God morgen, folk og fe. Gubben hoster og fryser, jeg gjesper, og ute på fuglebrettet sitter til sammen tre ekorn og knasker i seg frokost. Søndag igjen, langhelg for noen, ikke meg. Jobb igjen i morgen, og faktisk litt jobb på 17 Mai også. Filmprosjektet vårt har nå blitt sponset av de store bankene i bygda, og den 17. mai starter vi filmingen av Aurskog-Høland rundt. Ett år skal vi farte rundt i bygda, fire sesonger, masse mennesker, vise det beste av alt kommunen har å by på. (og det er MYE!) Derfor blir det litt jobb på denne skrotten på selveste nasjonaldagen. Må huske å prøve festdrakten etterpå, slett ikke sikker på om jeg kommer inn i den i år….noe sier meg at den “har krympet” litt. Det har en tendens til å skje med klær som henger lenge ubrukt av gangen. Merkelig fenomen…
Men i dag, i dag har jeg fri, og det kjennes fantastisk. Det har vært ei sånn uke med minimalt med søvn, og det merkes på kropp og hode, selv om den siste natten ikke var sånn halvgæli. Lite søvn til tross, det har vært en god uke. Full av disse små øyeblikkene det er så hyggelig å se tilbake på en søndagsmorgen.
Ingen svære øyeblikk denne uka heller, bare slike hverdagsøyeblikk som gjør godt for sjela. (Skulle vært filosof egentlig!)
Vi kan jo starte med lukten av løvetann. De står i full blomst nå, over alt, og det kjennes som om hele bygda lukter honning. For hvert vindkast virvler det søtlig lukt opp i nesa, og hele hodet fylles av vår. Grønt, sprettende løv, varm asfalt, og knallgule løvetanntepper i alle skråninger og mot alle husvegger. Kall det gjerne ugress om du vil, men det er kanskje verdens vakreste ugress i mine øyne. Tar du deg tid til å sniffe litt på løvetann?
Torsdagen var litt sånn marerittdag. Fire økter med intens jobbing. Jeg hadde ikke sovet natten før, kroppen gikk kun på stahet og koffein, og arbeidsdagen var et evig kaos av elever med følelsene uttapå kroppen, og litt sånn pannikkrelatert jobbing i forhold til fredagens store innlevering. I fjerde økta skalv hendene mer enn ei pakke sjokoladepudding i en sykkelkurv på grusvei (hadde ingen gode metaforer her altså, skulle kanskje ikke vært filosof likevel). Og du kjenner kanskje til det, det at når alt raser litt, da blir alt også fort fryktelig morsomt!? Så når kollega Line i et kort friminutt hadde skrevet en teit vits og lagt på pulten min, da dævva jeg nesten!!! Gøyal vits, og veldig godt øyeblikk på en litt tung ettermiddag!
For maaaange år siden, over et ti-år faktisk, mistet jeg et smykke etter mamma på crossbanen. Ihvertfall var det det jeg trodde. Jeg har endevendt bagger med cross-utsyr, saumfart garasjen, men det var og ble borte. Et viktig arvestykke for meg, og det var så vondt å miste. Så her om dagen, ut av det blå, kommer poden med sammenknyttet neve, kun en bit av et sølvkjede stakk ut, og sa : “Jeg tror jeg har funnet noe som var mormor Elin sitt!” Og under teppet i forsetet på en avskiltet varebil som for tiden funker som lager for gammelt verktøy, hadde minsten funnet, på leting etter lappesaker til moped-dekket sitt, mamma sitt smykke. Noe falmet, men like helt, og etter en liten runde med sølvpuss, også like vakkert. Det var et herlig øyeblikk det. Litt sånn snørr og tårer, men mest brede smil. Kvalifiserer ikke egentlig til hverdagsøyeblikk engang, mer hverdagslykke!
Torunn og polkagrisene. Torunn er en sånn raus kollega som legger omtanke i hver gode gjerning. Nå høres det kanskje rart ut at en pose polkagriser skal bety så mye, men det handler jo mer om tanken bak enn selve sukkertøyene. At noen på kontoret kjenner deg så godt at de vet hva du liker aller best, og så handler med bare for de de kommer over noe, og bare for å være snille, slikt må verdsettes. En pose polkagriser i skuffen på kontoret, livreddende, og fint øyeblikk.
Det skumleste med dårlig nattesøvn er kanskje hva det gjør med evnen til å ta gode beslutninger. Jeg skulle egentlig bare på do, kjente behovet for en “bommelom”, men så kikket jeg i speilet når jeg gikk forbi do, fikk se en hårlogg som ikke samarbeidet med resten av håret, og grep kjøkkensaksa. Det blir litt det samme konseptet som at man tror man skal klare å bare spise en rute av melkesjokoladen, men når du kommer til deg selv har du klemt i det en 250 grams plate ra Freia. ( Se der ja, plutselig var jeg god på metaforer igjen!!!) Så da fikk saksa kjørt seg da, over hele skallen, og plutselig var håret mange cm kortere. Skeivt, skakt, hakkete, men hva gjør det vel om håret matcher resten av kjerringa? Rufsete både inni og uttapå. Skulle vært hos frisøren, men budsjettet for all form for velvære røyk jo da varmtvannsberederen tok kvelden forrige uke. Samma det, sommersveis, festlig øyeblikk!
Regn!!! Den morgenen paraplyen måtte frem for første gang på lenge. Endelig regn, vår-regn, godt for jorda, godt for sjelen. Å rusle til jobb, danse litt mellom små sølepytter, kjenne lukten av varm og våt asfalt, helt nydelig. God samvittighet til å pakke seg selv inn i tepper i hjørnet av sofaen etter jobb, og bare lytte til regnet mot ruta. Herrrlig!
Og dett var vel dett, i grove trekk. Hverdagsuka i små øyeblikk. Så kan man selvsagt legge til andre små gleder, slik som å våkne til lukten av ferdig traktet kaffe, å legge seg i rent sengetøy som har tørket ute på snora hele dagen, den lille sorte katten som stadig rusler gjennom hagen og stopper og studerer oss på god avstand når vi er ute.
Ommøblering av sofaen klokken fire om morningen, når tankekjøret stopper søvnen, blåbær så store som meloner (nesten), en stor, ru arbeidsneve å holde i mens man ser en dårlig film på Netflix, og trør som omkranser hagen, alle fulle av lysegrønne knopper og spirer.
Jeg håper at uka som gikk bød på gode øyeblikk for deg og dine, og at dagene som kommer byr på smil og sjokolade. Snakk pent til deg selv, det er du verdt. Riktig god søndag ønskes alle, vi blogges ❤
Nå håper jeg virkelig at du får deg en lang natt søvn Janne! Du som til og med skal jobbe på nasjonaldagen…. Koselig oppdatering på bloggen som vanlig, kjente klump i halsen da jeg leste om smykket til mamma’n din. For en lykke 😍😍 Nyt søndagen og kos deg på 17.mai 🇧🇻 Med eller uten festdrakt 🙈 Klem🌺
Minimalt med søvn i natt også, desverre, men det tar seg snart opp igjen, det gjør jo alltid det. Flotters søndag til deg Heidi <3
Har du sjekka søvn i forhold til månefaser?
Jeg slet med søvn i mange år. Eller gjør det forsåvidt ennda. Men når jeg oppdaget at det var verst rundt fullmåne, og litt ved nymåne, ble det faktisk bedre. Sover fortsatt dårlig ved nevnte månefaser, og når jeg sover produserer hjernen vanvittige drømmer. Kunne skrevet de ned, og konkurert med Stephen King…
Men da jeg oppdaget det, tok det bort stresset, og jeg sover faktisk litt mer.