Vinterferie. Ingen matpakker skal smøres, ingen vekkerklokke som ringer før fugger`n fiser, og ingen morgentrøtte tenåringer som skal tvinges ut av senga. Slikt gjør noe positivt med topplokket. I dag våknet jeg da gubben dro avgårde på jobb, men ble likevel liggende under dyna en time ekstra før jeg stakk tærne i ullsokkene og tuslet inn i stua. Der satt allerede eldstepoden i treningsklærne, klar for å møte kjæresten for en treningsøkt på Avancia. (Kan ikke akkurat si disse gutta har arvet treningsvegringen til mora si!)
Mens kaffen traktet og knekkebrød ble smurt kjente jeg bakelysten og kreativiteten nesten koke i hodet. I helgen fikk jeg en snap fra Vibecke som hadde masse marsmallows til overs etter en barnebursdag, og spurte om jeg hadde noen tips for hva de kunne brukes til, noe litt annet en grilling på bål. Jeg har aldri bakt med marsmallows før, selv om Amerikanske facebook-venner til stadighet legger ut bilder av diverse bakverk fylt med disse myke sukkerbombene.
Men Vibecke satte i gang en prosess i topplokket mitt, og når eldste poden i tillegg lurte på om vi kunne lage noe digg til OL sendingene i dag fikk jeg en ide. Stekte marsmallows er så ganske så digg. Sprø utenpå, og myke inni. Derfor satt jeg en stor søt gjærdeig, og ruslet bort på butikken mens den hevet på benken. Inne i hodet hadde en ny oppskrift tatt form.
Fluffy marsmallowsnurrer med vaniljekrem.
Ok da, så var det kanskje ikke som å finne opp kruttet, for i teorien er det jo bare solskinnsboller hvor marsmallows erstatter sukkeret, men når først ideen var plantet i hodet var det like greit å teste den ut. Derfor ble det i dag nok en bakedag på Snachat, og om du mot formodning skulle ha noen marsmallows til overs, og anser deg selv som alvorlig fysen, da kommer oppskriften her.
At bollene ble vellykket hersker det i hvert fall ingen tvil om! I måsahuset sitter fire mette og fornøyde tenåringer, og en hobbyblogger som fortsatt har marsmallows mellom tennene!
Søt gjærdeig:
(denne er stor, jeg fikk nok til 20 boller og en klippekrans)
1/4 ts salt
Dæsken, de så gode ut de der snurrene.
Lisbeth: De var slett ikke gæli nei 🙂