Gratulerer med dagen, Norge! Og gratulerer til deg. Enten du er festkledd i bunad, eller du skal spise pølser i pysjamas i sofakroken hele dagen. Den ble jo annerledes denne nasjonaldagen også, i likhet med alle andre dager de siste månedene. I måsahuset tar vi akkurat det med knusende ro. Det er søndag, og på menyen litt senere står spekemat og terte. Utover det blir det ro, hvile og familietid. Kjenner at det er helt ok.

Igjen, som forrige søndag, sitter jeg her og lurer på hvor uka ble av. Tror det er alderstillegget…det at tiden bare går fortere og fortere. Men til tross for lynrask hastighet på dagene har jeg da rukket å notere meg noen av de små øyeblikkene.

Korridor-dansen. En ny greie. Litt usikker på hvorfor, eller hvordan det startet, men helt fra skolen startet opp igjen har jeg klemt inn en lite korridordans hver morgen når jeg kommer på jobb. Starter i toppen av korridoren, og danser meg ned til den røde døren inn til kontoret. Ny musikk hver dag. De som følger med på snapchat og instagram vet hva jeg snakker om, og noen av dere har stillt spørsmålstegn ved musikksmaken min…I don`t care!!! Feel-good musikk, og skeive dansetrinn nedover gangen hver morgen, før skolen våkner til liv. Digger det. Fine øyeblikk! Hvis du ikke har testet korrodor-dans synes jeg du skal! Det gjør godt for kropp og hode. Mitt nye livsmotto: “Om du snubler-lat som om det er en del av dansen!” Jeg snubler ofte…

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Da biltilsynet endelig åpnet igjen etter pandemi-brems, og poden fikk bestillt time til oppkjøring! To dager senere danset 18 åringen inn i stua med rykende fersk førerkort i hånda! Endelig litt lykke, litt flaks, for poden som er forfulgt av ulykke. Vi snakker lissom gutten som tredde begge hendene i to rottefeller på samme dag, han som knakk begge armene på samme crosstrening, og han som måtte utsette oppkjøringen på grunn av en litt dårlig grilla flaggermus i et sted i Asia… Men på torsdag, på torsdag snudde lykken, og nå er det “Skoda-raggen” for alle penga! Fint øyeblikk!

En liten treningsrunde rundt tjernet, gjennom skogen med sjefen. Den vanligvis så sprudlende sjefen min som oser av medfødt livsglede og positivitet, men som i motbakkene bare mistet motet og humøret, og som jeg da synes var fryktelig underholdende! Uansett, fin tur på kveldingen, i helt ok vårtemperatur, i helt ok tempo, og med veldig hyggelig selskap, tross alt! Fint øyeblikk!

Mørke skyer, solglimt, og lysegrønne knopper på trærne. Kanskje ikke et øyeblikk i seg selv..eller jo…det er jo egentlig det. Det var den dagen parkeringsplassen på den lokale Kiwi butikken var smekkfull, så vi bestemte oss for å legge handelen til en Kiwibutikk litt lenger ute i bygda. Det er fint noen ganger, kjøre litt lenger for bare et lite ærend, spille musikk på stereoen, synge litt surt sammen og le av hvor teite vi er, og si ting som: “Tenk hvor flaue gutta hadde vært om de så oss så!” Også stoppe opp for elgen som krysser veien uten å ha lest seg opp om vikeplikt og bruk av fotgjengerfelt, kaste et blikk ut av sidevinduet, og oppdage hele spekteret av vårfarger på et og samme jorde! Det var et fint øyeblikk. Kombinasjonen av lysegrønne knopper, spirende åker, mørke tordenskyer, og glimt av sol! Vakkert!

Den dagen det endelig klaffet med livets timeplan, og jeg og Mona kunne klemme inn en dunk iskaffe bak disken i butikken. Løste litt verdensproblemer, flira litt av hvor gode vi er til å løse verdensproblemer, og før jeg dro hjem hadde jeg veska full av verdens beste mint-sjokolade-trøfler, og kanskje den nydeligste blusen jeg noen gang har hatt. Det er ikke ofte jeg prøver noen med blonder og føler meg som noe annet enn ei overdynka bløtkake, men denne gangen klaffet det. Så ja, frøken bomullstopp har handlet seg blomsterbluse, og jeg gleder meg til å bruke den i sommer.

Ok, mens vi snakker om bomullstopp. Må bare innrømme at jeg fikk litt latterkrampe den dagen jeg ryddet i klesskapet og det gikk opp for meg hvilket vanedyr jeg faktisk er… Stripete bomullsgensere…det har jeg ihvertfall nok av…men hindret det meg i å handle en til denne uka? Niks! Selvironi , latterkula og en ny stripete genser, fint øyeblikk!

Da jeg ruslet litt i min egen verden forbi klasserommene i B-blokka og jeg plutselig hørte en gruppe ungdommer bak meg! -“Ikke gjør som mora di sier Jens! Ikke gjør som mora di sier!” Man trenger jo ikke være geni for å finne ut hvor de hentet inspirasjonen fra. For mangel på klippetimer denne Covid-tiden har satt sine spro på min ellers så høye hanekam-sveis, og har nå gått inn i akutt Karius og baktus -modus. Hodet har fler antenner enn en campinvogn dypt inne i Eidskogens skoger, og jeg har mer eller mindre gitt opp. Men rar som jeg er digger jeg at de elevene jeg har tettest kontakt med kjenner meg godt nok til å vite hva jeg synes er artig, og at de tør å fleipe! Det er en tillitserklæring.

At de senere den ettermiddagen sender meg et bilde, sånn passelig dårlig fotoshoppa, det er bare enda kulere!!! Herlige øyeblikk!

Den ettermiddagen ingen av podene hadde tid til å spise middag. For brødrene til han som tok lappen gleder seg så innmari på brorens vegne, og det er jo klart at mellomste bror ikke kan farte rundt på landeveien uten skikkelig musikk i den gamle Skodan. Og her i huset har gutta hver sine ting de er gode på. En er rå på å koble, en på å bygge, også videre…og sammen får de til, helt på egenhånd. Så ble jeg bare sittende å observere dem litt på avstand, der de sammen, alle tre, mekket, og skrudde, og koblet og fikset. Tre store poder i en ganske liten Skoda. Disse fine gutta mine som liksom trosser den myten om at søsken skal krangle hele tiden. Bestekompiser som samarbeider, henger sammen, bare fordi de vil. Slike øyeblikk er det ekstra godt å være mamma. Slike øyeblikk er skikkelig fine!

Så forvant de. Tre gutter fordelt på to biler, med bankortet fult av rykende ferske Vippsoverføringer fra foreldrebanken, på vei til en eller annen burgersjappe, for å kjøpe “middag”, og plutselig var vi alene hjemme, igjen, måsagubben og jeg. Ganske fint det også. Egentlig burde vi vel utnytte tiden og være helt kaniner i lakenet, men det er bare å innse det! Vi er for gamle til denslags sånn rett etter middag. Men mette og gode la vi oss til på en litt sliten tre-seter fra Ikea. Fint det også. Bok i henda, og en sånn passelig halvtrøtt måsagubbe i fanget. Ettermiddagsøyeblikk.

Og slik gikk uka, øyeblikk for øyeblikk, i ei stripete bomullstrøye et sted utpå måsan! Livet kunne så absolutt vært verre! Håper du har hatt en strålende uke med fine små hverdagsøyeblikk, og igjen, Gratulerer med dagen!