Stua kjennes lun akkurat nå. Trygg og lun. Tror det er en blanding av de nye (gamle) rutete gardinene, kaffelukta, knitringa fra peisen, og Bolla som durer her ved siden av meg, med hodet i fanget mitt. For akkurat en uke siden satt jeg her på akkurat samme plass, og kjente på en litt lei, indre uro. For mye gikk galt på en gang, for mange ting ble ødelagt, det måtte mer penger ut enn det kom inn, og jeg var stressa. På mine vegne, gubbens vegne, podenes vegne.

Nå er pulsen roligere. Hvilepuls, kaffe og lun stue. Alle søndager skulle startet sånn. Nå ordner selvsagt ikke ting seg av seg selv, vi har ikke svingt en magisk pinne og ropt “hokus-pokus”, og vipps, så er alt på stell, men, vi har tatt tiden til hjelp, summet og fundert litt, og tingene faller sakte men sikkert på plass, slik ting ofte gjør. Øyeblikkene, de små og fine som utgjør sånne akkurat passe gode hverdager har det vært mange av også.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Mandags morgen. Tidlig, tidlig mandags morgen. Så tidlig at det egentlig var litt natta enda. Fikk ikke sove stort, og i tillegg hadde vi jo stilt klokka. Uheldig kombinasjon, men litt fint likevel. For jeg fikk huset for meg selv noen timer før dagslyset kom, og før resten av skrottene i måsahuset våknet. Stekte rundstykker til matpakkene, hørte litt musikk, drakk te med honning, tente lys på bordet, selskapssyk pusekatt på fanget, og satt bare og nøt stillheten før dagen begynte, og jeg måtte rusle bort på jobben. Jeg nyter disse stille stundene, de gjør på en måte litt opp for den søvnen som ikke kommer. Fint øyeblikk.

Den ettermiddagen jeg ruslet bak på myra i duskeregnet, og klippet kvister til en krans jeg skulle lage for ei venninne. Det var så deilig å rusle litt ute i den friske lufta etter jobb, og samle nok kvist til litt kreativt syssel på stuegulvet etterpå. Plukket for mye kvist for en krans, ble akkurat nok til tre. Nå har jeg ikke nok vegger eller dører til tre kranser til da, for jeg har i grunn mer enn nok fra før, men den kreative prosessen, den er så herlig avslappende. Kvist, ståltråd, litt kongler, og musikk på høytaleren, det gir fine øyeblikk.

Ut i skogen. I klissvåte joggesko. Det blir jo liksom ikke helt tørt mellom alle regnskurene om dagen, men det gjør ikke noe. Egentlig kjennes det litt befriende når man er sånn passe varm i kroppen etter å ha gått i raskt tempo en stund, og man kan begynne å løpe. Løpe så søla står rundt føttene for hvert skritt, og sette dryppvåte joggesko til tørk når man kommer hjem. Deilig å hente litt energi i skogen, sånn rett før det blir mørkt om ettermiddagen. Nydelig øyeblikk, og godt å kjenne at man blir sånn deilig sliten i kroppen, ikke bare i hodet! Skauen er medisin!!!

Podene. Disse tre fine podene våre. Forrige uke røyk motoren i bilen til mellomste poden, og det var liksom den siste dråpen av alt som kunne gå, og har gått galt her hjemme den siste tiden. Lufta gikk ut av oss, rett og slett. Uten bil kommer han seg ikke på jobb, uten jobb, ingen læretid. Å reparere den gamle er dyrt, og tidkrevende. Så satt vi her da, hele gjengen, og så liksom ingen løsning på det hele, før minsten ser på oss og sier: “Jeg kan jo bare ta av sparepengene mine da, kjøpe en billig bil, også kan brutter`n betale meg tilbake sånn litt etter litt!” For lillebror har jobbet, pantet og spinket og spart i noen år, i påvente av at en gammel Volvo 240 skal dukke opp. Drømmebilen. Men foreløpig har han ikke funnet noe i den stand og den prisklassen han ønsker, og tenkte derfor like gjerne at han i mellomtiden kunne fikse bilproblemene til storebror. Og sånn ble det. En kollega av gubben skulle kvitte seg med en rimelig Passat, og innen 24 timer stod det ny bruktbil på gården, og mellomste poden er eier av en doning som lett tar han til og fra jobb, og når neste lønn kommer får lillebror pengene tilbake. Løsningsorienterte poder, brødre og bestekompiser, og mammahjertet blir både vemodig og stolt. Selvsagt skulle jeg ønske gubben og jeg kunne utstyrt podene med alt de trengte av utstyr, men jammen drar de lærdom av å måtte spare og dele også. Fint øyeblikk.

Torsdag kveld. Jeg smiler enda. Skulle holde foredrag på et event på Smakfulle Rom. For et fantastisk lokale!!!! Noe av det flotteste jeg har sett. I salen satt feststemte kvinnfolk i sin beste alder, fulle av god mat og bobler, og stemningen var så god. Jeg er alltid så nervøs før jeg skal på…gleder og gruer meg samtidig, og blir liksom aldri helt vant med følelsen av å stå foran så mange og late som om jeg kan nok om dette merkelige livet (og underlivet) til å fortelle om det til andre. Men det ble så gøy! Og publikum (som riktig nok hadde drukket en del champagne) var så herlige. Boblende latter, gode svar, herlig samspill. Og jeg koste meg! Skikkelig. Kjempeherlig øyeblikk.

Selvsagt en stor bonus at to av verdens fineste barndomsvenner satt i salen. Gry og Marit, som jeg har savnet dere! Pandemien har jo satt en stopper for de vanlige jentekveldene våre! Godt å se dem igjen, og sabla trivelig å bli kjent med damene som hadde tatt turen helt fra Spydeberg, og attpåtil i sprett nye stretchbukser med lommer! Jeg er mektig imponert!

Halloween på skolen hele fredagen! Herre min fnatt! Ledelsen oppfordret elever og ansatte til å kle seg ut, og noen av oss lot ikke akkurat den sjansen gå fra oss. Dagen før avtalte jeg med kollega Martin at vi skulle kle oss ut som det skumleste vi vet om… Realitydeltagere og influensere i “shueåra” med sykt skummel påvirkningskraft! Vi naila det!!!!

Jeg tror aldri jeg har ledd så mye på jobb noen gang!!!! Et par elever ga klar beskjed om at de er traumatisert for livet, men såpass må det værra synes jeg! Ofrer gjerne en ungdom eller to for muligheten til en dag som dødsdigg blondine med rumpe og puppeimplantater! Om noen stirra når jeg sykla til jobb? Ja! Om en stakkars arbeidskar i firmaets varebil kvelte motoren mens han filmet meg i smug da jeg gikk over fotgjengerfeltet i midttimen? Ja! Var det verdt det! Garantert! Fantastisk morsomme øyeblikk. Fantastisk dag på jobb!!!

Og slik gikk uka. En salig blanding av latter og alvor, grønnsaker og sjokolade, sol og regn. Minste poden har tatt lappen på moped, på første forsøk. Flinke gutten min, og jeg har enda en pode på hjul på veien. Befriende for poden, skummelt for a mor. Jeg har gledet meg over reint sengetøy, og ferske skoleboller. Jeg har hatt de fine, gode samtalene med elever, spilt kort med en pode som jukser bedre enn enn proff bløffmaker, og jeg har lest enda en av mine artikler med tegninger på trykk i glanset magasin. Litt stas egentlig. I dag skal enda to artikler og tegninger ferdigstilles og sendes, et par julegaver skal pakkes inn, og jeg skal nyte litt stillhet i sofakroken med en kopp te og en halvlest bok.

Ønsker deg en super søndag, også håper jeg du har noen fine små øyeblikk fra uka som gikk å se tilbake på.

Vi blogges ❤