Noen dager har jeg vært så trøtt etter netter uten søvn, at hodet føles som om det er fult av bomull. Andre dager har den iskalde lufta klarnet hodet og kroppen har vært full av energi. En mellomting haddde ikke vært å forakte, men det finnes slike fine små øyeblikk som er verdt å ta vare på i nesten alle situasjoner.

Det er første Desember, og første søndag i advent. November lissom bare…SVOSJ, ferdig! Jeg elsker adventstiden. Akkurat nå, akkurat dette øyeblikket, er et sånt fint øyeblikk. Bare fordi jeg sitter her, skriver, har tent noen lys, også er ventetiden igang. Ingen av podene har vært nede og hentet kalendergavene i kalenderstrømpene enda. Det er liksom en egen ro over huset. Podene sover, pusene ligger foran peisen, utsrakte, alle i samme stol, og adventsstjernene lyser i vinduene.

Tror jeg starter med øyeblikket fredag morgen. Da jeg ikke hadde fått så mye som et minutts søvn engang i løpet av natten, og øynene sved mens hodet kjentes tomt. Men så gikk jeg ut døren for å rusle til jobb, og ble møtt av mange deilige cm med snø, og isende kulde og gryende blå himmel. Øyeblikket da jeg snudde meg og kikket på måsahuset før jeg trasket over veien. Tanken på at der inne lå måsagubben fremdeles og sov fordi han hadde fri. Stjerna i vinduet som ble hengt opp kvelden før lyste, og plutselig var hodet litt klarere. Tanken på at hit skulle jeg hjem igjen om noen timer, også skulle helgen starte. Fint øyeblikk.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Den kvelden vi kjørte langs Glomma akkurat i det sola gikk ned. Isende kaldt ute, men varmt og godt i bilen. Vi gliste og lo, snakket om alt og ikke noe, slik vi alltid gjør, gubben og jeg. Det er så fint, kjøre sånn på kvelden, i herlig vintervær og i magsisk kveldslys. Vi stoppet på en veikro, kjøpte oss middag, og kom hjem til et ryddig hus fordi minsten hadde kjedet seg og fått rydde og vaskeånden over seg. Fint øyeblikk.

Førjulsstemning på Teppa Gård. Gurimalla så gøy. Jeg var invitert tilbake dit jeg var i sommer. Den gangen snakket jeg om flerbrukskroppen, denne gangen skulle jeg holde eventyrstund for voksne med selvkomponerte eventyr. Juleeventyr da, selvsagt.

Og det var så koselig, og så artig. Flotte kvinnfolk som hadde tatt turen, som drakk kaffe og jule-te, og spiste kromkaker, shoppet litt i gardsbutikken, og ja, hørte på juleeventyr. Sånne dager er vitaminbomber for meg. Komme ut, treffe nye folk, le litt, bruke snakketøyet, og suge til seg litt skikkelig førjulsstemning. Herlige øyeblikk.

Den samme kvelden, da jeg kom hjem, og kjente meg passe sliten i kroppen etter ei lang og litt trøtt uke, og det står en pakke fra Interflora på bordet, levert av blomsterbutikken på Aurskog. Nydelige blomster fra B. Jeg aner ikke hvem B er, jeg bare vet at B kanskje gledet meg mer enn noen denne uka. Nydelige advenstblomster, kjærlighet på pinne til hele måsafamilien, og et kort som rørte meg til tårer. Blir man mer lettrørt med alderen? Jeg synes jeg griner for alt om dagen. Noen sier noe hyggelig til meg, og jeg bare …”Vrææææl!” Uansett, Kjære B, hvem enn du er. Vit at i går gjorde du meg skikkelig, skikkelig glad. Tusen takk for nydelig øyeblikk!

Også Trine da! Rause, fine Trine som kom på døra med en nissepakke fra henne og June som jeg ikke hadde lov til å pakke opp før i dag tidlig! Jeg klarte å vente, faktisk. Og det er godt gjort, til meg å være, for jeg er som en unge når det gjelder pakker. I dag tidlig pakket jeg opp min helt egne julekalender. En sånn med te-lakris og sjokolade. Altså, får det blitt mer perfekt eller? Tre av de tingene jeg liker aller best i verden lissom, sammen med brannmenn i bar overkropp med små kattunger på brystkassa, og napoleoskake. Om man hadde fått brannmann kalender hadde jeg kjøpt meg det. Ekte brannmenn altså..ikke bare sånn med bilder. Så nå får jeg et herlig øyeblikk hver eneste dag frem til julaften, og det i seg elv er et flott øyeblikk. Tusen takk Trine og June, dere er gull!!!

Den dagen det glitret sånn i snøen i hagen at det lyste opp hele kjøkkenet. Den dagen det endelig ble sol etter mange dager med grå himmel. Slike øyeblikk er så fine. Når man bare må ut i snøen, stikke nesa opp mot sola og stå slik det biter litt i kinnene av kulde. Bare ta inn vinteren på en måte, forundre seg over at det glitrer på bakken, og i tretoppene, over alt. Fint øyeblikk.

Traske ut i skogen bak huset, pakket inn i ull fra topp til tå, og sanke kvist og granbar til et par kranser som skal mekkes. Fint øyeblikk. Tråkke dypt ned i nysnøen i høye støvler, få selskap av en av podene som tenner bål. Koke kaffe over flammene, og bare nyte stunden, og været, og den fine tiden med poden. Nydelig øyeblikk.

Sitte i ei varm stue og høre at kulda tar tak i panelen på huset så det knitrer i ytterveggene, og vite at man har hele kvelden fri, og bare kan nyte den myke flanellpysj-buksa, en bolle popcorn, en kopp gløgg, og varmen fra ovnen. Bolla som gjerne skulle fanget flammene, de store pusene som strekker seg i sofaen, og konserten fra andre etasje der to av podene spiller julelåter på gitaren. Det var et fint øyeblikk det!

Den kvelden vi filmet de to første episodene til Jul i Bygda, julekalenderen jeg får lov til å være med på. Skummelt, men likevel gøy. Å si at jeg er komfortabel foran kamera vil være en gedigen overdrivelse,  og noen sånn proffesjonell, nett lita tv-vertinne blir jeg aldri! Tror du meg ikke? Ta et titt på bildet nedenfor. Det er en liten fotomontasje laget av en filmsnutt jeg fikk tilsendt av produsenten, fra episoden som postes 3 Desember. Ja, neida, så…la oss snakke med HELE trynet, det gjør seg sikkert på film…NOT!

Noen ganger må man bare slå et slag for lokalsamfunnet, og det var skikkelig artig. Faktisk. Til uken spiller jeg inn fire episoder til. 24 episoder, 4 programledere. Etter mye om og men falt valget på å være meg selv, rett og slett. Meningen var at jeg skulle finne en karakter jeg kunne være mens jeg intervjuet folk, men det kjennes så mye mer riktig å være meg selv. Karianne, en av de andre programlederne er den fødte skuespiller, jeg er overbevist om at hun kan lage haraball nok for oss alle. Uansett, julekalenderinnspilling. Ganske fint øyeblikk!

Og slik var uka. Fra gråe skyer og regnvær, til strålende sol og nysnø. Trøtte øyne og tomt hode, latter og møter med nye mennesker. Salat til lunsj, og pepperkaker til dessert. En klem fra gode elever, latteranfall med fine kolleger, pusekatter som gnager på tærne, og pusekatter som sovner på armen. Kalde fingre og varme tær, møkkete vinduer men nyvaska gulv. Jepp, uka var bra den, full av hverdagsøyeblikk, og nå gleder jeg meg til den aller første adventsuka.

Jeg ønsker deg en nydelig søndag, også håper jeg du har hatt noen gode øyeblikk i uka som gikk.

Vi blogges.