Når hodet er tomt og hjertet er fullt. Det er slik det kjennes ut akkurat nå. Sjelden har kroppen fått mindre hvile enn denne uka. Natt etter natt med minimalt med søvn, tre netter totalt søvnløse. Da blir dagene tunge. Tenk at det en gang i tiden bare var gøy å såkalt “døgne”! Den tiden er helt klart over.

Kjeven er stiv, ørene suser, øynene svir og hodet er stappet med bomull. Rar følelse, ubehagelig, fryktelig slitsomt.

Men hjertet er fullt da, fullere enn på lenge. For midt oppe i en runde med hjertebank og lite søvn surrer det en haug folk rundt meg hver dag, en haug med folk som bare er så herlige! Unge og gamle, kjente og ukjente, og jeg kjenner meg så heldig som får stå midt blant dem alle. Ukas fineste øyeblikk består i all hovedsak av møter med mennesker, eller av omtanke fra mennesker. Man blir reint sentimental av mindre skal jeg love deg!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Høsten bjudar på! Bygda endres liksom litt fra dag til dag. Det var en ettermiddag denne uka at jeg ruslet hjemover fra jobb i overdrevent bedagelig tempo. Nøt det å ikke ha det travelt, og å ikke ha en eneste plan utover det å komme meg hjemmat til måsahuset. Det var et sånt herlig øyeblikk. Rusle sakte, vite at kvelden var fri. Hadde musikk på øret, og stengte verden ute litt. Det er så fint, å somle sånn med god samvittighet. Rundt omkring på asfalten blåste blader i høstfarger, og kald luft og lav høstsol gjorde liksom stemningen komplett. Har du noen gang holdt et fuktig høstblad i hånden, stirret på det bare for å beundre fargene, for så å la det fly videre med vinden? Ganske så fint øyeblikk!

Den dagen jeg hadde avtalt å spise lunsj med en tidligere elev. Ja, for noen slipper man liksom ikke helt taket på, det lar seg ikke gjøre.Noen finner seg en plass i hjertet ditt, også blir de der! Midt i uka, bryte opp arbeidsdagen med en tur på senteret, finne et bort på cafeen, og prate om livet på hverdagen. Le av dumme vitser og en humor så intern at vi knapt forstår den selv engang. Herlig øyeblikk. Tenk så heldig jeg er, som får tilbringe tid med denne generasjonen. Fikk verdens kuleste gave!!! Digger den. Ny favorittkopp på kontoret. Bildet er selvsagt godkjent av den flotte ungdommen selv.

Senere samme dag stakk enda en elev hodet innom rommet jeg jobbet i, og overtrekket en boks iskald Pepsi Max. Grunnen blir mellom eleven og meg. Det er ikke gaven i seg selv som betyr mest, selv om Pepsi Max selvsagt troner høyt på lista over livets goder, men grunnen til gaven, tanken bak, og de gode, kloke ordene som ble sagt. Og jeg, jeg grein! Ja, for denne skrotten blir mer og mer lettrørt for hver dag som går, og når søvnen i tillegg uteblir skal det knapt mer enn et smil til før snørr og tårer flommer over. Fint øyeblikk!

Kjølige morgener. Kjølige, fine høstmorgener. Når disen letter over bygda, og sola tar over etter nattemørket. Når det plutselig blir vakkert over alt, selv der det ofte er dystert. En sånn morgen denne uka måtte jeg bare parkere sykkelen, fiske mobilen opp fra lomma, og knipse stemningen. Nydelig øyeblikk!

Å jobbe på siste gear. høres merkelig ut, vet det. Det er bare vanskelig å forklare det annerledes. Men fire netter på rappen uten søvn, jobb hver dag, det gjør noe med en altså. Derfor var det så herlig øyeblikk på fredag, da kroppen egentlig protesterte mot det meste, å likevel gjennomføre ukas siste arbeidsdag, og det med noe litt andreledes, og skikkelig kult i tillegg. Det er en ære, sletten og retten, å få tale på elevråd-seminar. Få lov til å snakke foran et knippe utvalgte fine, engasjerte ungdommer. Dele litt erfaring, litt humor og litt alvor, for så å tråkke av scenen, og så, tamtata-taaammm…er arbeidsuka over!!! Jobbe på siste gear, så parkere kjerra, i dette tilfelle kjerringa, for helgen! Vær vennlig å se bort fra posene under øynene og det dratte fjeset…det har vært noen røffe dager. Desto større er gleden over vel gjennomført!

Det kjennes ut som om jeg har hatt bursdag hele uka. Gaver i fleng, ut av det blå, helt ufortjent, likevel så innmari koselig! Pakke i posten, nyyydelig skjerf. Herremin som jeg elsker skjerf!! Pakke seg inn, kjenne at det varmer. Elsker det. Pakke på trammen fra K fra gamlebygda…tror jeg har funnet ut hvem det er. Mammaen til en av gullungene jeg var så heldig å ha i barnehagen for over 20 år siden. Dæven som tiden flyr, følte meg litt akutt gammel. Nå er det ikke, som sagt tidligere, pakken i seg selv som er den største gleden, selv om jeg selvsagt smiler fra øre til øre som en unge når jeg pakker opp. (ok da, pakker er GØY!!!), men kortene! Kjære vene. Håndskrevne kort, med gode, hjertevarme hilsener. Det gjør meg glad det!!! Fantastisk fine øyeblikk. Tusen hjertelig takk!

Også den dagen trøtten tok overhånd og ALT ble gøy! Du kjenner den følelsen kanskje? Når du er så sliten at man kniser og flirer av alt, jo mer upassende jo bedre? Og hvem ler jeg mest av? Joda, meg selv! Til de som fulgte med på instagram den dagen må jeg bare beklage…Jeg var litt høy på meg selv. Men skal jeg være helt ærlig, kan jeg like gjerne innrømme at jeg ler litt av den dagen enda. Selvironi, det gir ihvertfall gøyale øyeblikk!

På scenen igjen. Nervepirrende, skummelt, og så fantastisk moro. Jeg var invitert til Fenstad, for å holde foredrag på temadagen og banketten til Kvinner i Skogbruket, og satte lørdag kveld snuta mot bygda. I andre etasje i et vakkert gårdshus skulle jeg på scenen foran en rekke kvinnfolk som nettopp var ferdig med gallamiddagen, og nervene var som vanlig i helspenn, men det var sååå gøy! Det er jo alltid det, bare jeg står i det. Jeg vet jo det, har jo gjort det noen ganger nå, likevel tar nervene nesten overhånd før det braker løs. Men damene var gode, og helt med. Latteren satt løst, og folk koste seg. Jeg koste meg. På scenen for første gang siden pandemien stoppet verden, fantastisk fint øyeblikk!

(Fantastisk plass å holde foredrag på.)

Og slik har dagene gått, eller sneglet seg avgårde..ihvertfall noen av dem. Trøtten til tross, det har bugnet av fine øyeblikk. Som sagt, rause mennesker på alle kanter, unge som gamle, kjente som ukjente. Meldingen fra hun som sitter og strikker samme fine genseren som Mary Anne strikket til meg. Herlig. Bolla som har ligget sammen med meg i sofaen de ettermiddagene det har svidd i tunge øyelokk. Pizza fra Pizzabakeren den dagen ingen orket å kokkelere. Tur rundt ternet i ettermiddagssol, og tente lys inne når mørket senker seg over måsahuset ute. Kaffe. STORE mengder kaffe, og en samtale med bonusmamma på telefon. Alle fine øyeblikk.

Nå skal frokosten få synke, så skal vi dure en tur inn til Lillestrøm. Jeg skal ta MR av foten, og krysser fingrene for at alt er bedre enn jeg mistenker at det er.

Håper din uke har bydd på fine øyeblikk, og at uka som kommer blir aldeles strålende.Vi blogges.