Denne hælja gikk for fort. Jeg hadde så store planer om å slappe helt av samtidig som jeg skulle rekke så mye, noe som i utgangspunktet er en litt snodig kombinasjon, men så sitter jeg her da, en søndagsmorgen, og kjenner at jeg ikke kommer i mål denne helgen, eller. Nå er det ikke noe av det jeg skulle som haster sånn voldsomt mye, det meste var bare ting jeg hadde lyst til, så null stress. Heldigvis er det aller meste av alt som har vært litt ekstra over for øyeblikket, så plutselig kan det hende jeg rekker litt annet utover uka også, etter jobb. Jeg har trua.
Nå er et fint øyeblikk. Stille morgen. Poder som sover, gubbe som romsterer litt på kjøkkenet, knitring i peisen, og varme tøfler. Jeg har nettopp vipset HM, og en litt for stor flannell-pysj er på vei hjem til postkassa mi. Jepp, jeg har rekket å shoppe litt på nett før frokost, et must da den aller siste hele pysjbuksa mi revnet i skroget da jeg bøyde meg ned for å plukke opp en ostepop fra gulvet…en av restene fra i går. (Nei, jeg spiste den ikke….men ja, jeg var inne på tanken…)
Og når vi er inne på shopping. Jeg er ferdig med alle julegavene, bortsett fra til podene, og denne uka pakket jeg de inn. Noen av gavene har jo ligget der siden januarsalget, så det var på høy tid de fikk en bit pakkepapir rundt seg. Jeg kosa meg skikkelig. Drakk jule-te, spilte julemusikk, og brukte over en time på innpakkingen. Sånn fint lite hverdagsøyeblikk som gav litt julestemning, enda vi bare skriver midten av november enda. Det må da være lov å begynne å glede seg til høytiden nå eller? Eller ventetiden kanskje…den beste tiden! Julegaver, pakket og klart, fint øyeblikk.
Søvnløse netter, hjerteflimmer og hovne bein er blitt en litt uvelkommen del av hverdagen. (Ja, jeg er ivaretatt) Jeg bruker litt energi om dagen på å finne svar, litt på bekymring, og litt på frustrasjon. Derfor er sånne morninger på kontoret, med kaffe i koppen, beina høyt på pulten, og med godt selskap av andre morgenfugler på kontoret gull verdt etter enkelte tøffe netter. Det skal altså ikke mer til enn en times tid med morgen-slumring til, før arbeidsdagen har det beste utgangspunktet. Fine øyeblikk.
Og ja, jeg vet jeg er litt treg når det kommer til å teste ut nye ting, for jeg er et utprega vanedyr. Krydrer jeg maten med noe annet enn salt og pepper føler jeg meg helt vågal, og blir det med mat hjem fra butikken som jeg aldri har smakt før, da føler jeg meg nærmest som en villmann…eller villkvinne…(viktig å ikke krenke noen i disse tider) Og denne uka falt jeg for fristelsen og handlet med meg en pose ukjent frukt hjem, og plutselig hadde vi dilla, to av podene og jeg. Så sabla godt! Friskt, søtt, og proppfullt av C-vitaminer. Digg i matboksen, i salaten, eller bare som kveldskos. Mektig, men skikkelig digg. Oppdage gleden ved noe nytt, selv om det egentlig er gammelt nytt, fine øyeblikk.
De to eldste podene. Jeg ler enda. For noen skruer. De skulle på fest til en felles kompis. Minsten var også invitert, men var sliten, så han sa seg villig til å være sjåfør for brødrene istedet. Men de to eldste, de fikk det altså for seg at de skulle ta et lite vorspiel her hjemme, i stua, mens mor og far lå henslengt på sofaen og så på nyheter på tv. (Spenstige foreldre der altså) Men for en glede det er når ungdommene, som nå egentlig er unge voksne, ønsker å henge med gamlingene. Jeg lo så tårene trilla da de begynte med karaoke i stua, for selv om de er kjekke gutter, snille og rause og alt det der, så synger de som skadeskutte grevlinger…og jeg synes det er en forelders plikt å fortelle dem at det er sånn. Kan jo ikke bære unga rundt på gullstol og la de tro at “de kan få til alt det de ønsker!”. Ihvertfall ikke når noe av det de ønsker er noe de suger på. Men, sofakos, karaoke, og masse, masse latter, en helt vanlig fredagskveld, før de farter ut for å møte venner, knallfine øyeblikk.
Soldagen. Lørdagen altså. Tror det var blå himmel og sol for første gang på ….kjempelenge! Så godt var det å kjenne sola varme, at jeg ikke tillot meg å bli deppa fordi støvet på gulvet og på møblene syntes. Tur ut i skogen, pusle litt i hagen, nyte lyset mens det varte, sanke kanskje årets siste store dose med vitamin D… Nydelige øyeblikk. Sånt vær gjør noe med humøret. Noe godt!
Men jeg liker nå mørket og regnet også. jeg da. Jeg har sagt det før, gjentatt det til det kjedsommelige. Jeg liker høstmørket. Rusle til jobben om morran, under en diger rosa paraply, puste inn kald luft. Nydelig øyeblikk.
Den dagen jeg skremte Tine. Jeg lo så fælt at jeg måtte skifte undertøy. Fikk bare en sånn litt spontan ide om at det hadde vært fryktelig gøy å skremme hun som tidligere i uka hadde gjort en særs dårlig forsøk på å skremme meg… Så jeg satte pappa-mannen min rett innafor døra, også venta jeg….med kamerat klart. i en halvtime satt jeg sånn på kontoret og kasta bort tid (ikke si det til sjefen), bare i påventa av at hun skulle komme inn døra. Og det gjorde hun, og hun skvatt, som antatt, og jeg lo! Hardt, brutalt og lenge! Aaah, jeg lever for sånne øyeblikk altså, og digger at det går an å ha det sånn på arbeidsplassen.
Også svensketuren med mini da. Vår første Harry-tur etter at han tok lappen. Ingen planer annet enn at han vill handle farsdagsgave til pappsen. Så vi duret over grensa, spiste middag, shoppet litt, ruslet litt, slappet av. Fine timer hos søta bror, et par fulle handleposer, også kjørte vi hjemover idet sola gikk ned.
Og helt til slutt. Den solnedgangen. Vi hang begge over dashbordet i den gamle Volvoen, mini og jeg, og beundret den brennende himmelen. For et syn. Og da vi kom til Setskog stoppet vi like gjerne ved Setten, vandret ned på stranda, og satt der noen stunder meds sola farget vannskorpa oransje. Så godt å bare sitte sånn, titte på blokkstille vann, og kjenne på at til og med den gråeste måneden kan by på slike farger. Så fantastisk fint øyeblikk.
Og slik gikk uka. Latterkramper, og skremte kvinnfolk. Glade gutter med sure sangstemmer, korn-bar i kantina, kjempekoselig melding fra bloggleser i innboksen, glade elever, hektiske dager og rolige kvelder. Ja, også diger flanell-pysj på vei i posten.
Håper din uke har bydd på noen fine øyeblikk, og at uka som kommer gjør deg godt. Snakk fint til deg selv, det fortjener du. Vi blogges.
Ukas høydepunkt ferdig lest 🥰🥰