God morgen, og god søndag. Årets første søndagsblogg, etter årets første uke. Det knitrer og smeller i alle ytterveggene her i måsahuset. Tømmer som utvider seg og trekker seg sammen, alt ettersom hvor mye kuldegradene kryper oppover der ute. Julesokkene fra Lena varmer føttene, godt med ull på skrotten i disse dager. Det er nytraktet kaffe på kanna, og varm te i koppen min. Rundstykker står i ovnen, og stearinlys er tent rundt omkring i stua, tenner man mange nok varmer de også overraskende mye. Ja, også gjør de noe med stemningen da. Skikkelig søndagsfølelse, ikkeno haster, og det er litt for frøsent ute til at vi har lagt andre planer enn å chille inne. Så godt å ha en unnskyldning, så slipper man å innrømme at man er lat.

Selv om arbeidsuka var litt kortere enn vanlig har uka likevel kjentes vanlig lang. De siste fridagene før man skal på jobb igjen er alltid litt sånn trege for min del. Som om jeg bare tusler rundt og venter på at hverdagen skal begynne igjen, selv om jeg egentlig bare vil nyte det å ikke måtte noe også. Rare greier. Stakk en liten tur innom butikken til Mona for å slå av en prat, men også fordi jeg hadde et gavekort derfra som jeg fikk av gubben til jul, og jeg hadde lyst på noe nytt til fatet på bordet. Fant så fine lysestaker at de ble med hjem, og mer skulle ikke til før jula ble ryddet vekk, og huset støvsuget og vasket, klar for et nytt år. Altså, det ble ikke overveldende rent i kriker og kroker, men ryddig nok til at jeg kunne legge bena høyt, og nyte følelsen av ryddig ro rundt meg en liten stund. Det er fine øyeblikk det. Når to lysestaker får plass på bordet, huset er ryddig, og det enda er et par timer før poder kommer hjem og “roter” til huset med arbeidsklær og verktøy.

De siste fridagene brukte jeg litt tid på å fylle fryseren med brød og rundstykker og fylte horn. Så deilig å ta frem om kvelden, la det tine over natta, og bruke til matpakkene. Gutta sparer til hus,  og blir lykkelige hver gang de kan ta med lunsj hjemmefra, istedet for å handle litt på butikken hver dag. Og jeg liker lukta. Lukta av nystekte brød er det fint lite som slår.

Bortsett fra lukten av nystekt kringle eller kanelsnurrer da! Den lukta er uslåelig. Det har blitt ei kringle denne uka også, på forespørsel fra minstepoden. Satt en deig til kaldheving over natta fredag kveld, også kunne måsafolket våkne til lukten av nystekt kringle lørdag morgen. Lurer på når det deler ut den pokalen for årets husmor altså… Om det blir pokal eller ikke, fersk kringle og en kopp kaffe, surra inn i ei dyne på sofaen, med en liten selskapssyk voffs i armkroken, og poder og podekjærester samlet rundt frokostbordet på en sånn fridag, det er hverdagslykke det!!! Jeg tror ikke jeg egentlig klarer å beskrive den gode følelsen  det gir meg. Glad, trygg, mett og tullete ungdom, det er reint gull!

Jah, det var den voffsen da. Når podekjæresten er hjemme på militær perm får vi pels-besøk titt og ofte, og det er så koselig. En liten firbeint venn som er lykkelig bare du gidder å klø litt bak øret. Det er så mye herlig selskap i en sånn skapning, og fyller litt tomrommet og savnet av å ha dyr boende i måsahuset. Firbeint glede, fine øyeblikk.

Så var det tilbake på jobb, etter to deilige juleferieuker, og det første som møtte meg var nytraktet kaffe fra kollega Anne Grethe, for renholderne på skolen er ukristelig tidlig på`n om morran. Anne Grethe er one of a kind!!! En sånn kollega som egentlig burde rammes inn. At det lukter kaffe når man åpner døra til kontoret om morran, fantastisk fint øyeblikk.

Godt å se kolleger igjen, godt å se elever igjen, og så kom kulda! Ekstra tidlig opp på morrakvisten, finne frem alt av ullklær, og pakke seg inn før man rusler til jobb i nesten 30 minusgrader. Og kaldt var det, for all del, men fordelen med sånn kulde er jo gleden man kjenner på når man kommer frem, og kan kjenne varmen slå mot seg når man  tusler inn døra. Det er en nydelig følelse. Så kan man sitte ved vinduet og vente på at sola skal ta over for mørket, og lyse opp skolegården i det fantastisk flotte lyset som denne kulda gir!

Og slik gikk uka. Fridager og arbeidsdager i skjønn forening. Hadde ikke vært dumt om regjeringa innførte tredagers arbeidsuker… Jeg kunne lett stilt meg bak et slik forslag.  Kanskje jeg skulle starte så smått i lokalpolitikken…

Jeg har nyti solnedgangen utpå mangenskauen, fra pasajersetet i bilen, og jeg har nyti morgensolen fra kontorvinduet på skolen. Jeg har hatt salat i matboksen, og en liten julemarsipangris i jakkelomma, sånn i tilfelle abstinenser. Marsipan og Epi-pen er nesten det samme, egentlig. Jeg har bakt brød, og kjøpt brød, laget middag fra bunn, og varmet fire grandiosaer dagen etter. Jeg har sklidd på isen, slått hull på et buksekne, og forbannet moteverdenen som ikke lenger produserer ullgensere som går lenger ned en navlen. Jeg har ruslet tur med vofsen, luktet på hodet til en nyfødt baby, og ledd unødvendig mye av en snap jeg fikk av min aller første venn i livet. Vi møttes da vi flyttet inn i samme leilighetskompleks som 2-3 åringer, og akkurat den snappen bragte frem minner, eller kall det gjerne barndomstraumer, som virkelig traff.

Nå skal søndagen nytes, slik søndager skal. Det blir mer brødbakst, et lite tegneoppdrag til en kommende jubilant, fyr i peisen, mer fyr i peisen, en tur ut med frø til fuglebrettet, og muligens en runde med politisk ukorrekt med gutta. Perfekt oppladning til en femdagers arbeidsuke. Fem dager…pokker, jeg må inn i den politikken ass!!!

Håper årets første uke ga deg en fin start på året, og at uka som kommer byr på gode øyeblikk. Vær snill med deg selv da, det er du verdt. Vi blogges.