Sitter her i den faste kroken av sofaen og går gjennom alle de små fine hverdagsøyeblikkene som har laget denne akkurat passe gode hverdagsuka. Noen øyeblikk skal få plass i dagens blogg, noen blir lagret på eget minne. Tenk at slik har jeg sittet hver eneste søndag i fire år, og delt mine små hverdagsøyeblikk med kjente og ukjente. Mest ukjente. Jeg føler at mange av dere har blitt venner, selv om vi aldri har møttes. Rart det der, hvordan man “netter” via kommentarer eller bilder, litt sånn over tid, og plutselig kjenner man på et slags vennskap med helt ukjente. Ganske så fint.

Sitter her i gubben sin pysjbukse. Han fikk den til jul for mange år siden, men har knapt brukt den, fordi den er så god å loffe rundt i, at jeg stjeler den. Hele tiden. Passer så godt nå førjulstiden med en sånn litt for diger flanellbukse med røde ruter. Varm og god, og så romslig at man knapt kjenner det om man kanskje har forspist seg på for eksempel ostepop. Det hender jo man går i den fella…om og om igjen.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Sitter her og prøver å ignorere den lille stemmen inne i hodet mitt, den som forteller meg at det hadde vært helt i orden å starte med litt sånn snik-julifisering her i stua. Ja, det er et ord! Liksom bare finne fra bittelitt julepynt, noen lys, litt granbar og kongler, og begynne så smått med pyntinga. Jeg prøver så godt jeg kan å overse den stemmen, men den er ganske intens. Jeg gir for eksempel etter hver gang stemmen ber meg unne meg litt lakris, eller marsipan, eller sjokolade, eller kaffe, eller popcorn, eller pepsi max, eller en cowboystrekk på sofaen…Stemmen er som du sikkert skjønner ganske god på å overtale.

Jeg skal liksom prøve å vente en uke til før jeg sniker litt jul inn i måsahuset, men det er vanskelig.Tradisjonen her er jo å vente til første søndag i advent. Jeg har drukket gløgg da…nesten hver dag hele uka. Ikke lett å la vær når venninna di driver interiørbutikk, og selger sånne kule kopper. (og ja, jeg har jo en liten smule koppedilla!!!) Måsagubben har fått sin egen, av Mona. Føler egentlig at vi er litt sånn typ, et par like grilldresser unna prototypen på gammalt ektepar nå. I don`t care! Ikke egentlig. For gløgg i kule kopper, fyr i peisen, og polkagris gir så himla fine øyeblikk! Ser maaaaange har pyntet ekstra tidlig i år, og det gleder meg litt. Vi trenger litt lys og glede dette året. Så gjenstår det å se da, om jeg gir etter for fristelsen til å pynte litt i løpet av uka. Har du startet julepyntingen enda?

Bolla! Herlighet, for et dyr. Den katta burde jo hatt sin egen lille lykkeblogg, for hverdagene med henne byr på øyeblikk etter øyeblikk. Mammadalt så det holder! (Jada, jeg vet jeg egentlig ikke er mammaen hennes!) Janne pusser tenna, Bolla sitter i speilet. Janne pakker inn julegaver, Bolla “fikser” sløyfebånd og spiser merkelapper. Janne sitter på do, Bolla sitter på fanget og heier. Janne sover, Bolla vekker henne uten god grunn. Janne kommer hjem fra jobb, Bolla er velkomstkomite i porten. Fin pus, fine øyeblikk!

Det er rare tider på skolen. Begrenset antall elever, fordelt utover ruka. Det samme med kolleger. Jeg er den eneste som er der hver dag, da jeg har tilhold i alle klassene, og med mange enkeltelever. Skummelt, litt fint også, å ikke miste oversikten helt. Oppe i alt dette, all denne unntakstilstanden, blir gleden desto større hver gang en kollega entrer kontoret om morgenen. Når skravla går i overkant fort, og latteren sitter ekstra løst fordi man ikke har sett hverandre på noen dager. Sånne øyeblikk blir ekstra gode i denne tiden, og ekstra viktige å ta vare på. Jeg har, utvilsomt, verdens beste kolleger! Fine øyeblikk, hver eneste arbeidsdag. Dessuten har de av en eller annen grunn tydeligvis ubegrenset tilgang på snop… noe den lille stemmen i hodet mitt som nevnt tidligere vet å sette pris på! Godis på pulten, fint øyeblikk!

Den morgenen himmelen viste seg frem som om den skulle gå først i Pride paraden, og ikledde seg de aller fineste fargene sine. Hele spekteret av rødt, gult, oransje, rosa…you name it. Ble gående med nesa i været hele veien til jobb, og jeg ruslet over skolegården akkurat i det alle fargene traff den ene bygningen, og himmelen speilet seg i vinduene ved hovedinngangen. Og jeg ble som vanlig stående der, midt i skolegården som en tomsing, å bare stirre! Nydelig! Nydelig øyeblikk!

Jeg har prøvd noe jeg aldri har gjort før. Ble spurt av en kollega om å male et dørskilt av porselen, og sa ja. U-klokt egentlig, for jeg har null erfaring med den typen materialer, men bestilleren ville bare ha navn og noen enkle strektegninger. Greia er da, at uansett resultat, så var det innmari gøy å gjøre noe nytt. Gøy, morsom erfaring, fint øyeblikk. Enkelt og greit.

Også var det denne kollegaen da, som kom med gave som takk for hjelpen, selv om jeg sa jeg ikke skulle ha noe for det. Og jeg liker gaver! Såpass kan jeg like gjerne innrømme. Det er noe med den spenninga altså. Noe innpakket, i glinsende papir. Det beste er nok kanskje likevel slike små fine hilsninger på kort eller pakkelapp, men pakker generelt er GØY! Denne pakken lot jeg ligge ved siden av meg en times tid. Ville bare dra ut spenninga. Janne, fire år… Så ja, pakker. Spennende pakker, og kort med håndskrevne hilsninger. Fine øyeblikk.

Og der har du uka mi. Kjedelig for noen kanskje, trygt, godt og spennende nok for meg. Mange fine små øyeblikk, skapt av folk og fe og fandenskap rundt meg. Den natten vi ikke fikk sove stort, både gubben og jeg, og vi ble liggende og skravle. Da jeg kjøpte med den jule-iskaffen som var så sabla god!!! Den som smakte mer sjokolade enn kaffe, og ble sånn akutt ny favoritt!

Den halvtimen jeg ble sittende med en elev og synge. Tenk at sang kan være rein terapi når dagen er tung, og tankene er forvirrende. Fint øyeblikk.

Da kulda kom, og alt ute ble så gnistrende vakkert. Så kaldt at det knaste under føttene, og det så ut som om naturen hadde kastet hauger av glinsende små diamanter overalt på bakken!

Da de siste julegavene ble handlet inn på polet (litt kjipt at jeg ikke måtte vise legitimasjon selv om jeg tilbudte meg akkurat det), og pakket inn. Offisielt ferdig med alle julegaver, bortsett fra til podene, eller da jeg fikk smugtitte på forsiden til årets julemagasin for bygda, og stolt fikk se utkastet til historien og tegningene jeg har fått bidra med i år.

Alle disse små øyeblikkene, og enda flere til. Kjenner meg passe heldig, rett og slett.

Jeg håper du som titter innom har spart opp noen små øyeblikk denne uken, og at dagene som kommer, de siste dagene før advent, blir gode!

Vi blogges!