Ukas små øyeblikk.

Jeg har juleferie! Akkurat det har jeg nesten ikke klart å ta helt innover meg enda. Det har vært hektiske jobbdager så lenge nå, og det har hendt så masse på kveldene. Desember ble liksom bare borte. Koselige dager, for all del, men travle. Og så, plutselig, var det ferie. Fridagene kom brått, men godt. Vi trenger dem nå, alle her i måsahuset. Vi skal lande, slappe av, og nyte juledagene.

 

Når du endelig har juleferie og gir en lang f… i kalorier!

Travle dager til tross, de har vært gode også, denne uka. Spekket med små øyeblikk jeg vil ta vare på. Rørt til tårer gang på gang av ungdommene på skolen. Jeg har sagt det før, men gjentar det gjerne. Å få tilbringe dagene med slike herlige unge mennesker, helt i starten av voksenlivet, det er en glede. Og høytiden gjør noe med den generasjonen også. Klemmene sitter enda løsere, det samme gjør tårene, og gleden av å gi. Og de gir og gir, og for ei hormonell midtlivskrise dame som meg ble det nesten for mye til tider denne uka.

Noen elever bare smetter rett inn i hjertet ditt, og finner seg en fast plass. Bilde er selvsagt lagt ut med tillatelse.

 

Jeg har fått så mange gaver, så mange nydelige kort, så mange klemmer, og flere smil og gode samtaler enn jeg klarer å telle. Jeg er privilegert, kjempeheldig, rett og slett. Så kjære ungdommene mine, dere er nydelige, alle som en. Jeg håper dere finner roen i julen, også gleder jeg meg allerede til å se dere på nyåret!

 

Nydelige votter fra en elev og hennes mamma. Sett noe så herlig??? Har brukt de hver dag siden jeg fikk dem!

 

Den dagen jeg igjen kunne bruke den gamle stien langs linna hjem fra jobb. Den eneste fordelen med at snøen er så godt som borte er å kunne rusle denne veien hjem om ettermiddagen. Snarveien. Og akkurat denne ettermiddagen fikk liksom ikke været bestemt seg for om det skulle være vått, eller kaldt, så det var like gjerne begge deler. Derfor la det seg is på alle kvister, blader og over hele bakken, krystaller over alt, også ble det sånn herlig vinterstemning ute likevel, til tross for mangel på snø- Friskt og godt, og vakkert. Fint øyeblikk.

De dagene været maler naturen!

Den kvelden jeg spilte inn den aller siste episoden av Jul i bygda. Godt å være ferdig, likevel så gøy å ha fått være med på. Enda en ting i rekken av nye ting jeg har fått utfordre meg selv på dette året. Den kvelden fikk jeg intervjue Petter Simonsen, bygdas aller dyktigste sangfugl. Fyttekatta den mannen synger som en gud, og da overdriver jeg ikke en smule engang! Han har en sånn klokkeklar, fløyelsmyk stemme man kan lytte til i timevis, også er han supertrevlig i tillegg! En sånn kar man liksom ikke kan unngå og like, en kar man bare blir glad av å være rundt! Takk for praten Petter! Fint øyeblikk! Så, Kenneth og Javier fra AlbatrossFilms, tusen takk for alle øyeblikkene i Desember, og takk for at jeg fikk være med på prosjektet. Selv om jeg fremdeles har til gode å se en episode (fortsatt for kleint å se seg selv), så har jeg hatt det kjempeartig!

Siste innspilling av Jul i bygda. En fin snakk med fantastiske Petter Simonsen!

Den kvelden Bolla sovnet på fanget, det var et fint øyeblikk. Hun sovner sjelden i armkroken om dagen, for det kattekreket er altfor travelt opptatt med å ikke sove i det hele tatt. Hun bruker istedet det meste av tiden på å jage sin egen hale, jakte på sin egen skygge, spise på ting hun ikke har lov til, klatre i gardiner, og bokse mot juletrekuler! Så da hun sovnet mot kinnet mitt, og vi begge duppet av en times tid, det var herlig. Våknet begge to, passe bustete, og passe fortumlet. Powernap med Bolla, helt herlig! Firbent lykke!

Vi ser ganske like fortumlet ut etter en powernap, Bolla og jeg!

Lillegutt på juleball. Altså, snakk om rørt mamma. Jeg føler liksom at vi opplever så masse for siste gang i disse dager. Siste poden som går på grunnskolen, siste poden som ditt og datt, og nå, siste poden som skulle på juleball. Så strøk jeg skjorta og festet blomst i jakkelomma mens mammahjertet nesten sprakk, og poden selv knyttet slipsknute som en proff. Storebror var sjåfør slik at lillebror og en kompis kunne ankomme ballet stilfullt i en Volvo 940 fra 1994 (er ikke så fin på det si!), og hjem fikk han skyss av en kompis av storebrødrene. Makan til vennegjeng disse gutta har skal man lete lenge etter. Her tar de vare på hverandres småsøsken tilogmed! Hjemme satt måsagubben og jeg og følte oss steingamle! Bortsett fra det, det greiene med steingammal, så var det et fint øyeblikk. Fin pode, fint øyeblikk!

Minste poden, klar for juleball. Finingen min!

Juleavslutning med alle de flotte kollegene på skolen. Fint og samles, spise god mat, og ønske hverandre god jul. Også, på det kanskje verst tenkelige tidspunktet under lunsjen fikk jeg latterkrampe. Min aller første høyst upassende latterkrampe i voksen alder. Ja, for lærere er et spesielt folkeslag, og man slipper liksom ikke unna en avslutning uten noen form for allsang. Det er greit nok, selv om det kanskje ikke er helt min greie, men Tine, en av de fine kollegene mine, hun er min rake motsetning. For aldri har jeg noen gang tidligere møtt et menneske som gledet seg mer til å synge julekveldsvisa! Så mye at hun jublet da noen dro frem gitaren, fordi hun var redd det hele skulle gå i glemmeboka. Og hennes entusiasme var ikke bare smittende, men også hysterisk morsom…og du vet hvordan det er med latterkrampe? Har man først starta, da er det umulig å slutte. Takk Tine, jeg har vondt i magemusklene enda!

Fine Tine og Julekveldsvisa!Aldri møtt noen som er mer gira på allsang. Synd vi lo oss bort fra tredje verset. Bedre lykke neste år!

Den dagen jeg sa til minste poden, egentlig i en bisetning, at jeg ønsket meg en litt stor lampe til kommoden i stua, men at jeg ikke fant noen til en grei pris. Også sa poden at han godt kunne lage en. Først tenkte jeg at…”Meeeh”, det blir sikkert litt jalla, men så trasket vi bort på senteret likevel, for å hente litt inspirasjon. Og poden er kreativ så det holder han, for vi handla to blomsterpotter og en lampeskjerm på Nille, alt til den nette sum av 149 kr, og noen strakser senere den kvelden hadde a mor ny lampe! Lyst øyeblikk!

 

Når poden blir kreativ, og mekker lampe til modern av blomsterpotter!

Roadtrip sammen med eldste poden til gamlebygda i går. Skulle bare levere en pakke til ei barndomsvenninne og hilse på bestemor. På vei hjem kjørte vi innom juleverkstedet til onkel Svein. Viste du at onkel Svein er julenissen? På ekte! Ikke for å skryte, men hvor mange kan si at de er i slekt med selveste nissefar? Jeg kan. Og gjett om vi kom i julestemning! Poden fikk omvisning i snekkerbua, og var et lite øyeblikk i tømrerhimmelen, for onkel Svein (som egentlig er broren til bestemor og teknisk sett pappa sin onkel og ikke min) er en sånn “real life” Reodor Felgen, og har kreative løsninger på det meste. Et mekka for en ung, kommende snekker. Så en liten time i låven hos nissemor og nissefar, det var et fint øyeblikk.

 

Nissemor og nissefar, Tante Unni og onkel Svein.

Og sånn gikk uka. Snørr og tårer, og et lettrørt midlivshjerte. Fantastiske øyeblikk, og førjulsgleder i fleng. Kaffekoppen med Mona i på kafeen i går. Latterkrampa da to pusekatter saboterte gavepakkeverkstedet til gubben, blomster på døra, og gavene som kom i posten fra to fantastisk snille blogglesere. Rørt til tårer igjen! Makan til snille folk, jeg har ikke ord! Tusen hjertelig takk, jeg setter så stor pris på det!

 

Gaver og kort. Jeg må jo ha verdens mest rause blogglesere! Sånn helt serr! TUSEN TAKK!!!!
Har du sett noe så lekkert!!!!

 

Peiskos og varme tær, lukten av nystekt bollekrans, mormors gamle blondegardiner i vinduet, gitarmusikk fra podene som spiller trestemt i sofakroken, og folk som roper God Jul i forbifarten. De fine små øyeblikkene. Nå skal jeg steke en ny runde krumkaker før hele hurven setter snuta mot pappa og MaryAnn for julemiddag og gavebytte med bonusfamilien.

 

Håper uken din har vært full av fine små øyeblikk. Lag deg en nydelig søndag. Vi blogges.

 

 

3 kommentarer
    1. Takk for alle frydefulle øyeblikk med deg i år, Janne – gleder meg til mye innlegg med humor og alvor fra deg. En riktig god jul til deg og dine, og aller mest til Bolla (bare fordi jeg et fullstendig kattegal) og et godt nytt år.

    2. Hei Janne. Ønsker deg & dine en riktig fredelig jul og godt nytt år! Takk for all latter, smil og krampe i magen i 2019. Jeg ler så tårene triller. Du bidrar til masse glede. Klem.

    3. Har vært så moro å følge deg på julekalenderen, som var utrolig koselig 👍 flinke folk altså! Kjenner følelsen du hadde når minsteprisen skulle på ball, rører ved et mammahjerte det💕 nå håper jeg du og de andre fire i måsahuset for en riktig god jul🎄 nyt alle dagene, og kos dere🤩 klem🌺

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg