Plutselig søndag igjen. Uka gikk ikke noe mindre fort enn de tidligere ukene heller. Det er helt merkelig. Forrige søndag satt jeg og nesten gruet meg til den kommende uka, vel vitende om at den ville bli siste innspurt med gjøremål, før jeg har sagt nei til alt av oppdrag utenom jobb, klar for å ta det helt piano i hele Mai. Og nå er uka over. Og jada, jeg kom gjennom alt jeg skulle, og mer til.

Men det kjennes ekstra godt denne søndagen altså, å vite at de neste ukene vil bestå av jobb, og egenbestemte gjøremål på kvelden. Jeg har planer om tidlige kvelder, forhåpentligvis masse nattesøvn, litt pusling i hagen, skogturer, og andre aktiviteter der jeg kan gjøre minst mulig. Det gledes. Latskap er en undervurdert aktivitet.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Akkurat nå er denne skrotten støl og øm etter en dag i hagen i går. Det ble mange timer ute med raking av plen, og hugging og kapping av flere store trær. Det kjennes fra tærne og opp til skuldrene, men det er sånn godt vondt, om du skjønner. Digg å kjenne at skrotten har jobba. Jeg skal chille et par timer i sofakroken, under det gule teppet, før turen går til Sørumsand. Pjokken til ei venninne har ønsket seg en tur i en gammal Vlvo, for rånerlivet virker forlokkende for små-karen, så eldste poden her i huset har hengt wunderbaum i sladrespeilet, og er klar for å ta med en ung beundrer ut på en liten rånetur, med oss to gamle kjerringer i baksetet.

De fantes gode øyeblikk i uka som gikk også. Sånn som i går, når treet som blåste over ende i høst endelig skulle fjernes. Mellomste poden tok på jeg jobben, og det var en fryd å høre motorsaga jobbe seg gjennom tjukke trestammer. Jeg rusla rundt med spiker og hammer, og sjekket hvor det gamle gjerdet hadde tatt den verste støyten fra treet, og krysset fingrene for at det var noe som kunne la seg reparere, da poden plutselig spurte om jeg kunne ta bilde av han, fordi han følte seg så mandig med den saga. Og da gliste jeg så fælt. Så da var det bare å fiske mobilen opp fra lomma da, og knipse et par bilder av den svært så mandige unge mannen. Morsomt øyeblikk.

Mandag leste Lars Jørgen og jeg inn siste voiceover, på aller siste film. Og da Javier, filmsjefen klappet i hendene, og sa “Okei, da er vi full-full ferdig!”, på halvt spansk og halvt norsk, da klarte jeg ikke la være å smile. Vi er FERDIG!!! For et øyeblikk.

Også toppet det seg på onsdag, for da var det premiere på den siste av i alt FEM hele spillefilmer om Aurskog-Høland. Og for en fin kveld det ble! Jeg er så stolt av filmen, og ikke minst teamet. Javier, Kenneth, Lars Jørgen, og selvsagt meg selv. Ja, jeg tillater meg litt selvskryt her altså. En fullsatt kultursal, glade bygdefolk… For en reise det har vært. I to og et halvt år har vi planlagt, og filmet, og jeg er så takknemlig for at jeg har fått være med på prosjektet. Jeg har møtt så mange fine mennesker, sett så mange fine steder, og jeg er så stolt av kommunen vår. Det er på sin plass med en stor takk til lokalbankene også, Aurskog, og Høland-Setskog sparebank, som hadde trua på prosjektet. Mange kulturskatter er samlet på film for fremtiden. Fine, fine øyeblikk.

Dagen etter var det på`n igjen. Først jobb, så hjem å hive i seg et par knekkebrød, og deretter rett ned på senteret og til Mona for å være konferansier på Damenes Aften. Mona altså, lokalt rivjern med egen interiør og klessjappe. Axels, cafeen på senteret lagte digg mat, også var det moteoppvisning av vårens nyheter, før shopping med gode tilbud. Jeg var hes når kvelden var omme, et sikkert tegn på at jeg hadde prata nok. Fine folk, flotte modeller, fin kveld, og fine øyeblikk.

Og da jeg kom hjem landa jeg i sofaen med verkende bein, og lykkelig hjerte, for damenes aften markerte slutten på en hektisk periode. Og det var så deilig å la det synke inn, bare nyte at alle oppdrag utenom den vanlige jobben er over for en måned. Jeg har sagt ja til et par foredrag i Juni, men de neste ukene handler om ro, egentid, og tid med en kamerat som fortjener at vi er tilstede akkurat nå. Så jeg åpnet goodie-bagen fra Mona, spiste meg mett på luksus-sjokkis, og gliste av kortet som har fått plass på kjøleskapet. Glede.

Så er det fint lite da, som er mer avslappende, enn en firbeint liten dott som tripper av lykke når den løper inn i huset, spretter opp på fanget, og nesten ikke får kost nok. Vi har hatt så koselige besøk av podekjærestevoffsen denne uka også, og det er liksom rein terapi med pels! Bisken og jeg har gått tur sammen, varmet oss foran peisen sammen, sovet på sofaen sammen, og siklet på kylling sammen. Gode øyeblikk.

Og slik gikk uka. Det har vært tunge stunder, vi står i litt om dagen som krever sitt, men vi har gode øyeblikk hver dag også. De nydelige blomstene jeg fikk av Javier lukter som frisk vår hver morgen når jeg kommer ut i stua.

Podene har sørget for at enda flere i vennegjengen har gått til innkjøp av gitarer, og flere kvelder i uka er det øvelse og konserter oppe i andre etasje. Gangen full av sko, ostesmørbrød til ungdommen, og liv og røre i huset. Glade hverdagsøyeblikk. Jeg nyter synet av gresset i grøftekantene, som blir grønnere og grønnere for hver dag som går. Jeg gleder meg over den første kaffekoppen sammen med Anne Grethe i C blokka tidlig på morran, og jeg har drømt meg bort i gamle forutsigbare filmer med Mr. Darcy.

Og ja, jeg rlaterer veldig til teksten på skjermen på bildet over her!!!!

Men nå, nå skal jeg tøye ut ømme muskler, nyte en kaffekopp til, og vente på at podene skal stå opp, før jeg og størsten setter snuta mot Sørumsand, og rånetur med volvo.gjester.

Håper uka som gikk ga deg fine øyeblikk, og at uka som kommer gir deg grunner til å smile. Stell pent med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.