Tenåring med store drømmer

 

Den eldste måsagutten vår er et herlig menneske!

Så god med andre at han ofte setter seg selv i bakerste rekke. Til tider kan det resultere til usikkerhet. Ikke alle tenåringer er opptatt sitt eget speilbilde og ikke alle setter seg selv først. Denne gutten har bestandig vært litt stille, ikke den som har ropt høyest i klasserommet, eller hengt høyest i tapetet  i barnebursdager. Venner har han nok av, og i de senere årene har han virkelig funnet “sin gjeng”. En gruppe gutter og jenter på samme alder, alle flotte og reflekterte ungdommer med stor respekt for hverandre.

Det er kun en ting som ikke helt har falt på plass enda, frem til nå nylig.

Usikkerheten rundt hva man skal bli, og valg av linje på videregående skole har vært en  bør på skuldrene til den unge herremannen. Vi voksne har jo prøvd å forklare at slett ikke alle vet hva de vil bli i en alder av 15, men presset har likevel vært stort på den unge mannen, og tankene mange.

Så skjedde det noe på vårparten i år. Observante lærere og rådgivere på ungdomsskolen sendte gutten på videregåendebesøk til en super skole i nærmiljøet. I to dager fikk han møte potensielle lærere, og utforske linjer og utdannelse han ikke hadde ofret en tanke. Etter første dag av utplasseringen hadde den unge mannen stjerner i øynene når han snakket om snekkerfaget, og der og da begynte drømmen om å bli tømrer å spire.

Gutten har fortsatt et snaut år igjen på ungdomsskolen, men du verden så godt det er å se  den roen han har fått med det å velge seg sin linje, og foreløpig sin vei videre.( Selv om han jo stresser litt med “Hva hvis jeg ikke kommer inn på førstevalget”-spørsmålet.) Mye kan selvsagt forandre seg i årene fremover, og det må være lov, men i mellomtiden prøver han seg så smått som hobbysnekker her hjemme. Hele høstferien har gått med til gjenbruk av gammel plank fra en revet veranda, og til første forsøk å være synes jeg gutten har jobbet godt. (nå ser jo jeg riktignok på resultatet med “mammabriller”, men jeg synes han har vært riktig så kreativ. Det startet med hylla på bildet over, en hylle til å ha ved inngangspartiet til måsahuset. Innvendig er det skjult rom til støvler, blomsterpotter og litt hageredskap.

Så laget den unge snekkeren en matchende hylle som skulle henges på veggen, også miljøvennlig gjenbruk fra gammel plank, pusset ned og lakkert for å tåle vind og vær.

Begge møbler er selvfølgelig innviet med lyng, tyttebær og mose fra måsaskogen bak huset. Her kjører vi skikkelig lokalt!


-“Pyntelistene ble ikke helt like ,mamma!. Enten måtte jeg kutte av meg tommelen, eller så måtte lista bli litt skjev!”

Perfekt uperfekt tenker kjærringa med mammabrillene, og slår et slag for engasjerte lærere, for fine tenåringer, yrkesfaglinjene på videregående, og for fagarbeidere generelt! Jeg kunne hvertfall ikke vært stoltere av deg Petter`n min!

2 kommentarer
    1. Herlig! Deilig når ungdommene ser mulighetene til å finne sin vei. Og hva skulle vi gjort uten mamma-briller. Kritiske øyne møter de overalt, så sånne mammaer som setter stor pris på gode forsøk og intensjoner er det stort behov for! <3
      Du skriver så godt. Jeg blir glad av å lese. 😊😊😊

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg