid.

 

 

(Fin ungdom som fikser middagen sjæl. Bildet er seff godkjent av gjengen. )

 

Etter strøk nr 2 spikket jeg litt vilkårlig på kanter og hjørner, for å få den litt slitte looken, slik at hylla matcher resten av stua. Det går kjappere å hærpe et “nytt” møbel enn å pusse opp alle de gamle lissom.  Med litt hjelp av eldste poden ble hylla festet på veggen (den veide litt mer enn disse husmormusklene med grevinneheng klarte å holde på egenhånd! ), og nå henger den der, stablet med det fineste koppestellet kjøpt “Hos Mona”, favorittbutikken i bygda.

 

 

( Nå ska`rre hærpes! )

 

“Blei`n ikke stilig a?” spurte jeg gubben, og han nikket litt motvillig og svarte så pedagogisk og annerkjennende han kunne : ” Det viktigste er jo at DU er fornøyd vennen min!”  ( Snakk om å ha klart å oppdra gubben da!! )

 

 

 

( Den delen av stua som ikke var full av rot, sagmugg, bøyde skruer og drill. Skjevt, gammelt og smått, men vi klarer fint å kose oss masse likevel 🙂 )

 

( Snakker m skikkelig håndtverk, sjekk klokka morfar laget for mange, mange år siden. En av mine aller kjæreste eiendeler. )

Så da så…  da sier jeg meg fornøyd. Og fordi jeg ikke rakk å kjede meg nok til å ha tid til å lage middag spanderte gubben en slankeburger på Shell. Så full av salat at om jeg ikke skynder meg å spise litt ostepop kommer buksa til å dette av meg innen dagen er over. Det vil man jo unngå.

 

( Slankeburger til en hylle-snekker. )

Så nå logger jeg av for kvelden, inntar sofaen med en god bok, en flaske Pepsi Max, god utsikt mot den “nye” hylla, og er klar for å kjede meg litt utover kvelden. Ønsker alle en nydelig lørdagskveld, enten du kjeder deg eller ikke 🙂

4 kommentarer
    1. Astrid: Jeg kan ikke strikke, og det er så innmari forbasket. Drømmer om lusekofter og sokker, men frir til ei gammel bestemor hver gang.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg