1, advent. Altså, i overigår var det sommerferie, og vi kjørte over fjellet i sommervarmen, og svømte i iskalde fjellvann. Og nå er det første advent. Det er sånn det kjennes ut. Som om halvåret bare has sust forbi som et hurtigtog, og her sitter jeg med julekuler på et fat foran meg og lurer på om jeg i det hele tatt har fått med meg høsten… Uansett hvor fort tiden går, nå er det søndag. Og søndag betyr rutiner og ro. Det er kaffe i koppen, frokost på asjetten, flannellpysj og tøfler, knitring i peisen, og stillhet i måsahuset. Bare måsagubben har stått opp sammen med meg, podene sover enda. I tre av vinduene lyser det stjerner og adventsstaker, og det er nesten sånn at jeg ikke vil skru på flere lys, bare for stemninga sin skyld.

Nå er et fint øyeblikk altså. Julestemning! Jeg brukte lørdagen på å sette frem litt julepynt, vaske litt, tørke litt støv. Og nå nyter jeg det. Egentlig pleier jeg å pynte 1 desember, men siden det er advent og greier, og fordi uka som kommer blir litt travel, så kom jula frem i små doser i går. Elsker det. Så i går kveld tusla jeg rundt her i pysjen, mens gubben satt på sofaen og så på et eller annet på pc`n. Jeg spilte julemusikk, spiste pepperkaker fra billig boks og satte frem litt smått fra kassene  med julepynt. Fint øyeblikk.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

I går morges, lenge før gutta våknet, ble vi sittende under samme teppe i samme hjørne av sofaen, gubben og jeg, og å på julefilm mens vi spiste frokost. Vi hadde ingen planer for dagen, og på et tidspunkt under den “akk så amerikanske” og relativt glorete julefilmen duppet vi av litt også. Det  ar liksom bare en sånn herlig, rolig start på dagen. Godt øyeblikk.

Vi er godt i gang med innspillingen av den andre filmen om kommunene vår, og nå jobber vi med jul og vinter. Denne uka har jeg vært så heldig å få intervjue utflytta sambygding Ida Larmo, som akkurat hat fått Brageprisen for en av bøkene sine. Javier styrte og stelte med kameraer, mikrofoner og redigering, jeg fikk en hyggelig prat med Ida nede i Frivillighetssentralen sine lokaler på den gamle stasjonen, og vips, så satt man der midt i et a ukas fine små øyeblikk. En kopp kaffe, en hyggelig prat, og avtaler om neste intervju gjort.

Snødagen. Da alle på skolen fikk julestemning, fordi det lavet ned store og tette snøflak ute i skolegården, og bakken og trærne ble hvite. Jeg ruslet nedover mot gågata på vei hjem fra jobb, akkurat i blåtimen, og følelsen av knitrende snø under skoene og kald luft som kilte i nesa gav en sånn god følelse. Skal ikke så himla mye til. Et par kalde grader, litt nysnø, bittelitt hverdagslykke.

Pakke fra Lena. Jeg har fått pakke, lever på jobb, med streng beskjed om at den skal bli liggende på jobb, og åpnes 1 desember. Og jeg, nysgjerrig som jeg er klør i fingrene ette rå åpne.,,, men så er kollegene mine sånne moralske voktere da, som sørger for at pakka blir liggende i vinduet ved pulten, med papiret på, enda noen dager til. Gøy å ha noe å glede seg til også.

Men, kortet som fulgte med pakka, det kunne jeg lese. Og da blei jeg så rørt at jeg måtte grine en skvett…jeg griner av alt om dagen egentlig, og tipper det enten er fordi jeg er i overkant sliten, eller fordi jeg har noen hormonelle utfordringer jeg ikke er helt klar over… Uansett, sånne kort gjør noe med meg. Så selv om pakka ligger på jobb, ble kortet med hjem, og nå henger det på snora i gangen, årets første julekort. Det gledes!

Tur i skogen. Så innmari digg å rusle en tur i skauen mens lett snø drysser ned på stien, og nesa blir akkurat passe kald. Ting løsner i skogen. Hodet og tankene, stive muskler og ømme knær, humøret. Skogen er medisin, slett og rett! Fint øyeblikk.

Også naturen da. Den forunderlige fine naturen. Forleden var det skikkelig kaldt da jeg tuslet hjem fra jobb, og det var lett snø i lufta. Så lett at da den nådde bakken fikk vinden tak i den, og kastet den rundt som bomull. Og den lette snøen la seg i alle sprekkene i asfalten, og dannet sånn sjiraffmønster på bakken, og da ble jeg så fascinert at jeg måtte stoppe opp, undre litt, og knipse et bilde! Herlig øyeblikk.

Morgenstund. Sykkelen er parkert, og nå rusler jeg til jobb hver dag. Det tar fem minutter ekstra å komme seg på jobb, men det er så herlig med en sånn rusletur hver morgen. Stort sett er det mørkt i alle vinduer, men gatelysene, mørkeblå himmel, og lett snø på bakken gav så lun stemning på vei til jobb denne uka. Elsker å kjenne kulda rive litt i kinnene, og det blir så ekstra herlig å komme frem til skolen og en kopp nytraktet kaffe, i goood tid fr eleven fyller skolen, og arbeidsdagen starter, Gode øyeblikk.

Sofakonsert. Tre glade poder som fyller sofaen hver kveld, små ting som stadig faller på plass for gutta, latter og fjas og musikk. Det er alltid et par gitarer i stua, alltid klart for en liten konsert, spontan klimpring på strengene, og en og annen sang. Jeg blir bare sittende å lytte, le med dem, og nyte tiden. Sånne øyeblikk.

Og slik var uka. I dag skal det igjen bakes til matpakker, jeg skal bort en tur i ettermiddag, jeg skal lufte hodet, kanskje brette litt klær, tenne lys og lese bok. Søndager er gode, og plutselig er det ny uke, igjen. Håper uken som gikk var god med deg, og at uka som kommer byr på fine øyeblikk.

En riktig fin første advent til deg og dine, og husk å være snill med deg selv. Det fortjener du. Vi blogges.