Stemoren min ringte i dag tidlig. Kl 09.00. På en lørdag. “Har du stått opp” spurte hun. “Jada, selvfølgelig!” sa jeg og løy så det rant av meg. Ingen normale mennesker står opp klokken ni i helgene MaryAnn!!! Ingen! Til tross for at det fremdeles var midt på svarte natta (i alle fall ifølge min innebygde helgeklokke) hadde vi en hyggelig prat på rundt en time. “Vi gleder oss til bursdag neste helg”, sa hun, og lurte på om det var noe hun kunne bidra med i den forbindelsen. “Neh”, svarte jeg, “Jeg har alt under kontroll!”, og løy for andre gang i løpet av samtalen.
Da vi la på var gutta og gubben ferdig med frokost og allerede i gang med dagens gjøremål, hvorav ingen av planene deres inkluderte meg. Så, for en gangs skyld, tenkte jeg å være tidlig ute før neste helgs familiebursdag, og fant frem støvsuger og mopp. Jeg er litt usikker på hvor lenge det er siden sist jeg vasket under sofaen, men at det er en stund siden, det er helt sikkert!!!
Tre og et halvt sekund uti støvsugingen sa det SCHWOPP! Du vet, den litt ekle lyden støvsugeren lager i det den suger inn ting den absolutt ikke skulle. Først trodde jeg det var katta, hun pleier jo som regel å forsvinne innunder sofaen når støvsugeren kommer frem. Så slo det meg at det kunne være den rosa sokken fra Kari Traa, den jeg rakk å bruke kun en gang før den på mystisk vis forsvant. En kort periode gjettet jeg også på at det var gubben jeg hadde ufrivillig sugd tak i , ettersom han også på mirakuløst vis, i likhet med katta, har en tendens til å forsvinne når støvsugeren kommer frem…Men neida!!!!
Ut fra sofaen kommer selve symbolet på norsk landbruk!
En potet.
Jeg vet jo hvem som har lagt de der! Joda, jeg har en tendens til å la vær å plukke opp ting som faller på gulvet, av og til får jeg også slike ufriville spasmer i det gamle frispark-beinet fra fotballdagene som sparker ting litt under teppet hvor de overlever under den kjente teorien “Ute av synet-ute av sinn” frem til neste storrengjøring, men denne gangen var det altså ikke meg. Katta i måsahuset er nemlig en kleptoman, og en samler av særklasse. Ikke la deg lure av det uskyldige blikket på bildet over!
En rask titt under sofaen resulterte i flere funn. Deriblant 4 ostepopp av ukjent dato, en epleskrott med pelskrave, 2 garnnøster, en blyant, og altså, denne poteten.
Man trenger jo ikke være biolog for å skjønne at denne poteten har ligget en stund… Hvor lenge er det egentlig siden jeg vasket under sofaen? Hvor lang tid bruker en potet på å bli sitt eget lille økosystem. Hva skulle egentlig katta med denne knollen? Og hvorfor kan ikke jeg som alle andre miste matlysten av fire støvete ostepop, i stedet for å bli skikkelig fysen i stedet? Hva feiler det meg lissom??? Det er jo ikke rart jeg ikke når midjemål-målet mitt til avsatt tid!
Anyway, når man er fysen er det bare en ting å gjøre! Lage mat! Og potet hadde vi jo allerede, så da ble det fersk suppe. Støvsuging og husvask kunne vente.
Til fersk suppe må man ha brød. En skikkelig karbo-bombe full av cherrytomater, havsalt, diverse urter og olivenolje!
Så en skikkelig god gammeldags fersk kjøtt og grønnsakssuppe som fikk godgjøre seg i flere timer mens undertegnede slappet av i sofaen. Det kommer jo ikke gjester før neste lørdag, husarbeidet haster jo ikke så mye!
Også var det det midjemål-målet da. Jeg har utviklet en ny teori jeg har skikkelig trua på. Jeg har i grunn mange slike slanketeorier jeg har prøvd ut i en årrekke, men vil jo ikke avsløre alle på en gang.
Uansett, det er helt greit å spise godteri etter kl 17 dersom man har spist noe sunt tidligere på dagen. Da er nemlig kroppen så vant til langsomme karbohydrater og vitaminer, at den helt glemmer å ta til seg kaloriene fra innholdet i godteskålen! Helt sant!
Så derfor, med god samvittighet til det motsatte er bevist, og til badevekten løper i motsatt retning når den ser meg neste gang…god lørdag!
