Kan du hjelpe meg litt?

Før sommeren fikk jeg spørsmål om å gjøre noe langt utenfor komfortsonen min. Min første tanke var, som vanlig, å si et blankt nei! Muligens godt kamuflert som et slags “Skulle ønske jeg kunne, men er skikkelig opptatt med noe annet innmari viktig akkurat da!”  For å si blankt nei til noe er også langt utenfor komfortsonen min, i frykt for å tråkke noen på tærne. “Flink pike-syndrom”, til tross for at jeg er så langt fra flink pike som et skrømt av et kvinnfolk kan være.

Men så er det nå slik da, at denne skrotten fyller intet mindre enn 42 år denne høsten, og jeg er lei av å være redd for alt som er nytt. Lei av å sitte på bakerste rekke bare fordi det er trygt, når jeg egentlig vet at jeg sikkert kan bidra med i hvert fall noe. Og med måsagubben i ryggen, og en litt ru og møkkete arbeidsneve som dytter meg frem, har jeg denne gangen sagt ja.

Ja, til å holde et bittelite foredrag på årsmøtet til FAU, på en skole litt lenger borte i bygda!

“Men hva i all verden skal jeg snakke om da?” spurte jeg! “Hva er det dere tror jeg kan bidra med? Jeg er ingen!”

Og svaret var som følger. “Kan du ikke bare snakke litt om livet og sånn? Hvordan ting egentlig er!”

Og der satt jeg med mobilen i hånda, leste meldingen, og ble ikke det grann klokere!

 

( Når egoet blir for stort for eget speilbilde…Lurer på om det ikke blir noen timer øving foran speilet de neste ukene. )

“Livet og sånn? Det er det vel ikke et oppegående menneske som vil sitte der og høre på “ingen” snakke om “livet og sånn!!???”

Men den overbevisende dama bak tekstmeldingene hadde motsvar! “Joda det er det helt sikkert. For det ser du på de som kommenterer på bloggen din! Der er det en haug oppegående mennesker, som mer enn gjerne leser om “livet og sånn!” “

Og da ble jeg glad, og litt lettere til sinns. For det er jammen meg sant! For de som kommenterer på denne bloggen, og det er jammen meg blitt ganske mange, det er ikke en gjeng smådamer med trutmunn som ser på livet med stjerner i blikket, som vandrer rundt på rosa skyer i høye heler, eller tror at hverdagen er fine bilder og store overskrifter på glanset papir! Nei, det er oppegående kvinnfolk og staute arbeidskarer. Det er folk som har noe fornuftig å komme med. Folk som ler av grove vitser, og viser medfølelse når noen har det tungt. Det er rett og slett helt normale folk, med helt vanlige A4 liv, akkurat slik som meg og de foreldrene som snart skal på årsmøte i FAU, og bli tvunget til å høre meg snakke om noe jeg enda ikke helt vet hva er!

Så derfor spør jeg deg, som leser denne bloggen akkurat nå, om du kan hjelpe meg litt.

For hvis du skulle på et foreldremøte på skolen, og midt innimellom budsjett og lærerplaner plutselig måtte høre på meg snakke i noen minutter, hva ville du hørt om da? Fra en helt vanlig mamma til en annen. Fra en helt vanlig arbeider til en annen. Hva hadde vært interessant å høre om? Hvis jeg skulle holde foredrag for deg, hva hadde du forventet? Humor? Tårer? Realitet eller fantasi? Litt av alt? Eller ville du helst ikke hatt meg der i det hele tatt?

Og har du tid til å svare, så hadde jeg blitt så innmari glad, for det hadde hjulpet meg stort.  For det er ikke lenger snakk om jeg skal gjennomføre eller ikke. Jeg skal det. Og selv om det er kjempeskummelt, og langt utenfor komfortsonen, (og altfor liten tid til en akutt slankekur med mål om å nå matchvekt før jeg skal på scenen) så vil jeg jo ikke drite meg loddrett ut. (selv om jeg sikkert hadde overlevd det også. ) 

Mvh, hverdagsblogger med scenekrekk som blir takknemlig for ditt innspill!

 

49 kommentarer
    1. Skulle ønske jeg satt i FAU og fikk høre på foredraget ditt Janne👍 dette nailer du lett som en plett!! Bare vær deg selv du, og fortell om slike ting du blogger om. Fortell om gutta dine, samholdet, motorsporten, måsagubben, treningen, Bodil, alle de små ting i livet som du er så god til å se….. Kanskje la de små tingene i hverdagen og livet bli moralen i foredraget, alle kan bli flinkere til å sette pris på de små ting 👍😉 Vet du, dette kommer til å gå så bra Janne, jeg har trua 💖 lykke til, regner med vi får rapport på bloggen 😉 klem Heidi

    2. Jeg var gjennom det samme på en måte, nylig. Holdt tale for venninne i bryllupet hennes, for masse fremmede, og tok deler med tegnspråk _poesi, selv om ingen var døve der. Jeg ville hatt litt av alt med deg, både alvoret og humoren. Du er god på begge!! Og noen tegninger til? 🙂 Jeg synes du hadde fått et veldig vidt tema 😮 Men at du klarer det bra er jeg ikke i tvil om. Men skummelt er det, det er jeg enig i. Lykke til <3

    3. Foredrag hvor de forteller selopplevde historier som har et budskap jeg kan kjenne meg igjen i. Gjerne noe som ikke har vrt enkelt, men som har ordnet seg ved bytte av fokus. F.eks. den historien om et av barna dine som ville operere men som fant trygghet i seg selv til til slutt og unnlot. Eller bare en morsom hverdagshistorie. Ville gjerne hatt litt av begge historiene. Lykke til.

    4. Kjør på med en dose humor, en dæsj ironi og bland det med den “snerten” som du pleier å ha i innleggene dine, som jeg flirer meg skakk av 🙂
      FOreldrene trenger å flire litt på sånne tørre kjedelige møter (Y)
      Lykke til med foredrag.

    5. Tror jeg ville hatt litt av alt ja 🙂
      Du er supergod til skrive og digger lese innleggene dine. Jeg synes du er utrolig flink til nyte hverdagslivet. Det er noe du kan snakke litt om: Bry oss om de vi har rundt oss, se ungdommene vi har. Med andre ord snakk som du skriver i boggen din! Det holder i massevis!!! Takk for mange koselige lesestunder, som jeg blir litt tankefull og oppmuntret av!!! 🙂 Klem fra Heidi

    6. Så kult da, men skjønner at det er litt skummelt. Men, hva med å gjøre det så enkelt at du tar denne uka her og skriver litt om. Store eller små øyeblikk, hverdagen din, tanker om det du opplever. Skriv som om du skriver til bloggen din. Og jeg ville hørt både humor og tristhet,glede og sorg. Rett og slett en uke i Jannes liv. Ikke mer komplisert enn det. Husk de fleste av oss har mest hverdager. Lykke til og ha en fortreffelig uke 👍🏼😃😘

    7. 😍 Om du leser alle overskrifter på dine blogginnlegg…😉så har du ditt foredrag der 😉😍 For det er litt av vært om det som er ekte i livet vårt 😍 Lykke til 💪❤️ Du kommer til å få karakter 6 🤩

    8. Livet med tre barn. Nærhet. Tid til hverandre. Åpen dør. Sa jeg TID ? Å være der. Le sammen. Gråte sammen. Du trenger ikke tips, Janne, bare bla deg bakover i egen blogg og les gjennom tankefulle innlegg. Fint å bringe videre. Lykke til ! Dette nailer du 😉
      PS)
      Skulle forresten gjerne vært flue på veggen når du skal snakke 😉

    9. Om noen kan holde et slikt foredrag er det du Janne. 🙂
      Du skriver om akkurat slike ting du skal holde foredrag om, livet.
      Livet slik det er for oss helt ordinære, vanlige ikke A4 mennesker.
      Mennesker som ikke blir som alle andre. Mennesker som sliter, som ler, som gråter. Mennesker som feiler, seirer små seire i det daglige.
      Som er flotte både med og uten mange kilo. Som ikke passer inn i motebildet, men som alle burde vært modeller og forbilder på hver sine vis.
      Du som får mange følgere og kommentarer fordi du tør vise deg, flotte deg!
      Deg med din sårbarhet, deg med dager som ikke alltid er topp, men som du allikevel gjør helt topp.
      Så vær deg! Du er en unik og flott person som får meg og andre til å smile og le. Du gjør vår hverdag også litt lettere.
      Stå på og masse lykke til! Dette klarer du med glans! 🙂

    10. Det som slår meg, er blogginnlegget mamma, kan vi snakke litt. Ta utgangspunkt i det.Det viser hvor viktig det er at vi ser og hører våre håpefulle.

    11. —— viktig at foreldre og lærere i en klasse samarbeider / blir kjent . ( også de som aldri er der)
      Foreldre og skolen skal sammen gjøre ungene til trygge ungdommer og voksne,
      Dette klarer du. Vi heier på deg.

    12. Skulle ønske jeg satt i FAU og fikk høre på foredraget ditt Janne👍 dette nailer du lett som en plett!! Bare vær deg selv du, og fortell om slike ting du blogger om. Fortell om gutta dine, samholdet, motorsporten, måsagubben, treningen, Bodil, alle de små ting i livet som du er så god til å se….. Kanskje la de små tingene i hverdagen og livet bli moralen i foredraget, alle kan bli flinkere til å sette pris på de små ting 👍😉 Vet du, dette kommer til å gå så bra Janne, jeg har trua 💖 lykke til, regner med vi får rapport på bloggen 😉 klem Heidi

    13. Det kommer til å bli så morsomt!
      Det å holde tale, er absolutt verst første gangen men det pleier å gå seg til.
      Og siden jeg en gang i tiden satt i fau. Jeg ville hørt om dagene du tilbringer som frossen tilskuer. Om det å male stua, fordi du ikke får sove. At livet ikke alltid går på skinner, men kan bli fint likevel.
      Og hvis du får lov av poden. Fortelle om han som ikke helt passet inn. Men da han fikk muligheten til å forandre det, valgte han å forbli den han er.
      Uansett hva du velger å snakke om, er jeg helt sikker på at du vil begeistre publikum. Du deler alltid raust av deg selv. Og det elsker de aller, aller fleste av oss.

    14. Hva med å fortelle folk at de er gode nok som de er, at alt ikke trenger å være perfekt, at bare de gjør så godt de kan så er det bra nok – alt det vi forteller til våre barn (og som vi voksne ofte glemmer at gjelder oss også)

    15. Legg opp foredraget som et av de hysterisk morsomme blogginnleggene dine, gjerne ispedd tegninger. De innleggene er mine favoritter!

    16. Så tøff du er som hopper i dette selv om du syns det er vanskelig!! Klapp på skuldra til deg😊 Og at du har noe å bidra med, det er jeg ikke i tvil om. Jeg hadde mer enn gjerne kommet å for å høre på akkurat deg! Men nå har jo ikke jeg ungdommer på den skolen, så det går jo ikke. ( mulig jeg setter på Google maps og sniker meg inn allikevel)
      Og grunnen til at jeg ville hørt på deg er ditt syn på hva som er viktig i hverdagen, noe alle trenger å høre! få foreldrene til å senke alle krav til at alt skal være så fint og flott, bruke tid på familie, lytte til ungdommene, ta del i livet dems, det er ikke alltid lett å være ungdom med mye spørsmål og tanker, fokusere på tiden her og nå, ikke ha det så travelt så fine øyeblikk blir oversett! Og ikke minst humor Janne!!!! Der er du jo helt rå!!!! Hadde ønsket jeg kunne sittet der og glist høyt da du forteller passe ukritisk om hverdags opplevelser de fleste kjenner seg igjen i😊 Heia deg Janne-jeg er sikker dette går bra, og tenk på mestringsfølelsen i etterkant!!!! You rock!!!!! 🙋👏😊 Lykke til!!!

    17. Synes du er utrolig tøff som tørr å gjøre dette når du vanligvis synes det er lettere å la være. Jeg ville hørt om realiteten og ekte vare! Det er alltid godt å føle at man er flere med like følelser og tanker i hverdagen! Stå på

    18. Ja snakk om livet og sånn…………… og bland i humor – alvor – latter og tårer……………… Om det å se seg selv. Sine verdier – mål og mening – flette inn daglige hendelser fra hjemmet som tenåringsmor i eget hjem………… dette med å kunne få være seg selv 🙂 Jeg hadde nok fått litt slik prestasjonsangst og gruet meg……… Hva VIL de høre om? Jeg tror de vil høre dette med at alle kan gjøre feil og ingen er perfekt – rollemodeller – ???? Hmmmm i denne dataverden – hva er viktig? Samholdet – familien – viktheten av å gjøre no sammen – SE HVERANDRE!
      Joda………… jeg tror du har mye å plukke av – pluss din herlige humor 🙂 Dette klarer du med glans!
      Spennende!
      Og jeg ønsker deg lykke til 😀

    19. Hei på deg. Kjenner følelsen din men en setning du bruker i siste avsnittet i innlegget; utenfor komfortsonen….. bland den med litt hverdagsliv. Sett dine setninger og du har innlegget ditt 😀 lykke til😀

    20. Hei! Om du holder dette foredraget som du skriver blogg, saa er du vel i havn. Alle de smaa detaljene om hverdagen din gjoer at hvertfall jeg stopper opp litt i hverdagen min og setter mer pris de smaa gleder!!

    21. Jeg syntes du er tøff jeg. Dette kommer til å gå super duper bra. Når det gjelder tema så tror jeg å snakke om det uperfekte, det som mange tenker men ikke vil snakke om,det å ikke alltid ha det på stell, ja at ting kan gå opp og ned akkurat sånn som livet er. Ta et 10% snitt av bloggen din så kobler du det sammen, og vips så har du foredraget.
      Lykke til.

    22. hei janne..hvad med å gjøre som du plejer…..tak avsett i en konkret hændelse eller situation? det jeg liker så godt ved din skriverier er jo at du er et MENNESKE med mange forsøk bak dig på at få ting til….

    23. Jeg ble skikkelig poppis da jeg snakket om familiegrupper. om de artige kveldene hvor det kommer en gjeng barneskolestudenter hjem til deg og skal leke. En stund senere kommer foreldrene og skal ha kaffe. Veldig enkelt, “bare en kaffekopp…. ” og jeg slikket brakka i to uker innen de kom. var kanskje ikke helt “bare en kaffekopp”. Det viktigste er komme sammen sa cupkakemammaene……

    24. For en super mulighet! Jeg synes du skal snakke om hverdagen, den som alle kjenner seg igjen i. Den hverdagen du fanger så godt på bloggen. Jeg ville likt å høre et foredrag med humor men en alvorlig undertone. Jeg likte veldig godt blogginnlegget som het “Mamma, kan vi snakke”. Ta gjerne utgangspunkt i dette, og belys viktigheten av å lytte når barna ønsker å snakke.
      Som alltid digger jeg bloggen din, og flokken din, og heier på deg!

    25. Er enig med de andre som har skrevet kommentarer. Vær deg selv og bruk humoren som du pleier. Få gjerne inn noe om mobbing og at man må godta andre som de er. Skulle ønske det var min datter sin skole du skal til. Den ligger jo i kommunen, Bråte. Lykke til. Dette klarer du som ingenting 😎😉

    26. Hvis jeg hadde hatt noe på det møtet å gjøre, å jeg skulle hørt på deg så kan jeg tenke meg at jeg ville likt å høre om hverdagene. Ispedd en passe stor dose humor uten filter ville jeg kost meg med et foredrag fra måsahuset – rett og slett. En vanlig uke hos dere i hverdagene, med skole, jobb, lekser og alt utenom. Alt som går bra, alt som går mindre bra – det hele med en rød tråd til forsamlingen du skal snakke for. At det er helt greit å ikke mestre alt som er, at det er helt greit – rett å slett fordi samhold er viktigere enn mye annet =)) Ønsker deg masse lykke til Janne, er ikke i tvil om at dette blir så bra som det får blitt =))

    27. Gleder meg til hver gang jeg skal lese bloggen din. Og dette er fordi (og her kommer tipset til deg) at du klarer å få de minste, enkleste og «vanligste» ting til å bli noe man setter så pris på! Noe man blir litt ekstra glad for og som får de mange hverdagene til å synes forskjellige og givende. Om det har skjedd noe til ettertanke, om det er gode og trygge omgivelser som møter deg og minner deg på at livet er faktisk bra å leve- eller om det er noe som bringer fram latter og humør på en bra måte uten å rakke ned eller fryde seg over andres feil. Du har det i bøtter og spann! Trekk pusten ned i magen og vær… deg 🌸

    28. Som Nina skriver lenger opp her. Ta utgangspunkt i «mamma, kan vi snakke litt?» Der har du det viktigste samla på en plass.
      Dette vet jeg du fikser. Og er du nervøs, så start med å fortelle gjengen det. Gjerne på en humoristisk måte, sånn som du kan. Da tipper jeg isen er brutt. 😉

    29. En ting mannen min og jeg snakket sammen om i går er hvor mangfoldig livet er, og at det er veldig mange som har en tendens til å tenke at “De der, de er mye bedre enn meg / oss pga utdanning, størrelsen på lommeboka eller huset, utseende, kulturell kapital…” Men, når de VIRKELIGE møtene skjer betyr ikke de tingene en pukk!
      Du er så utrolig flink til å skrive ( og sikkert snakke) om de virkelige tingene; livet. Uansett hvilket tema du velger tror jeg du klarer å formidle de verdiene, og de er det utrolig viktig å ha fokus på for et FAU! Det er selve essensen i bollebaking, diskotekvakter, refleksaksjoner osv. Alle barna våre er noen fantastiske skapninger, like verdifulle og med uante muligheter. SAMMEN skal gi en god oppvekst. Alle voksne der ute som rekker ut en hånd til barnet som trenger litt i ekstra i ny og ne er gode rollemodeller. Neste gang kan det være ditt eget barn noen andre voksne skaper en stor forskjell for…
      Guttene dine er jo litt forskjellige. Kanskje du kan bruke noen episoder du / de har hatt med skole / voksne i nærmiljøet på godt og/ eller vondt som andre kan lære av?

    30. Dette klarer du bra! Snakk om en vanlig dag fra a-å med alt en skal rekke og få til! Ispedd din flotte humor og snert, og med noen eksempler fra hvordan du får det til og ikke……… du skriver så flott! Jeg er sikker på at du vinner dem alle! Klem og lykke til! 🙂

    31. Du klarer dette med glans Janne👍😊…du har et hav av materiale å ta av fra bloggen din. Humor, glede ,sorg hvordan dere takler ting på godt og vondt. For du/dere har beina godt planta på jorda og er dere sjøl uansett😊. Hvis du i tillegg kjører på med noen av dine vanvittig morsomme tegninger for å illustrere enkelte episoder, så kan det ikke bli annet enn suksess😉. Skulle ønske jeg kunne vært der å hørt😊

    32. Hei på deg ☺ Nå har du fått en dullion tips og de er supre alle sammen. Første jeg tenkte på var livet og kjærligheten. Masse lykke til, det går så bra atte 😊

    33. Klapp på skuldra til deg som går utenfor komfortsonen din ! Og det er kanskje en tanke å spinne videre på : om du føler deg uttafor og aleine i verden, klapp i det minste på din egen skulder. Dine fantastiske hverdagsøyeblikk – det er selve livet. De fleste av oss får vel en liten trøkk av virkeligheten av og til, og da tror jeg det viktigste er at du driver med noe som gir akkurat DEG mening. Masse lykke til og goklem fra ei som verdsetter bloggen din <3.

    34. Snakk om tilstedeværelse, om det å alltid fortelle barna våre at de er bra nok. Fortell om hverdagsmagien i å tilbringe tiden med barna sine, om det at de alltid skal vite at vi voksne er der for dem, og fortell at en mett ungdom er en fornøyd ungdom 🙂 Start selvfølgelig med et par av dine eminente tegninger på skjermen dersom det er smart board der, og masse lykke til, dette nailer du! Husk at det er en grunn til at vi alle elsker bloggen din 🙂

    35. Det jeg liker å lese om her på bloggen er ditt «litt om alt». De virkelige episodene som ikke er pyntet på. Om det å være et menneske med alt det innebærer i medgang og motbakker. Refleksjoner delt med alvor, humor, tristhet og glede – ekte og usminket. Du er rågod på å skrive om de hverdagslige tingene som er i verdenbildet kan være mindre men dog så veldig viktige, for de angår oss alle – uten unntak. Og du gjør det helt strålende ✨ Uten fancy retusjerte og dekkende forklaringer beskriver du livet ekte som det er. Derfor liker vi bloggen din og derfor er den noe for seg selv. Lykke til😘

    36. Hvordan du støtter guttene dine og lærer dem å snakke om det som er vanskelig. Det tror jeg fler foreldre burde bruke tid på. Lærerhilsen:)

    37. Heiaheia, dette klarer du lett, selv om det er litt skummelt . Du skriver fantastisk bra om alle hverdags gleder osv. Ting man gjerne glemmer å sette pris på i hverdagen ! Lykke til 😊

    38. Enig med flere her ang tilstedeværelse, men er bra nok og de små øyeblikkene. Jeg leser alltid bloggen din på kvelden og du får meg til å tenke etter og være mer bevisst på de små øyeblikkene i mitt liv.
      Og hei… aner jeg vlogg her? Ja, sånn når bloggerne filmer vet du.

    39. Hei Janne. Så fint at akkurat DU skal få dele dine tanker med foreldrene 🤗 Jeg er ivrig leser av bloggen din, og jeg liker så godt søndags tankene dine ☺️ For det er det vi må bli gode på å se, hvor godt vi kan ha det🤗 og at vi er gode nok😙 I en stresset hverdag så er det viktig å huske det. Like de nære ting, man” må ikke alt”. Skulle ønske jeg kunne vært der og hørt på deg🤗 Lykke til 🌻

    40. Dette klarer du helt fint – skulle virkelig ønske jeg kunne vært der jeg også, sammen med alle de andre blogg-fansene dine. :o) Du er tøff! Å gå utenfor komfortsonen sin er ikke enkelt, men det føles veldig godt etterpå. :o)

    41. Vær deg selv! Hold foredrag om det som opptar deg mest og det som betyr noe! Tenker at dette greier du så fint Janne!

    42. Hei Janne.
      Det er bedre å drite seg ut enn å dø av forstoppelse !
      Trø til.
      Du starter enkelt med å reise deg opp, ta frem en rull hvit papir og holder i papirrullenden og si: “Jeg skal ikke si så mange ord…” før du slipper rullen (hold fast i enden nå!) og lar rullen trille utover…
      (På denne måten løser du forhåpentligvis opp litt spenning)
      Når gispet og forhåpentlig latteren har avtatt så tar du frem dine små kort med stikkord.
      Du husker jo enkelt hva du skal snakke om, du tar det jo fra det levde liv og dine egne erfaringer.
      Skulle jeg ha sittet på tilhørerbenken din, ville jeg ha hørt deg fortelle om “Mamma, kan vi snakke litt”. Den viser så fint det å ta et medmenneske på alvor. Det å la ord synke inn, la tankene få spinne, bli tatt på alvor og la tankene få innspill også fra andre personer ( i dette tilfelle legen). Det å føle at man ikke går alene.
      Deretter så kan du vise til det å la barna få ansvar, det å la dem få ta vennene med hjem. Måten du er en slags hønemor for barnas venner. Ved å se også dem så er du å Måsagubben med på ett sikkerhetsnett for den oppvoksende slekt.
      Jeg ville også høre en oppfording om det se det man ser uten å oppfatte det. Se det “svake individ”, den som faller utenfor venneflokken, den som står alene. Det som kan være ett mobbeoffer uten at noen mobber bevisst.
      Ta fatt og inkludér dem. Det kan være nok å snakke litt.
      Denne oppfordringen kan gå både til foreldre, elever og andre som burde føle seg både truffet og kallet.
      Tilslutt så er det dette stresset alle holder på med. Stopp opp, se de nære ting.
      Og da er man selvfølgelig inne på dine flotte søndagsoppsummeringer:
      De små ting. Sorger og gleder.
      Viktigste er at man må ikke gjøre noe for de unge, men man må gjøre noe MED de unge.
      Vær en venn. Vær selvfølgelig en voksen som setter grenser, men prøv å være en venn og forklar gjerne hvorfor grensene settes – nå det passer.
      Husk humor og kjærlighet i hverdagen.
      Dette klarer du fint Janne. Lykke til!
      (Ta gjerne opp ditt eget foredrag. Du trenger ikke å legge det ut her, men det kan være godt for din egen videreutvikling til neste gang du skal holde tale)

    43. Dette går sååå fint Janne 😀 Som mange skriver, så les overskriftene i bloggen din, å du har verdens beste utgangspunkt.
      Jeg tenker som så at er det en ting foreldrene helst vil slippe å høre, så er de samme tørre greiene som de alltid får høre på slike møter.
      Se på det som en brøddeig. En oppskrift. En dæsj flauhet, en dæsj kjærlighet, en dæsj humor, og dæsj alvorligere greier.
      Du har en rød tråd som går gjennom alle innleggene sine…å det er å være seg selv. Folk trenger å øve på å være seg selv. De oppfordrer barna til dette, men holder gjerne igjen selv. Å akseptere a det er helt greit, ja til og med fint å være seg selv.
      Det var mine tips. Jeg skulle sååååå gjerne ha tenkt meg å vært flua på veggen jeg også 😀 😀
      Krysser alt for deg. Dette klarer du! 😀

    44. det er ikke en gjeng smådamer med trutmunn som ser på livet med stjerner i blikket, som vandrer rundt på rosa skyer i høye heler, eller tror at hverdagen er fine bilder og store overskrifter på glanset papir! Nei, det er oppegående kvinnfolk og staute arbeidskarer. Det er folk som har noe fornuftig å komme med. Folk som ler av grove vitser, og viser medfølelse når noen har det tungt. Det er rett og slett helt normale folk, med helt vanlige A4 liv, akkurat slik som meg …
      Der har du jo allerede manuset ditt. Lykke til. Jeg skulle gjerne hørt på deg om det vanlige livet – uten glanset papir og likes.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg