Jeg er i ryddemodus. Startet i går, skal fortsette i dag. Klør i fingrene etter å komme igang igjen, og det skjer ikke ofte når det gjelder rydding, for å si det sånn! Men det er litt typisk Januar da. Et sånn innebygget behov for å renske opp litt, starte litt på nytt. Et skap skal ut, en kommode skal inn, klær sorteres, gis videre, noe kastes. Kjenner du en kar eller gutt som bruker str M, L, eller XL i ytterjakker, og som har behov for en veldig pent brukt høst eller vinterjakke, så send meg en beskjed i innboksen på Bloggens facebookside. Vi har altfor mange som ikke brukes.
Det varmer godt fra peisen allerede. Måsahuset er så kaldt nå i vinterkulda at vi fyrer fra vi står opp til vi legger oss. Jeg elsker den lune varmen vedfyringen gir, og lukten. Et av ukas fine øyeblikk er akkurat nå. Sitte her foran peisen, knotte litt på bloggtastaturet, drikke kaffe med kremfløte, og glede meg til resten av ukas siste dag. Største poden skal snart ut å øvelseskjøre med bestefar. I går kjørte han med pappaen, og forrige søndag med morfar. Oppkjøring nærmer seg, og han suger til seg alle timer han kan få i den gamle Skoda`n.
( Bilde tatt i går kveld, men hadde sett akkurat likt ut om det var tatt akkurat nå. Kuleste sokkene som bestemor har strikket, hele familien fikk like til jul.)
Jeg har ledd så masse denne uka. Så mange av de fine små øyeblikkene har vært latter. Alt fra lett humring av dumme vitser, til latterkrampe og mageknip. Når det er litt “heavy” på jobben er det ekstra kjærkomment med smil og latter i pausene på kontoret. Herlighet så glad jeg er i de fine kollegene mine!
( Når man forteller Kine (Tadaaa, ser du Kine, brukte navnet ditt på bloggen!) at man kan en del av moovsa til Shakira, men så filmer hun deg og motbeviser påstanden… )
Rundt meg begynner folk å lengte etter lysere kvelder og varmere vær. Alle virker så klare for våren. Selv nyter jeg vinteren enn så lenge, og gleder meg fremdeles over vintermørket på kveldene. Jeg er så hjemmekjær, og koser meg så masse her i måsahuset, at jeg kanskje er på mitt aller lykkeliste når skole og jobb er over for dagen. Når huset fylles opp av lyder, glade gutter og middagslukt. Når kvelden er mørk selv om det er mange timer igjen til leggetid. Fine øyeblikk!
( Et dårlig bilde, men det inneholder en så uretusjert og ekte glede. Sånn er livet på de beste dagene. Den gule gamle kjerra utenfor vinduet som gubben nettopp har parkert for kvelden. Tre gutter som har spist ferdig, men som blir sittende fordi samtalen er god. To katter som tigger smuler av egg og karbonader, sko som tørkes foran vifteovnen. Livet, rett og slett. Hverdagen! )
Og joda, selvsagt hutrer jeg og lirer av meg noen gloser om frosne innvoller når jeg hutrer av gårde til jobben om morran, og minusgradene kryper lenger nedover enn ei nylonstrømpebukse med slakk strikk i livet, men har du stoppa opp noen gang? Sånn når du rusler rundt i kulda? Bare sett rundt deg, lett etter de små detaljene? Overalt byr vinterkulda på bittesmå kunstverk. En ettermiddag denne uka brukte jeg så lang tid hjem fra jobb, kun fordi jeg ruslet rundt i blåtimen og knipset bilder av alle de små detaljene. Forbipasserende bilister må jo trodd jeg var en tulling der jeg sto i grøfta med snø til knærne og knipset bilder av kvister og strå, men du verden så fint det var. Slike øyeblikk altså <3
Den dagen jeg tok på partybuksa! På en helt vanlig arbeidsdag. Jeg liksom, kjent som frøken musegrå på folkemunne. Miss joggebukse 2018, og forkjemper av jeans og joggesko. Jeg kjøpte en sånn kjempefin partybukse lenge før jul, sort, myk fløyel, også har jeg brukt den bare en gang. For jeg er jo aldri på fest, og man bruker liksom ikke partybukse når man stort sett surrer rundt sin egen akse i måsahuset, men så stod jeg opp, midt i uka, og bare tenkte hvorfor ikke!!!? Så ble det partybukse på jobb, bare fordi. Følte meg litt gæærn, og litt mindre musegrå. Fint øyeblikk! Skal bytte tittel nå tror jeg. Miss partybukse 2019.
( Man trer ikke på seg partybukser midt i uka uten å dokumentere det på skikkelig bloggers vis i speilet! )
Overraske gutteflokken med nystekte vafler etter skolen, den dagen jeg sluttet tidsnok til det. Det var fint. Tenk så lite som skal til for å skape små betydningsfulle øyeblikk for andre! Og det i seg selv skaper fine øyeblikk for meg også. Vafler og glade poder. Kjempefint!
Den dagen jeg kjøpe blomster til meg selv. Til Janne fra Janne. For jeg fikk tilsendt blomster i Desember, og jeg ble så glad. Friske blomster gjør meg skikkelig glad! Må bety at jeg begynner å bli voksen. Og måsagubben er ikke sånn helt av det romantiske slaget, så blomster fra han hører heller sjeldenhetene til, så da tenkte jeg at jeg like gjerne kunne “overraske” meg selv med en bukett, og jeg ble skikkelig glad. Fint øyeblikk. Tror jeg skal be Janne kjøpe blomster til Janne litt oftere. Hun er egentlig verdt de 60 kronene i ny og ne… hun som går med partybukser midt i uka og greier!
Og når først de blomstene var i hus fikke jeg blod på tann, for Europris hadde tilbud på grønne planter, så da ble det et par av de med meg hjem også. Måtte jo ha noe å fylle pottene med, også fikk jeg brukt de 175 kronene jeg vant på flaxloddene jeg fikk til jul også.
( Jungeldyret Baghera. Sjelden har vel navnet til katta passet bedre! )
Så det var vel egentlig sånn det starta, friske blomster, grønne planter, rote i boden etter blomsterpotter, stæsje litt, vaske gulvene, tørke støv, også kom den lysta til å rydde. Og det skal jeg fortsette med nå. Rydde, kaste, sortere, rydde mer. Jeg skal slenge en diger skinkestek i ovnen, for svigerfar blir til middag etter å ha tatt med poden på øvelseskjøring i Mysen. Det blir et fint øyeblikk det også. Det er en glede å samle mange til middag. Jepp, jeg tror det er duket for en fin søndag. Jeg logger av, skjenker en kaffekopp til, hiver inn enda en vedkubbe i ovnen, og så skal sokkeskuffen sorteres.
Lage den en nydelig søndag, og let litt ekstra etter de små øyeblikkene i uka som kommer. Den som leter, den finner!
Og de som rydder får plass til mer blomster!
Vi blogges!
Ryddemodus her også – kvitter meg med ting som bare tar opp plass. I går gikk trimsykkelen, i morra hentes en pose juletrekuler av ei som lager kranser og nå nettopp fikk jeg melding fra ei som gjerne vil ha symaskina jeg gir bort (plages bare med droget…!). Herlig! Deilig å få ting ut av huset! Er litt usikker på hvorfor gubben nektet meg å kaste den duken jeg spurte om han skulle ha, vi har aldri brukt den og vel… heeeeelt min smak var det mildest talt ikke (kanskje han har fått den av en gammel flamme en gang?). På den annen side er han ikke på noen måte så huslig at det er noen fare for at den havner på et bord uansett. *hehe*
Det er SÅ deilig å bli kvitt litt, frigjøre litt plass! Digger det!!! Her skal et helt skap ut, da det synger på siste verset, og det omtrent er tapet sammen. Gyllen mulighet til å kvitte seg med neste alt det inneholder også, for det er jo ting vi ikke engang husker at vi har!
Takk for inspirasjon til å virkelig _se_ hverdagsøyeblikkene 🙂