14. Desember – Jul på bygda.

Det var med klump i magen vi kjørte fra Sørumsand med det aller siste flyttelasset for snart 20 år siden. Ikke fordi vi ikke gledet oss til å starte på voksenlivet i vårt eget hus, men fordi det var noe vemodig å flytte fra stedet vi begge var oppvokst, hvor vi møttes, og hvor familiene våre fremdeles bodde.

Måsahuset skulle bare være startgropa. Det var ikke noe impulskjøp, det var nøye planlagt og overveid. Vi ønsket noe eget, ville ikke kaste penger bort på leie, og når vi fant et lite hus i en prisklasse to unge lovende kunne klare var vi lykkelige. Etter noen år skulle vi selge, planen var å flytte tilbake til Sørum. Det var jo der vi hørte hjemme, både han og jeg. Den første sommeren malte vi huset rødt, kjøpte kulegrill, og plantet en avlegger av villvin fra morfars hage i solveggen. Den første julen vagget jeg rundt i stuen, høygravid, og gledet meg sånn til å snart få møte lillegutt i magen. Den andre sommeren  støpte vil gulvet til garasjen, og til jul vagget jeg rundt igjen mens jeg pyntet til jul med lillegutt på armen og lillebror i magen.

 

Den fjerde julen fant to små gutter nissens fotspor i snøen utenfor kjøkkenvinduet, vi hentet juletre fra skogen rett bak huset, og spiste julemiddag mens den tredje lille gutten tok middagshvil i vogga.

Det var trangt om plassen. Huset som som skulle være vår start på boligmarkedet hadde ikke soverom nok til hele gutteflokken, ei heller vaskerom, og med tre små aktive poder i hus lå det farlig nære veien. Folk spurte stadig om vi ikke ønsket oss noe større, noe nyere, kanskje tilbake til Sørum. Vi begynte å dra litt på det. Joda, og jada, noe større hadde vært fint, om noen år kanskje, når vi begge var ute i jobb igjen. Det fine med et lite hus og ikke altfor høy gjeld var jo at jeg kunne være hjemme med ungene. Ikke merket vi så mye til at det var trangt heller. Selvsagt kunne vi snuble i sko og støvler i en overfylt gang, men kun fordi stua rommet så mange barn. ikke bare våre, men alle andre små jenter og gutter som stadig tilbrakte dagene her.

Den syvende julen satt ni unger rundt det lille kjøkkenbordet og bakte pepperkaker, og ikke en eneste en klaget på plassen. Og uten at vi helt kunne sette ord på akkurat når det skjedde, hadde vi slått rot. Her, i det lille røde huset, nære veien, på måsan, på Bjørkelangen.

 

Og her sitter jeg, i stua som bare skulle være midlertidig, startgropa vår,  jeg har ikke kommet et skritt lengre på den planlagte ferden, og det gjør meg ingen verdens ting. Jeg har grodd fast. Hjemme er ikke nødvendigvis der du har plass til mange ting, men der du deler dagene med de som betyr aller mest, uavhengiig av plassen. Det er jul igjen, i det lille røde huset på måsan, og det er ingen andre steder jeg heller kunne tenke meg å feire jul. Det er her, utenfor kjøkkenvinduet at nissen laget spor mens han tittet inn for å se etter snille barn. Det er her ute på måsan man finner de litt skjeve grantrærne som likevel blir glitrende vakre med julelys og stjerne i toppen. Det er her dørkarmen inn til stua har hakk som viser hvor mye guttene har vokst, fra jul til jul. Det er her vi aldri har fått julestjerna i vinduet i gangen til å henge skikkelig rett, og det er her vi kan høre det knirke i den gamle slitte tretrappa hver julemorgen når guttene lister se ned tidlig for å finne julestrømpene.

For Bjørkelangen ble hjemme. Det er her ungene har gått i 17 mai tog og sunget “Ja, Vi elsker” foran sykehjemmet hver vår. Det er damen i kassa på Coop kjenner gutta ved navn, smiler når vi handler og ber oss hilse hjem. Det er på Bjørkelangen vi kan rusle rundt i gågata og se kjente ansikter hver eneste dag. Det er på senteret de arrangerer “Damenes aften”, og serverer sprudlevann i stetteglass, og det er på skolen de kreative lærerne inviterer til julemarked og nostalgisk underholdning på utescenen.

( Eidsdammen på Bjørkelangen. Like vakkert alle årstider. )

På Bjørkelangen finnes slarvekjerringer og sære gamle gubber, det finnes solstråler av mennesker, og bygdeorginaler med bart og alpelue. På bjørkelangen finnes det folk som knapt nok får bosatt seg høyt nok oppe i Festningsåsen, og det finnes de som sikkert aldri får flytta bort fra myra her på måsan. Det finnes frivillige som jobber for svømmehall, fotball, motorsport og alpinanlegg, og det finnes latsabber som aldri løfter en finger for lokalsamfunnet. Det finnes forfalne asfaltveier, og vakre turstier og små badevann. Her har vi vinmonopol, rulletrapp som kun rller oppover, store matkjeder og små nisjebutikker drevet av lokale arbidsfolk med en visjon og hjerte for egen bedrift. Og midt oppe i alt dette trives jeg, og kunne ikke tenkt meg å bo noe annet sted, om det så tilsier at jeg kommer til å bli gammel og grå her i startgropa mi.

Så i år har jeg slått et slag for lokalmiljøet, handlet hver eneste julegave i hjembygda,  og pakket de inn her i stua som er julepyntet i år, slik som alle år før. Og selv om jeg ikke tok mine første skritt her i bygda, og fremdeles ikke helt har forstått om jeg er “høllenning” eller “urskævving”, så har jeg blitt glad i bygda. Da holder det lenge med å “bare” være måsafrue, i det lille røde huset, her i “startgropa”. Jula er tross alt ganske fin, her på bygda!

19 kommentarer
    1. Hjemme – det er der hjertet ditt hører til. Om det er i det huset du tråkker og går – eller det er der tankene og følelsene dine “ligger”, se DET er en annen sak!

    2. « Hjemme er der hjertet er « Ha en fin førjulstid og takk for koselig leseadventskalenderblogg.Har gledet meg hver dag i desember til å lese bloggen din. Du er unik !

    3. Å du skriv så fint Janne! Ei lykke å ha « snubla» over bloggen din for ei stund sida🙂
      Du skriv artig, rørende og til ettertanke. Godt du trives i heimen.
      Blir inspirert av deg, så inviterte til stort juleselskap etterpå ha lest et av innlegga dine om jul og familie🙂👍
      Fint å kunne stoppe opp litt og kjenne etter kva som egentlig e viktig🙂

      Fortsatt god førjulstid! 🎄🎄🎄

      1. Åh, så utrolig hyggelig å høre! Jeg sitter her og gleder meg til både det ene og det andre. Alle tingene er relativt små, likevel så betydningsfulle. Ønsker deg en super dag!

    4. Så nydelig skrevet, nå fikk jeg nesten lyst til å flytte ut på bygda. -Og hadde jeg vært redaktør i lokalavisen din så hadde jeg tilbudt deg en fast ukentlig spalte 🙂 Du skriver så godt og du har så mye bra å formidle, jeg skulle ønske at langt flere leste dine kloke, morsomme og ettertenksomme ord.
      Jeg er ikke på nett hver dag, så hvis jeg da kommer hit og finner både to og tre uleste innlegg så er det ren hverdagslykke for meg. (Kombinasjon av dine ord, en kaffe kopp og en sjokoladebit = verdens beste pause).

      PS: Fra nyttår blir forresten grasrot-andelen min “arbeidsledig” og kommer til å gå til dere. Det blir min lille takk for alt du gir meg gjennom din skriveglede 🙂

      1. Først, tusen takk for verdens nydeligste tilbakemelding. Det gjorde dagen min!!! Tusen takk for den kommende grasrotandelen også. Den kommer til å komme så godt med, og vi lover å bruke den fornuftig. Den kommende sesongen vil by på masse spennende (og altfor dyre) utfordringer for gutta i sporet 🙂 Fast spalte i lokalavisa ja, det hadde vært noe 🙂 Ønsker deg en nydelig vinterdag, og en flott helg!

    5. Hei Janne. Takk for at æ får lov te å stekk innom å hæls på innimellom, med å låsså bloggen din. Nån gång med smil og latter, nån gång med klomp i hæsjn mens tåran trille. Bægge dele e lik fint på sin måte. Ønske dæ og dine ei trivele jul.

    6. Så fantastisk vakkert skrevet. Det er så godt når andre formidler det man selv tenker. Jeg elsker den lille byen min, og kunne ikke tenke meg å bo noe annet sted. Her er det fjell og hav, frisk luft og nå når frosten har satt inn er blåtimen så vakker at det gjør vondt. Ønsker deg en riktig god helg (og gleder meg til neste innlegg). <3

    7. Du skriver så fint at jeg blir helt rørt. Det er en god egenskap å kunne se hva som betyr noe her i livet og glede seg over det man har. Langt ifra alle som evner det. God jul til deg og dine <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg