Helt slått ut, eller full av energi. Mellomting, hva er det? Står under M- i fremmedordboka.

Men langflat i stabilt sideleie på sofaen, eller midt ute i skogen med joggesko på beina og musikk på ørene, fine øyeblikk har jeg hatt uansett, mange av dem faktisk.

Selv på dager hvor kroppen er nede for telling finnes det små øyeblikk å gripe tak i. En lang natt med hamrende hjerte endte med en litt ufrivillig hjemmedag, og humøret var deretter. For det er kjipt å måtte si fra til kolleger at man ikke kommer, særlig når man vet akkurat hvor mye som skjer på jobben. Men så kommer minste poden hjem fra skolen, blid som ei sol, kaster et blikk på den noe snerpete mora og sier: “Skal vi drikke kaffe ved bålplassen vår heller?” Også gjorde vi det. Kokte kaffe, tente bål, og spiste sjokolade mens vi satt på en skinnfell, under et teppe, i sola bak ved bålplassen, en helt vanlig ettermiddag. Og humøret stek for hvert trekk med frisk luft hodet fikk, og det gjorde heldigvis formen også. Tilbake på jobb dagen etter, litt mer uthvilt, og ihvertfall mye blidere. Fint øyeblikk. Kaffe og ettermiddagssol. Ja, absolutt et av ukas aller fineste.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Den dagen tante og onkel tilfeldigvis var på Bjørkelangen. Det er så fint når ting bare skjer, uten at det er planlagt. Herlige tante og onkel som spanderte lunsj på kafeen. Fin stund, god mat, fin samtale, med to mennesket jeg er så glad i. Tante fikk shoppa litt også, i butikken til Mona. Takk for maten, og for praten, tante Mariann og onkel Øyvind. Herlige øyeblikk.

Den ski-gale katta. Vet ikke helt hvorfor det er akkurat ski som fanger interessen til Bolla, men det er det altså, og det er jo ekstra stilig nå som det er VM. Uansett, er det en skiløper på TV er Bolla hypnotisert, og sitter pal foran titte-kassa til samtlige løpere har kommet over målstreken. Nå kommer sikker “mamma-politiet” til å hytte med pekefingeren, og gneldre om at man ikke skal bruke Tv`n som barnevakt for unga, men det gir jeg en lang banan i! For alt som holder den katta opptatt nok til å la potteplantene og tærne mine i fred er gull verdt! Så da så!! Ski-VM, og svær skjerm, og ei hypnotisert katte, genialt øyeblikk!!!

Anita!!! Anita var et fint øyeblikk! Anita hadde en av de aller fineste hobby-bloggene jeg vet om for mange år siden, og jeg var stormforelsket i absolutt alt hun laget. Superkreativ dame, og hyggeligere enn folk flest! Tidligere denne uka var hun innom måsahuset og avleverte flere poser hobbysaker hun ikke lenger bruker! Altså, hvem gjør sånn? Bare fordi!?? Anita! Hun gjør det. SÅ masse fine saker, og jeg klør i fingrene etter å lage noe. Mekke sammen noen kort, kose meg med litt kreativitet, lage noe! Tusen, tusen hjertelig takk Anita! For hobby-stæsjet, for alt godiset til pusene, for at Bolla fikk jakte litt på frynsene i skjerfet ditt, og for praten. Herlig øyeblikk, og jeg gleder meg til å kreere noe gøy med alt jeg fikk i vinterferien! Neste gang må vi spise kake 😉

Blomsterbuketten fra to av de flotte ungdommene jeg får tilbringe dagene mine sammen med. Ingen grunn egentlig. Ingen merkedag. Likevel kom de med en nydelig bukett rett før jeg skulle pakke og gå hjem for dagen, bare fordi. To brede smil, to lange gode klemmer, og ønsker om en fin vinterferie. Det var et sånt øyeblikk som liksom satte meg litt ut. Ble bare stående der som et lammet spørsmålstegn noen øyeblikk før jeg fikk tatt meg sammen, takket, og lurt til meg enda en klem. Det er sånn øyeblikk som nesten slår bena litt unna under meg, og jeg ble gående hele veien hjem å tenke på hvor heldig jeg er. Ikke fordi jeg fikk blomster egentlig, selv om det selvsagt var veldig hyggelig, men fordi jeg føler jeg har virkelig landet, i en jobb jeg trives i, til tross for at jeg titt og stadig tenker at jeg ikke strekker nok til der heller. For en som sverget at hun aldri skulle arbeide med ungdom..og her er jeg liksom, og kunne for øyeblikket aldri tenkt meg å gjort noe annet. En følelse jeg unner alle arbeidstakere, uansett hvilket yrke de er i. Tenk å få være til hjelp, tenk å kunne glede seg til å gå på jobb, tenk å få le høyt og lenge sammen med så mange flotte unge mennesker. Herlige øyeblikk!

Den morgenen jeg spiste frokost før hanen gol, med den eldste poden. Da jeg klemte han, ønsket god tur, og så at han satte seg i drosjen på vei til Gardermoen sammen med resten av gjengen i firmaet han er lærling i. Så slo det meg….at der drar han, ut på tur, sin aller første flyreise, i en alder av 19 år. Han som knapt ville overnatte hos mormor og morfar engang da han var mindre, den lille, hjemmekjære, forsiktige poden vår. Og så dro han, ut på eventyr, som om det var den største selvfølge. Hver dag har jeg fått meldinger og snapper, bilder av eventyret. Gutteturen. Det er ingen tvil om at han koser deg. Og det var et herlig øyeblikk det. Å stå der, vinke til gutten min, som egentlig er en ung mann, og vite at han er så trygg, så klar for verden, men at han likevel kommer hjem igjen senere i dag. Gleder meg til å gi storepoden en lang klem nå! Bare fordi jeg fremdeles kan!

En liten timeout med måsagubben. Den ettermiddagen vi kjørte opp til tjernet, bare for å komme litt bort fra måsahuset. Kjenne at vårsola varmet i ryggen, selv om kalenderen hardnakket påstår at det er februar! Sitte på et teppe tett sammen, nede ved det islagte vannet, og bare nyte litt stilletid. Fint øyeblikk!

Og slik har øyeblikkene kommet og gått denne uka. Noen har jeg stoppet opp og tatt inn, andre har sikkert gått meg hus forbi. (merkelig uttrykk egentlig..hus forbi…hva med de som bor i blokk lissom!) Jeg har løpt i skogen, og ligget utslått på stuegulvet. Jeg har lest favorittdiktet om og om igjen, og jeg har rocka til sanger som nesten har sprengt den lille høytaleren i kjøkkenvinduet. Jeg har bakt boller og jeg har kokt suppe, vasket inne i skaper, og feid støv under teppet, sett tåredryppende brennaktuelle dokumentarer om nød og elendighet, og drømt meg bort i meningsløse, dog meget underholdende såpeoperaer! Den største smågodt bollen jeg noen gang har sett, en hilsen fra Dag Olav på jobben, kuleste fyren fra Eidskog!!! En kombinasjon av alt, fra rein kjedsomhet og selvmedlidenhet, til ren, skjær hverdagsmagi!

Nå er det vinterferie for halvparten av måsahusets hverdagsfolk, og vi skal gjøre noe så herlig kjedelig som ikkeno! Det lover godt for den kommende uka.

Hva var ditt fineste øyeblikk i uka som gikk?