Om du følger meg på instagram kan du like gjerne slutte å lese nå. Da vet du hvordan uka har vært, og du har fått med deg nesten alle de små øyeblikkene fra den. Takk for at du tittet innom, og god søndag. Neida. Eller, joda, nesten. Jeg har vært i overkant ivrig på instagram denne uka. Irriterende ivrig egentlig, men jeg finner så stor glede i å ta bilder, selv med et dårlig mobilkamera. Og denne uka har vært full av så innmari mange små øyeblikk som fortjente å bli foreviget på kamerarullen.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Jeg sitter inne akkurat nå. Jeg har nytraktet kaffe i koppen, knekkebrød med brunost på asjetten, og et myggstikk som klør på ankelen. Livet er slett ikke så verst hjemme en søndagsmorgen heller, selv om det meste av livet har dreid seg om frokost i det fri på nye steder denne uka. Det var unektelig godt å komme hjem til podene etter mange dager på hul. Godt å komme hjem til nyklippet gressplen, blomster på bordet, sånn passe rene gulv, og lange, gode, og litt skjeggete gutteklemmer. Bolla var sånn passelig overlegent sur den første halvtimen vi var hjemme, sånn typ “Ikke kom her å tro jeg tilgir at dere dro fra meg-sur”, før hun klatret opp i armene, sovnet i fanget, og nektet å røre seg derfra resten av kvelden. Så ja, å komme hjem til måsahuset, fint øyeblikk

Åndalsnes. Vakre, vakre Åndalsnes. I to netter sov vi der, hadde det som utgangspunkt for utflukter og dagsturer. Perfekt egentlig, sånn litt imellom alle stedene vi gjerne ville besøke. Sitte på en bortgjemt liten klippe nede ved vannkanten og høre humla suse. Det skulle liksom ikke mer til. En liten hvil i vakker natur. Nydelig øyeblikk.

Jeg kjenner at dette ikke blir lett altså. Å plukke ut de fineste øyeblikkene. Det er jo nærmest umulig, når uka har bydd på så mange.

Trollstigen må jo nevnes. Jeg hadde gruet meg litt. Til tross for at bobilen er av det lille slaget synes jeg fortsatt den er grådig stor når veiene er smale og det er bratt stigning og krasse svinger. Det gikk overraskende greit, faktisk, sikker mest fordi jeg liksom blir sittende på kanten av setet, myse ut gjennom alle vinduer mens jeg peker og sier “ooooh”, og “aaaah”, og “ooooiii!!!” (herregud, ser jo nå at det sikkert hørtes ut som jeg jobbet med lydeffektene til en lavbudsjetts pornofilm). Men for en natur!!! Vi stoppet der vi kunne stoppe, og det var mange steder, for det var tidlig på dagen og relativt lite trafikk. For en stigning, for en vei, og FOR EN NATUR! Solskinn og klar sikt, fossefall og fjellskrenter. Trollstigen var et magisk øyeblikk!

Atlanterhavsveien var litt sånn, hva skal jeg si…meeehh… Fint, for all del, men jeg tror jeg hadde forventet mer. På bildene ser strekningen så mektig ut, men da vi hadde kjørt over brua var vi ferdige, og dett var dett. Likevel stoppet vi, og gikk ned mot havet, siden vi først var der. Og da ble det plutselig mektig likevel. Ikke selve veien, men det slo oss der vi stod i det som egentlig var Go-vær, hvor mektig havet er. For vinden tok tak i oss så vi nesten måtte holde oss fast, og det til tross for at havet nesten var stille. Og akkurat det, en sånn påminner om hvor skjøre vi menneskene egentlig er mot naturkreftene, det var et ganske fint øyeblikk.

Ferga over sjøen. En liten halvtime bare. Hverdagskost for de lokale, kjedelig for de fastboende, men en liten opplevelse for oss som til daglig luker brennesle på måsan. Kaffe, svele og en rask tur over sjøen i strålende sol. Fint øyeblikk.

Så ankom vi Olden. Her mistet jeg nærmest taleevnene, til gubbens store glede. Ja, for det tar på å dele liten bobil med skravlesyk kjerring, særlig om man er stille anlagt av natur. For en usedvanlig vakker plass. Vi fikk en plass på Gytri camping, helt nede ved vannkanten. Grønt vann, høye fjell, solskinn. 14-15 grader i vannet, men jeg kunne ikke la være å bade. Tenk så herlig, å kunne stupe ut i vann så vakkert at det ser ut som et maleri, svømme litt, så bli pakket inn i et diger frottehåndkle av gubben når man klatrer på land, mens man venter på grillmaten som godgjør seg på grillen. Fantastisk øyeblikk.

Eller dagen etter, da vi våknet til sola som kastet lys over fjelltoppene rundt oss, og kunne spise frokost nede ved vannkanten. Sittende i ei eng av blåklokker, tærne i vannet, og bare kjenne morgensola varme i nakken. Sånn satt vi lenge, bare kjente på roen, og planla reiseruta for dagen. Nydelig øyeblikk. Aldeles nydelig!

Kveldene på brygga. Forskjellige brygger hver kveld. Egentlig vil jeg ha en brygge i hagen nå. En egen en, gjerne et vann også, og muligens et fjell. Ihvertfall en brygge. Det oser av sommer og ferie og late dager når man sitter sånn på brygga og kjenner at den gynger akkurat nok i vannskorpa til at det er litt søvndyssende. Så fint å avslutte dagene sånn, på en bryggekant. Slitne av dagene og solskinnet. Fine øyeblikk. Jepp, trenger definitivt ei brygge ved måsahuset!

Måsagubben har av en eller annen grunn et svakt hjerte for sauer. Jeg skjønner liksom ikke helt greia. Sauer er ålreite dyr og alt det der, men jeg kjenner liksom ikke helt behovet for å stoppe bilen ved hver eneste sau vi kjører forbi, gå ut og godsnakke med dem, men det gjør altså han. Gudene veit hvor mange sauer i dette langstrakte lande gubben nå er på fornavn med. Greia er da, for det er jo et poeng med dette avsnittet også, at hver gang vi stopper og gubben rusler ut av bilen, setter seg på huk og godsnakker med hver eneste sau han ser, så ser han så lykkelig ut. Som en unge i leketøysbutikken. Og det gjør meg jo reint varm i hjertet. Så sauer…fine øyeblikk. Og det er jaggu mange sauer over fjellet!

Geiter er kule! Kulere enn sauer. For de har en sånn “gi-faen-holdning” til alt og alle, og jeg digger den attituden fra firbeinte. Så da vi etter 20 minutter i bilen enda ikke hadde lykkes med å få en flokk geiter til å flytte seg gikk vi like gjerne ut og blei en del av gjengen istedet. Herlig øyeblikk. Hvis Kevin Costner kan danse med ulver kan jeg danse meg geiter! Tango med en geit, gøyalt øyeblikk.

Og det har vært så mange flere fine øyeblikk, men skriver jeg om alle vil fingerleddene verke. Snøballkrig i sommerklær, lekende som to ungdomskjærester. Barnslig glede, rå latter fra gubben da en snøball smeller i nakken min. Herlig.

Bobler i glassene, egentlig bare cider fra Europris, men herlig likevel. Skåle ved fjorden, for sommeren og fortid og fremtid.

Morgenbad i fjorden, og kveldsbad i den brusende fossen. Pizza på en lokal pizzasjappe, knekkebrød på en fjelltopp. Synge til radioen, lese bok til søvnen kommer, og stå opp for å se soloppgangen over havet, for så å legge seg igjen og sove noen timer til. Øyeblikk, på øyeblikk, på øyeblikk.

Det lover godt for en god søndag også. Bassenget på nederste plattingen ble fylt i går, og kjøleskapet er fult av grillmat. Det blir en lat dag, men later dager er gode dager. Ønsker deg som titter innom en nydelig sommerdag, også håper jeg noen gode øyeblikk finner veien til deg. Vi blogges.

.