God morgen, og god søndag fra måsahuset. Sola skinner, og jeg er straks klar for enda en dag på stranda. TULLA!!!! Det er vått og grått, bikinien har ikke sett sola på aldri så lenge, og planene for dagen er tilnærmet ikkeno! Skal jeg gjette, vil dagens mest spennende hendelse bli å matche ca 200 sokker…alle hvite eller sorte, men av ulik merke og fasong. Skulle ønske “blogger-livet” var så glamorøst som ungjente påstår, men den gang ei. Likevel er akkurat nå, som vanlig, et fint lite øyeblikk. Som alltid på en søndagmorgen, kaffe, frokost, pysj og det gule gamle teppet. Det har blitt en vane dette her, skrive på ukas siste morgen, om alle de fine små øyeblikkene som uka inneholdt.

Nå skal det sies da, at uka som gikk kanskje var en av de minst begivenhetsrike så langt i år…Jeg har vært hjemme, knapt nok på matbutikken lissom. Gubben har vært på jobb, og podene har alle sin første ferieuke, så de har snudd døgnet. Eller, to av dem har det, den minste er en sånn tidlig i seng type, og står opp omtrent i det jeg er ferdig med frokost. Likevel er det tid med podene som har stått for de aller fleste av ukas fine øyeblikk.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Mandag ble jeg bedt med på tur av minstepoden. Han hadde nemlig vært med kjæresten og badet et sted i bygda dagen før, og der hadde jeg aldri vært før. Poden ba meg derfor med på sightseeing i Aurskog-Hølands dype skoger. Vi kjørte til Mangen kapell først. En bitteliten rødmalt kirke sånn ca midt i skogen. Vi gikk og rusla rundt der, så på gamle graver, grubla på kjente etternavn, og snakket om de vi har kjær, men som ikke finnes blant oss lengre. Sånt fint lite øyeblikk med fin prat og rom for ettertanke.

Så gikk vi ned til badeplassen. Der satt vi helt alene, tydelig at de fleste bader på de mer populære badestedene. Nå skinte ikke sola fra skyfri himmel eller da, men det var 25 grader og vel så det, så vi la på svøm i herlig vann! Etter badet ble vi sittende på en diger trerot nære vannkanten, pakket inn i tjukke håndklær som har tørket i sola på snora, og lukter av sånn sommerfrisk tøymykner. Sånn satt vi lenge, gravde føttene ned i sanda, drakk kaffe fra termos, skravla, og lette etter flate stener for å sette ny personlig rekord i fiskesprett. Tenk å ha sånne poder, som gjerne vil ha tid med en mamma, bare for å skravle, le, og bade. Heldige meg! Fint øyeblikk.

Neste dag hadde jeg kjeda meg hele morran og formiddagen, så da mellomste poden landet i sofaen etter å ha våknet sånn ca midt på dagen, gg hadde tredd et rosa pjusktete hårbånd rundt panna for å få krøllene vekk fra fjeset, da så jeg mitt snitt til en sånn “mor og datter greie, med sønnen. De ville krøllene er både en forbannelse og en velsignelse…jentene synes det er fint, poden synes de er i veien, og jeg synes de er gøyale.

Poden ble med på mor og datter tid han, for han “hadde ikke noe bedre å gjøre” akkurat da… Så jeg fant frem rettetanga fra den tiden (en million år siden) jeg hadde langt hår, og tredde poden ned i en stol foran speilet. Så drakk vi kaffe, og skravla mens jeg rettet ut krøllene hans, og når vi var ferdig lo vi så tårene rant! “Dæven å kjekk jeg blei nå a!!!” smalt det var den kanskje minst ydmyke av gutta! “En sånn sein 90-talls Bon Jovi lissom!!!” Også lagde han det der “dra til-trynet” sitt sånn at jeg fikk tatt bilde for å sende pappsen og morfar. Veldig gøyalt øyeblikk!

Minsten har brukt noen feriedager til å pusse opp rommet sitt. Han har malt tak og vegger, lagt helt nytt gulv, og handlet inn litt nye møbler. Fint med sånn unge tømrerspirer som kan øve seg litt i yrket selv når det er sommerferie fra læretia. En dag midt i oppussinga hadde han en avtale hele dagen, og rommet var bare noen timer unna å være ferdig. Da gikk eldstepoden til verks. Menslillebror bar borte listet han ferdig langs gulvet, og skrudde sammen et par av hyllene han hadde kjøpt. I tillegg stakk vi bort på butikken, for storebror vill spandere noe stæsj til det nye rommet. Litt pynteting, nye hodeputer til senga, fine bilder til veggen, og da minste kom hjem på kvelden var det klart til å flytte inn. Så glad lillebror, og så velfortjent. Herlig øyeblikk.

Regnværskveld. Kjedelig, for selv om jeg liker kvelder hvor det er helt innafor å sitte inne og bare høre på regnet uten å løfte en finger, kan mange slike kvelder på rad bli litt kjedelig. Så vi satte oss i bilen, gubben og jeg, og kjørte fire og en halv mil for en milkshake og en frappe. Verdt det! Det er så koselig å kjøre over skauen til ei annen bygd når det regner mot bilruta, og det jaller gammal pop fra stereoen. Da trenger man liksom ikke mer enn hverandre. Prater god. Stillheten i tospann er god. Bremse ned for en elg, to rådyr, og ei dame i regnfrakk med regnbuefarger. Drikke laktose med sukker hele veien hjem, også kan man liksom sitte i sofaen resten av kvelden med god samvittighet, for man har jo tross alt vært ute en tur. Herlig øyeblikk.

Og sånn gikk uka. Fryktelig mange netter på rad uten av søvnen kom på overnattingsbesøk. Slitne og trøtte dager, med vonde skuldre, stiv nakke, og litt sånn surmuling fordi man blir så sliten av å ikke sove og av å kjenne hjertet løpe maraton. Men…det er ferie, og dagene KAN faktisk brukes inne i måsahuset, til omtrent ikkeno, og det hjelper. Jeg har hatt en venninne på kaffebesøk, og planlegger lunsjdate med en tidligere elev neste uke. Det gledes. Jeg stekte medisterkaker, og prøvesmakte den som så ut som et hjerte mens jeg smilte for meg selv. Jeg har, da jeg endelig duppet av på morrakvisten etter våkennatt, drømt så levende om morfar at jeg kunne kjenne både lukten av han, og følelsen av skjegget på kinnet etter klemmen da jeg våknet. Så nært at tilogmed grein en skvett. Jeg har meldt meg på ungdomsskole-reunion i September, og vet ikke helt om jeg gruer eller gleder meg… Alt dette, i en litt regntung, søvnløs, men fin uke.

Håper uka som gikk brakte deg øyeblikk som fikk deg til å smile, og at uka som kommer gjør det samme. Vær snill med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.