Enda en søndag, enda en ukeslutt, og den aller siste dagen av August. Sommeren er offisielt over. Jeg tenkte på da da vi luftet bobilen på en bitteliten tur over grensa i går, og skogen på begge sider av veien bar preg av en gruende ny årstid. Lyset om kvelden er ikke det samme lenger, det er mer utydelig, litt disig. Luften er friskere, fuktigere, det lukter rå jord, vått gress og mose, og flere og flere av løvtrærne skifter sakte men sikkert farge. Fra irrgrønt, til blassere grønn, til gul, og rødaktig. Jeg har vent meg til tanken nå, til og med begynt å glede meg over at høsten er i anmarsj. Høsten er full av fine øyeblikk.
To kvelder på rad nå har vi fyrt litt i peisen. Litt fordi dette gamle huset blir så fort kaldt når sommeren er på hell, og litt fordi det er koselig å høre knitringa fra flammene igjen. Kalde føtter varmes mot peisen, og det er så herlig å avslutte dagen sånn. Side om side foran ovnen, i hver vår stol. En halvtime med varme før vi kryper til køys. Det gjør underverker for føtter som i disse dager har over 10000 skritt på klokka når arbeidsdagen er over. Jepp, for det er LANGE og hektiske dager nå i skolestart, og vi har frem til nå, vært to stykker som deler på jobben til fire. Straks blir det bedre, men frem til da er levende lys, flammer i peisen, og rolige kvelder rein medisin for såre føtter. Gode øyeblikk.
Mandag morgen fikk jeg ukas første, og største latterkule. Jeg ruslet inn på kontoret rett før kl 07.00, og på pulten ligger en pose ostepop, og et brev fra selveste rektor`n!!! De som fulgte med på bloggen, og på Instagram forrige uke vet at jeg hver dag den uke prøvde å skryte på meg både kjente og ukjente sykdommer og skader, i et håp om at rektor skulle sykemelde meg, eller i det minste sende meg tidligere hjem noen dager. Nå har riktignok ikke det skjedd enda, men jeg tror det er rett rundt hjørnet, for nå er ihvertfall rektor`n på glid!!!! Enkel forskning viser at ostepop smaker enda bedre når den kommer fra øverste hold. Da blir det liksom mer en gourmet-snacks. Om jeg plutselig dukker opp en dag i lånt rullestol, og alvorlig gnagsår på begge heler, da tipper jeg hun slenger ved en Troika også. Jeg planlegger uansett videre på “Prosjekt Ekstra Fridag”! Gøyalt øyeblikk!
Det har blitt litt høst på graven til mamma også. Gubben og jeg kjørte en ettermiddag til Sørum og plantet litt høstlyng hos mamma, svigermor, også tente vi lys på minnelunden hos kameraten. Selv om mamma nå har vært borte mer enn halve livet mitt, kjennes det likevel fint å være der, stelle litt, skravle litt med henne, og bare minnes. Gode øyeblikk.
Denne uka kom stuebordene jeg hadde bestilt til utflytterpodene. Størstepoden planla møbler og interiør ned til minste detalj, og har øye for gode og fine løsninger, men manglet et salongbord som passet inn. Mellomste poden beholdt et skjevt pallebord etter forrige eier, smalt opp to innrammede cross-trøyer på et par spikre som allerede satt i veggen, og sa seg fornøyd med det. Ingen Halvor Bakke i den gutten, for å si det sånn. Men når stuebordet kom, og ble skrudd sammen, kom endelig lysten på å innrede litt lunere, og denne mammaen fikk lov til å gå litt bananas med skrutrekker, og innkjøp. Endelig er det lamper på veggen, og i taket, tepper og puter i sofaen, teppe på gulvet, og litt lys og blomster. Og det beste av alt, poden ble SÅ fornøyd. Skikkelig fine øyeblikk.
Det meste av sommeren er ryddet bort ute. Blomstene i kassene synger på siste verset, putene i hagestua er ryddet inn, og på gresset ligger det nye, falne og gule blader hver morgen. Og når det plutselig føles tomt ute, kommer trangen til å lage litt høst på trammen. Så jeg duret bak i skogen etter middag en dag tidlig i uka, sanket en bag full av mose og kongler, og mekket ny krans til veggen ved inngangspartiet.
Og da det var masse mose igjen etter at kransen var hengt opp, laget jeg noen moseballer til krakken ved døra også. Så deilig å stå ute i varmt høstvær, være litt kreativ med materialer hentet fra egen tomt, og gjøre det litt koselig på trammen.
Utflytterpodene var hjemom den kvelden for å hente noe utstyr til en runde med frisbee golf, og endte opp med å klatre i trærne de en gang bygde trehytte i. Til tross for at mor får hjertebank av poder som klatrer mange meter opp i gamle grantrær, var det så herlig å høre lydene av latter og fjas, mens jeg stod på trammen og koste meg med mitt. Nesten som gamledager, da hagen alltid var full av unger. Godt øyeblikk.
Og slik gikk enda en hverdagsuke. Litt for travelt, litt for hektisk, men proppfull av fine øyeblikk. Jeg har laget en diger porsjon fersk suppe, og spist meg mett på den flere kvelder på rad. Smaken av høst gjør godt for kroppen.
Potte-rosen jeg fikk til påske har fått nytt liv i blomsterbedet ute, og nå er det rett før tre knallgule roser springer ut. Hver dag er jeg ute å sjekker om de står i blomst, og krysser fingrene for at de rekker å blomster før nattefrosten tar dem.
Jeg har kjøpt meg en lampe som jeg egentlig synes minner litt om mormor og morfar, litt gammeldags, men den passet likevel så fint på den gamle skjenken som fikk nytt liv i sommer. Herlig med nytt lys i en mørk krok.
Jeg har fått mer sjokolade av kolleger og de fine ungdommene på skolen, nok til å kose meg litt ekstra til kaffen hver dag. Jeg har gått tur i skogen, feiret en jubilerende flott kollega, og ledd alt for mye av en tekst i VG der navnene på de involverte i artikkelen fikk frem det barnslige i meg.
Håper uken som gikk bød deg på mange fine øyeblikk, og at uken som kommer gjør det samme. Ta godt vare på deg selv, det fortjener du. Og…Hva var ditt fineste øyeblikk denne uka?
Mange øyeblikk
men aller besteste var å treffe att ein nevø eg ikkje har sett på herrans mange år – blitt voksen kar jammen, men ikkje for gammal for tanteklemmer (som vi er enige om at det iallefall ikkje har blitt for mange av enno i livet – har ein jobb å gjera der altso) <3 Beste jobben og største lønna!