Hallo søndag, og riktig god morgen. Kaldt ute, passe varmt inne. Peisen gjør jobben sin, og varmer opp alle rom i dette gamle huset, selv om det tar litt tid. Noen søndager ligger jeg bittelitt lenger enn det blæra egentlig tillater, bare for at gubben skal stå opp først. Det er jo en sånn uskreven regel om at førstemann opp av senga, fyrer opp i ovnen. Sitter her i godstolen foran peisen, og varmer tærne nær flammene. Det lukter kaffe, selv om det nok er mer fløte enn kaffe i koppen akkurat i dag. På kjøkkenet koker gubben egg på ei kokeplate, oppå kokeplata…han øver seg til sommerens turer i mobilen. En forvokst speidergutt lissom… Jeg har bare slutta å spørre når han gjør sånne ulogiske ting….

Helgebunaden er på, i form av rutete flanell og ull, og ei diger dyne med grønt trekk har fått plass i kurven og har tatt over jobben som pledd. Jepp, denne frosne skrotten har hatt behov for å pakke seg inn i noe enda tjukkere enn vanlige sofatepper den siste uken. Kaldt når jeg står opp, som regel kaldt når jeg kommer hjem. Men, den dyna!!! Tror den er min nye favoritt-ting i hele verden denne vinteren. Mjuk, tjukk, varm, og perfekt for å gi gode øyeblikk.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Kulda og snøen gir seg liksom ikke. Eller, torsdagen var det nesten varmt, med bare minus fire grader da jeg rusla til jobb, men alle andre dager er kalde, og snøen laver ned med jevne mellomrom. Den morran jeg kom på jobb, og de var måkt opp en liten sti der “snarveien” over gresset er. Den lille snarveien mellom trærne og ned mot b-blokka sparer jeg sånn ca 20meter på, og max 30 minutter, likevel ble jeg så glad når den var måket en sti der. Tid spart liksom, og ingen gale vaner måtte brytes. Garantert Stian vaktmester som har fiksa. Skal ikke mye til for å glede en som er over middels glad i snarveier. Fint øyeblikk. Nå må jeg bare finne ut hvordan man skal lure vaktmesteren til å fikse trøstemat….jeg er jo over middels glad i det også.

Hver eneste kveld denne uka har jeg vært sikker på at jeg blir forkjølt, for det har kjentes sånn ut. Og hver eneste morgen våkner jeg opp like frisk. Det er mulig det eneste jeg brygger på er personlig hypokonderi da. Uansett, i frykt for å ryke på ei potte tett nese og sår hals har jeg hamstret appelsiner, og de er så innmari gode nå. Det pleier jo å være påsken som er sesongen for sukkertøysøte c- vitaminer, men jammen er ikke vinterappelsinene gode og. Så nå sitter jeg og gasser meg med c- vitaminer hver kveld. Under den grønne dyna. Gode øyeblikk.

Senioernetthjelp. På vg 1 har vi på andre året latt førsteklassingene lede senior netthjelp for kommunens seniorer. Et klasserom fylles opp med unge og eldre en hel skoleøkt, og det utveksles erfaringer, og knyttes bekjentskaper. Og jeg er så stolt av ungdommene våre. Dette gir så fine muligheter til å jobbe praktisk md kommunikasjon og samhandling og brukermedvirkning. Denne uka har klassen som hadde ansvaret blitt så drevne at vi voksne på skolen var så godt som overflødige, og det gjør meg så stolt. Jeg gikk bare rundt, kokte og skjenket kaffe, og småpratet litt, mens jeg nøt synet av seniorer og tenåringer sammen. Så fine øyeblikk.

Den ettermiddagen jeg stod på parkeringa og ventet på at gubben skulle hente meg. Det var iskaldt, men jeg frøs ikke likevel. Ettermiddagssola skinte så sterkt at den varmet i nakken. Mulig det var noe jeg bare innbilte meg altså, men jeg snudde meg ihvertfall for å kjenne om sola varmet nesa også . Før jeg rakk å kjenne etter ble jeg helt satt ut av hvordan greine på det store treet ved parkeringa glitret i sola, så da ble jeg stående der å titte på iskald snø og frost som glitret mer enn pengebingen til Onkel Skrue….og nå lurer jeg på om jeg har en bokstavdiagnose, eller om flere der ute lar seg avlede av sånne småting. Uansett, gnistrende vinterkvister i sola, det r vakkert! Vakre øyeblikk gir de også.

Det er over to år siden jeg slutta å kjøpe smågodt til meg selv, for Europris på Bjørkelangen har slutta å ta inn favorittsnopet. De små lakrisene med hvitt mint fyll. Jeg savner dem, skikkelig, for det er det aller beste smågodtet jeg vet om, og på Europris i Åndalsnes i fjor sommer hamstret jeg litt, men det er for lengst tomt, selvsagt… Men denne uka dro jeg til skikkelig, og kjøpte litt annet smågodt istedet. Nei, det ble ikke det sammen, men gøtt var det lell! Så satt jeg der da, under den grønne dyna, en kveld midt i uka, og knasket smågodt jeg ikke ville ha, bare på trass, og koste meg glugg. Hverdagsglede! (selv om det hadde vært enda bedre med den lakrisen!)

Konsert i stua. Det er noen av de fineste øyeblikkene jeg vet om, når en eller alle podene sitter i sofaen og spiller gitar. En eller annen gammel klassiker, eller bare litt jamming uten mål og mening. Da legger jeg vekk det jeg har i hendene, og bare nyter. Nyter musikken, og rytmen, og selskapet. Sånne stunder altså, de går inn i minneboka. Den dagen de alle forlater rede får det pent komme hjemom og spille gitar med jevne mellomrom!

Og med gitarjamming i stua fikk vi blod på tann, og spilte av noen låter med Bryan Adams på tv`n mens vi sang av full hals, og kalte det oppvarming til vi skal på konsert i april, mellomste poden og jeg. Sang vi surt? Oh yes! Gleder vi oss til konsert? Gjett om. Rock`n roll i stua, en litt mørk vinterkveld, morsomt øyeblikk!

Og der har du den uka. Ingen gedigne høydare. Bare en helt vanlig uke med små øyeblikk som gjør livet godt. Jeg nyter turen til jobb om morran i kulda, for det gjør det ekstra fint å komme inn i varmen på skolen, når det lukter kaffe som Anne Grethe har traktet  på kontoret. Jeg koser meg med gryter og supper til middag og kvelds, varm mat på kalde dager. Jeg er halvveis i boka jeg fikk av Torunn til jul, og gleder meg over å lese en bok med harde permer. Stas for pocket-dronninga.  Jeg holder hodet over vann på jobb, og tenker at akkurat nå er det godt nok. Jeg ligger tett inntil gubben om natta, later som om jeg fryser, men sannheten er at jeg sover bedre med en tung arm som holder rundt meg.

I dag tror jeg det blir mekket ei kake på kjøkkenet, i tillegg til grove rundstykker til ukas matpakker. Jeg har lovet meg selv å gå en tur, for da har jeg enda bedre samvittighet når jeg kryper inn i den grønne dyna igjen. Og mer enn det står ikke på agendaen, alt annet blir bare en bonus. Håper uka som gikk var grei med deg, og at uka som kommer gir noen gode øyeblikk. Vær snill med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.